2 Mosebok 4:22
Og du skal si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn.
Og du skal si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn.
Og du skal si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Da skal du si til Farao: Så sier Herren: Min førstefødte sønn er Israel.
Og du skal si til Farao: Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn.
Da skal du si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.'
Og du skal si til Farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Og du skal si til Farao: Slik sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Slik skal du si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Da skal du si til Farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Du skal si til farao: Så sier Herren: 'Israel er min sønn, min førstefødte.
Du skal si til Farao: ‘Slik sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.’
Du skal si til farao: Så sier Herren: 'Israel er min sønn, min førstefødte.
Du skal si til Farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Then you shall say to Pharaoh, 'This is what the LORD says: Israel is my firstborn son,
Du skal si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.'
Og du skal sige til Pharao: Saa siger Herren: Israel er min Søn, min Førstefødte.
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith the LORD, Israel is my son, even my firstborn:
Og du skal si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
And you shall say to Pharaoh, Thus says the LORD, Israel is my son, even my firstborn.
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith the LORD, Israel is my son, even my firstborn:
Du skal si til Farao: 'Så sier Jahve: Israel er min sønn, min førstefødte,
Da skal du si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Og du skal si til Farao: Herren sier, Israel er den førstefødte av mine sønner:
And thou shalt say{H559} unto Pharaoh,{H6547} Thus saith{H559} Jehovah,{H3068} Israel{H3478} is my son,{H1121} my first-born:{H1060}
And thou shalt say{H559}{(H8804)} unto Pharaoh{H6547}, Thus saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068}, Israel{H3478} is my son{H1121}, even my firstborn{H1060}:
And tell Pharao, thus sayth the Lorde: Israel is mine eldest sonne,
And thou shalt saie vnto Pharao: Thus sayeth ye LORDE: Israel is my first borne sonne,
Then thou shalt say to Pharaoh, Thus saith the Lorde, Israel is my sonne, euen my first borne.
And thou shalt saye vnto Pharao: Thus sayeth the Lorde, Israel is my sonne euen my first borne sonne.
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith the LORD, Israel [is] my son, [even] my firstborn:
You shall tell Pharaoh, 'Thus says Yahweh, Israel is my son, my firstborn,
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith Jehovah, Israel is my son, my first-born:
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith Jehovah, Israel is my son, my first-born:
And you are to say to Pharaoh, The Lord says, Israel is the first of my sons:
You shall tell Pharaoh, 'Thus says Yahweh, Israel is my son, my firstborn,
You must say to Pharaoh,‘This is what the LORD has said,“Israel is my son, my firstborn,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Og jeg sier til deg: La min sønn gå, så han kan tjene meg. Men hvis du nekter å la ham gå, så se, da vil jeg drepe din førstefødte sønn.'
1 Da Israel var ung, elsket jeg ham, og ut fra Egypt kalte jeg min Sønn.
14 Når din sønn senere spør deg: 'Hva betyr dette?' skal du svare ham: 'Med sterk hånd førte Herren oss ut fra Egypt, fra slavehuset.
15 Da Farao var uvillig til å la oss gå, slo Herren ihjel alle førstefødte i Egypt, både menneskers førstefødte og dyrenes førstefødte. Derfor ofrer jeg til Herren alle hanner som åpner mors liv, men alle førstefødte av mine sønner løser jeg.'
1 Og Herren sa til Moses: «Gå inn til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
8 Du skal da fortelle din sønn på den dagen: 'Dette er på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.'
10 Så gå nå! Jeg sender deg til farao, så du kan føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.»
1 Og Herren sa til Moses: «Gå inn til farao, for jeg har gjort hans hjerte hardt, og hjertene til hans tjenere, slik at jeg kan sette mine tegn blant dem.
2 Og slik at du kan fortelle i ørene til din sønn og din sønnesønn hva jeg har gjort i Egypt, og mine tegn som jeg har gjort blant dem, og dere skal vite at jeg er Herren.»
3 Moses og Aron gikk derfor inn til farao og sa til ham: «Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
1 Og Herren sa til Moses: 'Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
1 Og Herren talte til Moses og sa,
2 'Innvie for meg alle førstefødte som åpner mors liv blant Israels barn, både av mennesker og dyr; de er mine.'
13 For alle førstefødte er mine. Den dagen jeg slo alle førstefødte i Egypts land, helliget jeg alle førstefødte i Israel for meg, både mennesker og dyr; mine er de. Jeg er Herren.»
14 Og Herren talte til Moses i Sinai-ørkenen og sa:
21 Da skal du si til dine barn: Vi var faraos treller i Egypt, men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd.
