2 Mosebok 14:3
Så vil farao si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
Så vil farao si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
For Farao vil si om israelittene: De har gått seg bort i landet; ørkenen har stengt dem inne.
Da vil Farao si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har sperret dem inne.»
Farao kommer til å si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
For farao vil si om israelittene: 'De er forvirret i landet; ørkenen har fanget dem.'
For farao vil si om Israels barn: 'De er fanget i landet, ødemarken har stengt dem inne.'
For Farao vil si om Israels barn: De har kommet i klemme i landet, ørkenen har stengt dem inne.
For farao vil si om Israels barn: 'De er fanget i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
Farao vil si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
For farao vil si om Israels barn: De har gått seg vill i landet, ødemarken har stengt dem inne.
For farao vil si om Israels barn: De har blitt innelåst i landet, ørkenen har lukket dem inne.
For farao vil si om Israels barn: De har gått seg vill i landet, ødemarken har stengt dem inne.
For Farao vil si om Israels barn: 'De vandrer forvirret i landet, ørkenen har stengt for dem.'
Pharaoh will think of the Israelites, 'They are wandering aimlessly in the land; the wilderness has trapped them.'
Da vil farao si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet; ørkenen har lukket seg rundt dem.'
Thi Pharao skal sige om Israels Børn: De ere forvildede i Landet, Ørken haver indesluttet dem.
For Pharaoh will say of the children of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
For farao vil si om Israels barn: «De har gått seg bort i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
For Pharaoh will say of the children of Israel, They are trapped in the land, the wilderness has shut them in.
For Pharaoh will say of the children of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
Farao vil si om israelittene: 'De har gått seg fast i landet. Ørkenen har stengt dem inne.'
Farao vil si om Israels barn: «De har gått seg vill i landet, ødemarken har stengt dem inne.»
Farao vil da si om israelittene: «De vandrer rundt uten retning, de er fanget i ødemarken.»
And Pharaoh{H6547} will say{H559} of the children{H1121} of Israel,{H3478} They are entangled{H943} in the land,{H776} the wilderness{H4057} hath shut them in.{H5462}
For Pharaoh{H6547} will say{H559}{(H8804)} of the children{H1121} of Israel{H3478}, They are entangled{H943}{(H8737)} in the land{H776}, the wilderness{H4057} hath shut them in{H5462}{(H8804)}.
For Pharao will saye of the childern of Israel: they are tagled in the lod the wildernesse hath shott the in.
For Pharao shall saye of the children of Israel: They can not tell how to get out of the londe, the wyldernesse hath shut them in.
For Pharaoh will say of the children of Israel, They are tangled in the land: the wildernesse hath shut them in.
For Pharao wyll say of the chyldren of Israel: they are tangled in the lande, the wyldernesse hath shut them in.
For Pharaoh will say of the children of Israel, They [are] entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
Pharaoh will say of the children of Israel, 'They are entangled in the land. The wilderness has shut them in.'
And Pharaoh will say of the children of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
And Pharaoh will say of the children of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
And Pharaoh will say of the children of Israel, They are wandering without direction, they are shut in by the waste land.
Pharaoh will say of the children of Israel, 'They are entangled in the land. The wilderness has shut them in.'
Pharaoh will think regarding the Israelites,‘They are wandering around confused in the land– the desert has closed in on them.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og Herren talte til Moses og sa:
2 Snakk til Israels barn, og be dem vende om og slå leir foran Pi-Hakirot, mellom Migdol og havet, rett overfor Ba'al-Sefon. Der skal dere slå leir ved havet.
8 Og Herren gjorde hjertet til farao, kongen av Egypt, hardt, så han satte etter Israels barn, mens de dro ut med løftet hånd.
9 Egypterne forfulgte dem med alle faraos vogner, hestene, rytterne og hele hæren hans, og overtok dem der de hadde slått leir ved havet, ved Pi-Hakirot, rett overfor Ba'al-Sefon.
10 Da farao nærmet seg, så Israels barn opp og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.
11 Og de sa til Moses: 'Var det ikke graver i Egypten, siden du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?
12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne, for det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen'?'
13 Men Moses sa til folket: 'Frykt ikke, stå fast og se Herrens frelse, som han vil gi dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem igjen.
4 Og jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, så han forfølger dem, og jeg vil bli æret gjennom farao og hele hans hær, og egypterne skal vite at jeg er Herren. Og Israels barn gjorde slik.
5 Da kongen i Egypt fikk høre at folket hadde rømt, ble både han og hans tjenere forarget på folket, og de sa: 'Hva er det vi har gjort? Hvorfor har vi latt Israel gå fra vår tjeneste?'.
