2 Mosebok 4:10
Så sa Moses til Herren: 'Å, Herre, jeg er ikke en mann av ord, verken i går eller i forgårs eller siden du talte til din tjener, for jeg har tungt for å tale og er tung i tungen.'
Så sa Moses til Herren: 'Å, Herre, jeg er ikke en mann av ord, verken i går eller i forgårs eller siden du talte til din tjener, for jeg har tungt for å tale og er tung i tungen.'
Da sa Moses til Herren: Å, min Herre! Jeg har aldri vært veltalende, verken før eller siden du talte til din tjener; jeg er treg i tale og tung i tungen.
Da sa Moses til Herren: «Å, Herre, jeg har aldri vært noen ordets mann, verken i går, i forgårs eller siden du talte til din tjener. For jeg er tung i munn og tung i tunge.»
Moses sa til Herren: Å, Herre, jeg er ikke noen ordets mann, verken i går eller i forgårs eller siden du har talt til din tjener. For jeg er treg i tale og tung på tungen.
Moses sa til Herren: 'Å, Herre, jeg har aldri vært veltalende, verken før eller nå som du har talt til din tjener. Jeg har problemer med å tale.'
Da sa Moses til Herren: Å, Herre, jeg er ikke veltalende, verken før eller siden Du talte til din tjener; for jeg er treig til å tale og treig til å uttale ord.
Og Moses sa til Herren: Jeg ber deg, Herre, jeg er ikke en god taler, hverken før eller nå som du har talt til din tjener; for jeg har vansker med ordene.
Moses sa til Herren: Å, Herre! Jeg har aldri vært en veltalende mann, ikke før og heller ikke etter at du talte til meg, for jeg er tung i tale og tunge.
Moses sa til Herren: "Men, Herre, jeg er ikke en veltalende mann, verken før eller nå, etter at du begynte å tale med din tjener. Jeg er tung i munnen og tung i tungen."
Moses sa til Herren: "Å, Herre, jeg har aldri vært veltalende, verken før eller siden du talte til din tjener, for jeg er tung i tale og tung i tunge."
Moses sa til Herren: «Herre, jeg er ikke veltalende – verken før nå eller etter at du har talt til din tjener. Jeg snakker sakte og har en tung tunge.»
Moses sa til Herren: "Å, Herre, jeg har aldri vært veltalende, verken før eller siden du talte til din tjener, for jeg er tung i tale og tung i tunge."
Men Moses sa til Herren: «Å, Herre, jeg er ikke noen veltalende mann, hverken i går eller i forgårs eller siden du har talt til din tjener, for jeg har tung tunge og treg munn.»
Moses said to the LORD, 'Pardon me, Lord, but I am not eloquent—neither in the past nor since you have spoken to your servant. I am slow of speech and tongue.'
Moses sa til Herren: 'Men Herre, jeg er ikke en mann med mange ord, verken før eller etter at du talte til din tjener. For jeg er tung i munnen og tung i tungen.'
Og Mose sagde til Herren: (Hør) mig, Herre! jeg haver ikke hidtildags været en veltalende Mand, ei heller siden du talede til din Tjener; thi jeg haver et svart Maal og en svar Tunge.
And Moses said unto the LORD, O my Lord, I am not eloquent, neither heretofore, nor since thou hast spoken unto thy servant: but I am slow of speech, and of a slow tongue.
Men Moses sa til Herren: Å, Herre, jeg er ikke veltalende, verken før eller nå siden du har talt til din tjener, for jeg er treig til å snakke og har en tung tunge.
And Moses said to the LORD, O my Lord, I am not eloquent, neither before, nor since you have spoken to your servant, but I am slow of speech and of a slow tongue.
And Moses said unto the LORD, O my Lord, I am not eloquent, neither heretofore, nor since thou hast spoken unto thy servant: but I am slow of speech, and of a slow tongue.
Moses sa til Jahve: "Å, Herre, jeg er ikke veltalende, verken før eller etter at du har talt til din tjener; for jeg er tung i tale og tung i tunge."
