Esekiel 11:13
Og det skjedde under min profeti, at Pelatja, sønn av Benaja, døde, og jeg falt ned på mitt ansikt og ropte med høy røst og sa: 'Å, Herre Gud, vil du virkelig gjøre ende på den rest av Israel?'
Og det skjedde under min profeti, at Pelatja, sønn av Benaja, døde, og jeg falt ned på mitt ansikt og ropte med høy røst og sa: 'Å, Herre Gud, vil du virkelig gjøre ende på den rest av Israel?'
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Da falt jeg ned på ansiktet, ropte med høy røst og sa: Å, Herren Gud! Vil du gjøre helt slutt på den rest som er igjen av Israel?
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden og ropte med høy røst: Å, Herre Gud! Vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: Å, Herren Gud, vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
Mens jeg profeterte, falt Pelatja, sønn av Benaja, død om. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot bakken og ropte høyt: «Å, Herre Gud, vil du virkelig utrydde hele resten av Israel?'''
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaia. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: Å, Herre Gud! Vil du gjøre slutt på resten av Israel?
Og det skjedde, da jeg profeterte, at Pelatiah, sønn av Benaiah, døde. Da falt jeg ned på ansiktet mitt og ropte med høy røst og sa: «Å, Herre Gud! Vil du gjøre en fullstendig undergang av resten av Israel?»
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Jeg falt ned på ansiktet og ropte med høy røst: 'Å, Herre Gud, vil du fullstendig utslette det gjenværende av Israel?'
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg på ansiktet og ropte høyt: 'Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utrydde resten av Israel?'
Og det skjedde, da jeg profeterte, at Pelatja, sønn av Benaja, døde. Da falt jeg ned på ansiktet mitt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utslette resten av Israel?»
Og det skjedde at da jeg profeterte, døde Pelatiah, Benaiahs sønn. Da falt jeg på mitt ansikt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utrydde Israels rest?»
Og det skjedde, da jeg profeterte, at Pelatja, sønn av Benaja, døde. Da falt jeg ned på ansiktet mitt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utslette resten av Israel?»
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du utslette hele Israels rest?»
Now it came to pass, while I was prophesying, that Pelatiah son of Benaiah died. Then I fell face down and cried out with a loud voice, saying, 'Alas, Lord God! Will You completely destroy the remnant of Israel?'
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg på mitt ansikt og ropte med høy røst: 'Å, Herre Gud! Vil du gjøre en ende på hele resten av Israel?'
Og det skede, der jeg spaaede, da døde Pelatja, Benajas Søn; og jeg faldt paa mit Ansigt og raabte med høi Røst og sagde: Ak, Herre Herre! vil du aldeles gjøre en Ende med det Overblevne af Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord GOD! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
Mens jeg profeterte, da døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy stemme: Å Herre Gud! Vil du gjøre ende på hele restene av Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then I fell down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord GOD! will you make a complete end of the remnant of Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord GOD! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
Det skjedde, mens jeg profeterte, at Pelatja, sønn av Benaja, døde. Da kastet jeg meg ned på ansiktet, ropte med høy røst og sa: Å, Herre Gud, vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på ansiktet mitt og ropte med høy røst: Å Herre Gud, vil du gjøre ende på resten av Israel?
Mens jeg sa disse tingene, kom døden til Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på ansiktet, ropte med høy stemme og sa: Å, Herre! Vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
And it came to pass, when I prophesied,{H5012} that Pelatiah{H6410} the son{H1121} of Benaiah{H1141} died.{H4191} Then fell I down{H5307} upon my face,{H6440} and cried{H2199} with a loud{H1419} voice,{H6963} and said,{H559} Ah{H162} Lord{H136} Jehovah!{H3069} wilt thou make{H6213} a full end{H3617} of the remnant{H7611} of Israel?{H3478}
And it came to pass, when I prophesied{H5012}{(H8736)}, that Pelatiah{H6410} the son{H1121} of Benaiah{H1141} died{H4191}{(H8804)}. Then fell I down{H5307}{(H8799)} upon my face{H6440}, and cried{H2199}{(H8799)} with a loud{H1419} voice{H6963}, and said{H559}{(H8799)}, Ah{H162} Lord{H136} GOD{H3069}! wilt thou make{H6213}{(H8802)} a full end{H3617} of the remnant{H7611} of Israel{H3478}?
Now when I preached, Pheltias the sonne of Banias dyed. Then fell I downe vpo my face, & cried with a loude voyce: O LORDE God, wilt thou then vterly destroye all the remnaunt in Israel?
And when I prophesied, Pelatiah the sonne of Benaiah dyed: then fell I downe vpon my face, and cryed with a loude voyce, and saide, Ah Lorde God, wilt thou then vtterly destroy all the remnant of Israel?
Nowe when I prophecied, Pheltiah the sonne of Banaiahu dyed: then fell I downe vpon my face, and cryed with a loude voyce, saying, Ah Lorde God, wylt thou then vtterly destroy all the remnaunt in Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord GOD! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
It happened, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down on my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord Yahweh! will you make a full end of the remnant of Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord Jehovah! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord Jehovah! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
Now while I was saying these things, death came to Pelatiah, the son of Benaiah. Then falling down on my face and crying out with a loud voice, I said, Ah, Lord! will you put an end to all the rest of Israel?
It happened, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down on my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord Yahweh! will you make a full end of the remnant of Israel?
Now, while I was prophesying, Pelatiah son of Benaiah died. Then I threw myself face down and cried out with a loud voice,“Alas, Sovereign LORD! You are completely wiping out the remnant of Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Og Herrens ord kom til meg, og sa,
8 Og det skjedde, mens de slo, og jeg - jeg var alene igjen, at jeg falt ned på mitt ansikt og ropte, og sa: 'Å, Herre Gud, skal Du ødelegge hele resten av Israel mens Du utøser Din vrede over Jerusalem?'
9 Og Han sa til meg: 'Synden til Israels hus og Juda er meget stor, og landet er fullt av blod, og byen er full av ondskap, for de har sagt: Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke.
11 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
1 Og en ånd løftet meg opp og førte meg til Østporten i Herrens hus, som vender mot øst, og se, ved inngangen til porten var det tjuefem menn. Jeg så blant dem Jaazanja, sønn av Azzur, og Pelatja, sønn av Benaja, folkets ledere.
11 Så sa han til meg: 'Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. Se, de sier: Vår ben er tørre, vårt håp er gått tapt, vi er avskåret fra alt.
1 Og det skjedde, i det ellevte året, den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg, og sa: Menneskesønn,
13 Da sa jeg: Å, Herre Gud, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og sult skal ikke komme til dere, for jeg gir dere sann fred på dette stedet.
1 Herrens ord kom til meg, og sa:
2 Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem og profetér mot de hellige stedene, profetér mot Israels land.
17 Og Herrens ord kom til meg og sa:
1 Og det kom et ord fra Herren til meg og sa,
15 Herrens ord kom til meg:
26 Og Herrens ord kom til meg og sa:
11 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
21 Og Herrens ord kom til meg og sa:
17 Og det skjedde i det tolvte året, på den femtende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og sa:
1 Det skjedde i det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, at et ord fra Herren kom til meg og sa:
15 Herrens ord kom til meg og sa:
20 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
12 Og dere skal vite at jeg er Herren, for dere har ikke fulgt mine lover, og dere har ikke handlet etter mine dommer, men etter dommene fra folkene omkring dere har dere handlet!'
8 Herrens ord kom til meg, og sa:
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
16 Og nå, hør et ord fra Jehova: Du sier, Ikke profetér mot Israel, og ikke tal noe imot Isaks hus,
8 Og Herrens ord kom til meg, og sa: 'Dette sier Herren:
16 Og det skjedde etter syv dager,
23 Og Herrens ord kom til meg, og det lyder:
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
1 Herrens hånd var over meg, og han førte meg ut i Herrens Ånd og satte meg midt i dalen, og den var full av ben.
20 Jeg sa til dem: Herrens ord kom til meg og sa:
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
4 Profeter derfor mot dem, profeter, menneskesønn.'
5 Og Herrens Ånd falt på meg, og Han sa til meg: 'Si: Så sier Herren: Riktig har dere sagt, Israels hus, og jeg kjenner deres ånds tanker.
16 Profetene i Israel som profeterer om Jerusalem, som ser fredsvisjon for henne, men det er ingen fred, sier Herren Gud.
21 Og det kom til å skje i det tolvte året, på den tiende måneden, den femte i måneden, av vår landflyktighet, at en som hadde unnsluppet fra Jerusalem, kom til meg og sa: Byen er blitt inntatt.
1 Hør det ordet jeg bringer til dere, en klagesang, Israels hus.
3 Synet jeg så var likt det jeg så da jeg kom for å ødelegge byen, og synene var som det jeg så ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.
11 Så sier Herren Gud: Slå med handen og stamp med foten, og si: Ve over alle de onde vederstyggelighetene til Israels hus, som faller ved sverd, sult og pest.
21 Derfor, så sier Herren om mennene fra Anatot som søker ditt liv og sier: Profeter ikke i Herrens navn, ellers vil du dø for vår hånd.
12 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
17 Si til dem disse ordene: Mine øyne strømmer dag og natt med tårer uten opphold, for med stort skade er min folkes datter blitt knust, med et meget alvorlig sår.
9 I forhold til profetene: Mitt hjerte er knust i mitt indre, alle mine bein skjelver. Jeg er som en mann full av vin, som en mann i en vinrus, på grunn av Herren og hans hellige ord.
1 Og det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg satt i mitt hus, og eldste av Juda satt foran meg, da falt Herrens, Jehovas, hånd på meg der.
7 Jeg profeterte som jeg hadde fått beskjed om, og mens jeg profeterte, hørtes det en lyd, og det var en rasling, og benene kom sammen, ben til ben.
23 Og Herrens ord kom til meg og sa:
16 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
10 Og jeg sier: 'Å, Herre Gud, du har helt glemt dette folket og Jerusalem, du sier, det er fred for dere, men et sverd har truffet dem til sjelen!'
27 Kongen sørger, og en prins kler seg i destrasjon, og folkets hender i landet er urolige; ifølge deres egne veier behandler jeg dem, og med deres egne dommer dømmer jeg dem, og de skal vite at jeg er Herren!'
11 og gå, gå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem og si: Så sier Herren Jehova, enten de hører eller gir seg over.'