6 Så spente han for vognen sin og tok sitt folk med seg.
15 Da sa Herren til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
16 Løft staven din, strekk ut hånden over havet og del det, slik at Israels barn kan gå tørrskodd gjennom havet.
17 Og jeg, se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem. Og jeg vil bli æret gjennom farao og hele hans hær, hans vogner og ryttere.
18 Og egypterne skal vite at jeg er Herren, når jeg blir æret gjennom farao, hans vogner og rytterne hans.'
21 Moses strakte da ut hånden over havet, og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake ved hjelp av en sterk østenvind hele natten, slik at havet ble tørt land. Vannet delte seg,
22 og Israels barn gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, med vannet som en mur på høyre og venstre side.
23 Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem inn i midten av havet med alle faraos hester, vognene og rytterne.
24 Ved morgenvaktens tid så Herren mot egypternes leir fra ild- og skysøylen, og han skapte kaos i egypternes leir.
25 Han fjernet vognhjulene deres, så de slet med å kjøre, og egypterne sa: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'
26 Da sa Herren til Moses: 'Strekk ut hånden mot havet, så vannet vender tilbake over egypterne, deres vogner og ryttere.'
17 Da Farao sendte folket bort, ledet Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: 'For at folket ikke skal angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.'
18 Og Gud førte folket rundt veien mot Rødehavets ørken, og Israels barn dro opp fra Egypt land i felttogformasjon.
29 Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet, mens vannet stod som en mur på høyre og venstre side.
30 Således frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på stranden.
31 Og Israel så den store kraften som Herren hadde vist mot egypterne, og folket fryktet Herren. De trodde på Herren og på hans tjener Moses.
13 Men Moses sa til Herren: "Egypterne vil høre om det! For du førte dette folket opp fra deres midte med din makt, og de vil si det til landets innbyggere.
14 De har hørt at du, Herren, er blant dette folket, at du, Herre, blir sett ansikt til ansikt, og din sky står over dem. Og i en skystøtte går du foran dem om dagen og i en ildstøtte om natten.
9 Nå har israelittenes rop nådd meg, og jeg har også sett undertrykkelsen de lider under egypterne.
10 Så gå nå! Jeg sender deg til farao, så du kan føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.»
10 og Moses og Aron gjorde alle disse undrene for farao, og Herren herdet faraos hjerte, og han sendte ikke Israels barn ut av sitt land.
3 Men jeg vil forherde faraos hjerte, og jeg vil mange doble tegnene og undrene mine i Egypt.
4 Farao vil ikke høre, så jeg vil legge hånden min på Egypt og føre hærfolkene mine, mitt folk, israelittene, ut av Egypt gjennom stor straff.
5 Da skal egypterne skjønne at jeg er Herren, når jeg retter hånden mot Egypt og fører israelittene ut fra deres midte."
19 For Faraos hest og hans vogner og ryttere gikk ned i havet, og Jehova lot havets vann strømme tilbake over dem, mens Israels sønner gikk på tørre land midt i havet.
11 'Gå inn, tal til Farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av landet sitt.'
20 Men Herren herdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn dra.
7 Derfra dro de fra Etam, snudde tilbake til Pi-Hahirot, som ligger foran Baal-Sefon, og slo leir foran Migdol.
8 De dro fra Pi-Hahirot, dro gjennom havets midte til ørkenen, og reiste i tre dager i Etams ørken, og slo leir i Mara.
40 Men dere, vend om og dra mot ørkenen, veien mot Rødehavet.
13 Og Herren talte til Moses og til Aron, og påla dem å føre Israels barn ut av Egypt, både for dem og for Farao, kongen av Egypt.
20 Jeg vil rekke ut min hånd og slå Egypt med alle mine under, som jeg vil gjøre midt i landet. Etter det vil han slippe dere.»
18 De vil høre på deg. Så skal du og Israels eldste gå til kongen i Egypt og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss derfor få gå en tre dagers reise ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud.
3 Faraos styrke skal bli til skamme for dere, Og tilliten til Egypts skygge blir forvirring.
4 Faraos vogner og hær har han kastet i havet, de beste av hans offiserer har sunket i Rødehavet.
14 Og Herren sa til Moses: "Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket dra.
35 Og Faraos hjerte var hardt, og han ville ikke slippe Israels barn, slik som Herren hadde sagt gjennom Moses.
3 Da sa de: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss be deg om å få reise tre dagsreiser inn i ørkenen, så vi kan ofre til Herren vår Gud, ellers kan Han ramme oss med pest eller sverd.»
13 Egypterne tvang Israels barn til hardt arbeid,