Moses sa til Herren: Å, Herre, jeg er ikke veltalende, verken før eller etter at du talte til din tjener, for jeg er tung i tale og treig i tunge.
Og Moses sa til Herren: Å Herren, jeg er ikke en man med ord; jeg har aldri vært det, og er det heller ikke nå, selv etter det du har sagt til din tjener: for jeg har vanskelig for å tale, og jeg er treig med tungen.
And Moses{H4872} said{H559} unto Jehovah,{H136} Oh,{H994} Lord,{H136} I{H376} am not eloquent,{H1697} neither heretofore,{H8032} nor since{H227} thou hast spoken{H1696} unto thy servant;{H5650} for I am slow{H3515} of speech,{H6310} and of a slow{H3515} tongue.{H3956}
And Moses{H4872} said{H559}{(H8799)} unto the LORD{H3068}, O{H994} my Lord{H136}, I{H376} am not eloquent{H1697}, neither heretofore{H8032}{H8543}, nor since{H227} thou hast spoken{H1696}{(H8763)} unto thy servant{H5650}: but I am slow{H3515} of speech{H6310}, and of a slow{H3515} tongue{H3956}.
And Moses sayde vnto the Lorde: oh my Lorde. I am not eloquet, no not in tymes past and namely sence thou hast spoken vnto thy seruaunte: but I am slowe mouthed and slowe tongued.
But Moses sayde vnto the LORDE: Oh my LORDE, I am a man yt is not eloquet, from yesterdaye & yeryesterdaye, & sence the tyme yt thou hast spoken vnto thy seruaunt: for I haue a slowe speach, & a slowe tunge.
But Moses said vnto the Lorde, Oh my Lorde, I am not eloquent, neither at any time haue bene, nor yet since thou hast spoken vnto thy seruant: but I am slowe of speach & slowe of tongue.
Moyses sayd vnto the Lorde: Oh my Lord, I am neither yesterday nor yer yesterday a man eloquet, neither sence thou hast spoken vnto thy seruaunt: but I am slowe mouthed, & slowe tounged.
¶ And Moses said unto the LORD, O my Lord, I [am] not eloquent, neither heretofore, nor since thou hast spoken unto thy servant: but I [am] slow of speech, and of a slow tongue.
Moses said to Yahweh, "Oh, Lord, I am not eloquent, neither before now, nor since you have spoken to your servant; for I am slow of speech, and of a slow tongue."
And Moses said unto Jehovah, Oh, Lord, I am not eloquent, neither heretofore, nor since thou hast spoken unto thy servant; for I am slow of speech, and of a slow tongue.
And Moses said unto Jehovah, Oh, Lord, I am not eloquent, neither heretofore, nor since thou hast spoken unto thy servant; for I am slow of speech, and of a slow tongue.
And Moses said to the Lord, O Lord, I am not a man of words; I have never been so, and am not now, even after what you have said to your servant: for talking is hard for me, and I am slow of tongue.
Moses said to Yahweh, "O Lord, I am not eloquent, neither before now, nor since you have spoken to your servant; for I am slow of speech, and of a slow tongue."
Then Moses said to the LORD,“O my Lord, I am not an eloquent man, neither in the past nor since you have spoken to your servant, for I am slow of speech and slow of tongue.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Og det skjedde den dagen da Herren talte til Moses i Egypt,
29 at Herren talte til ham og sa: 'Jeg er Herren, tal til Farao, kongen av Egypt, alt det jeg taler til deg.'
30 Og Moses sa for Herren: 'Se, jeg har uomskårne lepper, hvordan skulle da Farao høre meg?'
11 Da sa Herren til ham: 'Hvem har gitt mennesket munn, eller hvem gjør noen stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?
12 Gå derfor nå, og jeg skal være med din munn, og lære deg hva du skal si.'
13 Men han sa: 'Å, Herre, send hvem du vil sende.'
14 Da ble Herrens vrede opptent mot Moses, og Han sa: 'Har du ikke Aaron, levitten, din bror? Jeg vet at han kan tale godt. Og se, han kommer for å møte deg; når han ser deg, blir han glad i sitt hjerte.