20 Og Herren sa til Moses: «Stå opp tidlig om morgenen og still deg foran farao når han går ned til elven, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
21 Og Herren sa til Moses: 'Når du går tilbake til Egypt, se til at du gjør alle de under som jeg har gitt deg makt til å utføre foran farao. Men jeg skal forherde hans hjerte, så han ikke lar folket gå.'
55 For Israels barn er mine tjenere, som jeg førte ut av Egyptens land; jeg er Herren deres Gud."
13 Og Herren sa til Moses: 'Stå opp tidlig om morgenen og still deg foran Farao, og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
16 For de er gitt fullstendig til meg blant Israels barn i stedet for den som åpner morslivet som den førstefødte blant Israels barn, har jeg tatt dem til meg.
17 For meg tilhører alle førstefødte blant Israels barn, både mennesker og dyr, den dag jeg slo alle førstefødte i Egyptens land, helliget jeg dem til meg.
11 'Gå inn, tal til Farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av landet sitt.'
4 Farao vil ikke høre, så jeg vil legge hånden min på Egypt og føre hærfolkene mine, mitt folk, israelittene, ut av Egypt gjennom stor straff.
5 Da skal egypterne skjønne at jeg er Herren, når jeg retter hånden mot Egypt og fører israelittene ut fra deres midte."
16 Og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen; men se, du har ikke hørt hittil.
13 Og Herren talte til Moses og til Aron, og påla dem å føre Israels barn ut av Egypt, både for dem og for Farao, kongen av Egypt.
1 Og Herren talte til Moses og Aron i Egyptens land og sa:
1 Hør dette ordet som Herren har talt om dere, Israels barn, om hele familien jeg førte opp fra landet Egypt, og sa:
2 Du skal tale alt jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til farao, så han vil la israelittene dra ut av landet sitt.
3 Så vil farao si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
4 Og jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, så han forfølger dem, og jeg vil bli æret gjennom farao og hele hans hær, og egypterne skal vite at jeg er Herren. Og Israels barn gjorde slik.
29 at Herren talte til ham og sa: 'Jeg er Herren, tal til Farao, kongen av Egypt, alt det jeg taler til deg.'
4 Og Moses sa: 'Slik sier Herren: Ved midnatt vil jeg gå ut midt i Egypt,
2 Tal til Israels barn og si til dem: Jeg er Herren deres Gud.
24 Farao kalte på Moses og sa: «Gå, tjen Herren. Bare småfeet og storfeet skal holdes tilbake. La også deres små barn gå med dere.»
6 Dere skal være et kongerike av prester for meg, et hellig folk. Dette er ordene du skal tale til Israels barn.»
1 Deretter gikk Moses og Aron inn til farao og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan feire en høytid for meg i ørkenen.»
2 Men farao sa: «Hvem er Herren, som jeg skulle lytte til og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil heller ikke la Israel dra.»
29 Din førstegrøde og dine safter skal du ikke nøle med å gi; din førstefødte sønn skal du gi til Meg.
19 Og jeg har sagt: Hvordan skal jeg sette deg blant sønnene og gi deg et ønskelig land, den vakreste arv blant folkeslagene? Og jeg sa: 'Min far,' skal dere rope til meg, og dere skal ikke vende dere bort fra meg.
4 som jeg befalte deres fedre på den dagen jeg førte dem ut av Egyptens land, ut av jernovnen, og sa: Hør på min røst og gjør alt det jeg befaler dere, så skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud,
29 Ved midnatt slo Herren hver førstefødt i Egyptens land fra farao som satt på sin trone til den førstefødte av den fangen som satt i fengselet, og alle førstefødte av dyrene.
12 For om natten skal jeg gå gjennom Egyptens land og slå ihjel alle førstefødte i landet, både mennesker og dyr, og over Egyptens guder skal jeg holde dom. Jeg er Herren.
17 men du opphøyer deg fortsatt mot mitt folk, og vil ikke slippe dem.
18 Og han sa til Israels folk: «Dette sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel opp fra Egypt, og jeg reddet dere fra egypterne og fra alle folkene som undertrykte dere.
8 Og Herren gjorde hjertet til farao, kongen av Egypt, hardt, så han satte etter Israels barn, mens de dro ut med løftet hånd.
1 Og Herren sa til Moses: 'Nå skal du se hva jeg gjør med Farao, for med sterk hånd skal han la dem dra, ja, med sterk hånd skal han jage dem ut av landet sitt.'
42 Og Moses telte, som Herren hadde befalt ham, alle førstefødte blant Israels barn.