15 Du skal tale til ham og legge ordene i hans munn, og jeg skal være med din munn og med hans munn, og lære dere hva dere skal gjøre.
16 Han skal tale for deg til folket, og det skal skje, han skal være din munn, og du skal være som Gud for ham.
12 Og Moses talte for Herren og sa: 'Se, Israels barn har ikke hørt på meg, hvordan skulle da Farao høre meg, jeg som har uomskårne lepper?'
1 Og Moses svarte og sa: 'Men om de ikke tror meg og ikke hører på min stemme, og sier: Herren har ikke vist seg for deg?'
2 Da sa Herren til ham: 'Hva er det du har i hånden?' Og han sa: 'En stav.'
10 Så gå nå! Jeg sender deg til farao, så du kan føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.»
11 Men Moses sa til Gud: «Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?»
9 Og Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses, fordi de var motløse, og på grunn av det harde arbeidet.
10 Og Herren talte til Moses og sa:
6 Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, jeg kan ikke tale, for jeg er bare en ung mann.
7 Men Herren sa til meg: Si ikke: Jeg er en ung mann, for du skal gå til alle som jeg sender deg til, og tale alt det jeg befaler deg.
15 Moses sa til Herren:
13 Men Moses sa til Herren: "Egypterne vil høre om det! For du førte dette folket opp fra deres midte med din makt, og de vil si det til landets innbyggere.
2 Og Gud talte til Moses og sa til ham: 'Jeg er Herren.
11 Moses sa til Herren: 'Hvorfor har du gjort vondt mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du har lagt hele byrden av dette folket på meg?
7 Slik er det ikke med min tjener Moses; i hele mitt hus er han trofast.
8 Ansikt til ansikt taler jeg med ham, klart og tydelig, ikke i gåter; han får se Herrens skikkelse. Hvordan torde dere da å tale imot min tjener, mot Moses?»
12 Moses sa til Herren: 'Se, du sier til meg: Fører dette folket opp. Men du har ikke fortalt meg hvem du vil sende med meg. Likevel sier du: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.'
1 Og Herren talte til Moses og sa:
4 Da Herren så at han vendte seg bort for å se, ropte Gud til ham fra midt i busken og sa: «Moses, Moses,» og han svarte: «Her er jeg.»
1 Og Herren talte til Moses og sa:
4 Og Moses ropte til Jehova og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart steiner de meg.'
23 Herren sa til Moses: 'Er Herrens hånd blitt kort? Nå skal du se om mitt ord kommer til å skje eller ikke.'
1 Og Herren sa til Moses: "Se, jeg har gjort deg som en gud for farao, og Aron, din bror, skal være din profet.
22 Så vendte Moses seg igjen til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
23 For siden jeg kom til farao for å tale i ditt navn, har han gjort ondt mot dette folket, og du har ikke utfriet ditt folk i det hele tatt.»
11 Men Moses ba Herren sin Gud om nåde og sa: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du med stor kraft og mektig hånd førte ut av Egypt?
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
1 Og Herren talte til Moses og sa:
3 Moses og Aron gikk derfor inn til farao og sa til ham: «Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
9 Herren sa videre til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
7 Og Herren talte til Moses og sa:
10 Herren talte til Moses og sa:
8 Og Herren talte til Moses og Aron og sa,
1 Og Herren talte til Moses og sa:
1 Og Herren sa til Moses: «Gå inn til farao, for jeg har gjort hans hjerte hardt, og hjertene til hans tjenere, slik at jeg kan sette mine tegn blant dem.
1 Og Herren talte til Moses og sa,
16 Og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen; men se, du har ikke hørt hittil.
20 Og Herren sa til Moses: «Stå opp tidlig om morgenen og still deg foran farao når han går ned til elven, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
9 Herren sa til Moses: «Se, jeg kommer til deg i en tykk sky, slik at folket kan høre når jeg taler med deg, og også tro på deg for alltid.» Og Moses rapporterte folkets ord til Herren.
1 Og Herren talte til Moses og sa:
44 Herren talte til Moses og sa:
31 Da Moses så dette, undret han seg over synet; og da han kom nærmere for å se, kom Herrens røst til ham: