1 Mosebok 34:23
Deres kveg, deres eiendom og alt deres buskap, blir det ikke vårt? La oss bare være enige med dem, så de kan bo hos oss.'
Deres kveg, deres eiendom og alt deres buskap, blir det ikke vårt? La oss bare være enige med dem, så de kan bo hos oss.'
Blir ikke buskapen deres, eiendelene deres og alle dyrene deres vårt? La oss bare samtykke til dette, så vil de bo hos oss.
«Da blir jo buskapen deres, eiendelene deres og alt feet deres vår. La oss bare samtykke til dem, så vil de bo hos oss.»
Vil ikke da deres buskap, deres eiendom og alt deres fe bli vårt? Bare la oss gå med på dem, så kan de bo hos oss.»
Vil ikke deres buskap, eiendommer og alt deres fe tilhøre oss? La oss bare gå med på deres betingelser og bli hos oss.»
Vil ikke deres buskap og deres eiendom og all deres dyr være våre? La oss bare samtykke med dem, så vil de bo med oss.
Skal ikke ikke deres storfe og eiendom og alle deres dyr bli våre? Bare la oss gå med på dem, så vil de bo med oss.
Deres buskap, eiendom og alle deres dyr vil de ikke bli våre? La oss bare gå med på dette, så vil de bo hos oss.
Deres buskap, eiendom og alt deres fe vil da være vårt. La oss bare samtykke til dette, så de blir hos oss."
Vil ikke deres buskap, eiendom og alt deres bli vårt? Bare la oss samtykke med dem, så vil de bo hos oss."
«Skal ikke deres storfe, deres eiendom og alle deres dyr da også bli våre? La oss bare oppnå enighet med dem, så vil de bo med oss.»
Vil ikke deres buskap, eiendom og alt deres bli vårt? Bare la oss samtykke med dem, så vil de bo hos oss."
'Deres buskap, eiendom og alle deres dyr er jo våre, bare la oss gå med på dette, så blir de boende blant oss.'
Won't their livestock, their property, and all their animals be ours? Only let us agree to them, and they will dwell with us."
Deres buskap, deres eiendeler og alle deres dyr, vil ikke alt dette bli vårt? La oss bare gå med på kravet deres, så kan de bosette seg hos oss.»
Deres Fæ og deres Gods og alle deres Bæster blive de ikke vore? ikkun at vi ere dem til Villie, da ville de boe hos os.
Shall not their cattle and their substance and every beast of theirs be ours? only let us consent unto them, and they will dwell with us.
Vil ikke deres buskap, eiendeler og alle deres dyr bli våre? La oss bare gå med på dem, så vil de bo hos oss."
Will not their livestock and their substance and every beast of theirs be ours? Only let us consent to them, and they will dwell with us.
Shall not their cattle and their substance and every beast of theirs be ours? only let us consent unto them, and they will dwell with us.
Vil ikke deres buskap og eiendeler og alle deres dyr bli våre? Bare la oss gå med på dette, så vil de bo hos oss."
«Vil ikke deres buskap og deres eiendom og alle deres dyr bli våre? La oss bare samtykke med dem, så vil de bo med oss.»
Vil ikke da deres buskap og eiendeler og alle deres dyr bli våre? La oss derfor slutte en avtale med dem, slik at de kan forbli blant oss.
Shall not their cattle{H4735} and their substance{H7075} and all their beasts{H929} be ours? only let us consent{H225} unto them, and they will dwell{H3427} with us.
Shall not their cattle{H4735} and their substance{H7075} and every beast{H929} of theirs be ours? only let us consent{H225}{(H8735)} unto them, and they will dwell{H3427}{(H8799)} with us.
Their goodes and their substance and all their catell are oures only let vs consente vnto them that they maye dwell with vs.
their catell and goodes, and all that they haue, shalbe ours, yf we consent vnto them, that they maye dwel with vs.
Shall not their flockes and their substance and all their cattell be ours? onely let vs consent herein vnto them, and they will dwell with vs.
Shall not their goodes and their substaunce, and all their cattell be ours? let vs only consent vnto them, and they will dwell with vs.
[Shall] not their cattle and their substance and every beast of theirs [be] ours? only let us consent unto them, and they will dwell with us.
Won't their cattle and their substance and all their animals be ours? Only let us give our consent to them, and they will dwell with us."
Shall not their cattle and their substance and all their beasts be ours? only let us consent unto them, and they will dwell with us.
Shall not their cattle and their substance and all their beasts be ours? only let us consent unto them, and they will dwell with us.
Then will not their cattle and their goods and all their beasts be ours? so let us come to an agreement with them so that they may go on living with us.
Won't their livestock and their possessions and all their animals be ours? Only let us give our consent to them, and they will dwell with us."
If we do so, won’t their livestock, their property, and all their animals become ours? So let’s consent to their demand, so they will live among us.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Og Hamor, og Sikem hans sønn, kom til porten i sin by og talte til mennene i byen,
21 Disse mennene er fredelige med oss, så la dem bo i landet og handle der, for se, landet ligger fritt foran dem; vi kan ta deres døtre til oss som hustruer, og gi dem våre døtre.
22 Men bare på dette vil de gå med på å bo med oss og bli ett folk, at alle menn hos oss blir omskåret, slik de er omskåret.
8 Og Hamor snakket med dem og sa: 'Sikem, min sønn, hans sjel har knyttet seg til deres datter; gi henne, jeg ber dere, til ham som hustru.
9 Gjør slekt med oss; gi oss deres døtre, og ta våre døtre til dere,
10 og bosett dere hos oss, landet ligger åpent foran dere; bo og handel der, og få eiendom.'
11 Og Sikem sa til hennes far og hennes brødre: 'La meg finne velvilje i deres øyne, og det dere sier til meg, vil jeg gi.
12 Øk prisen for brudeprisen og gavene, så vil jeg gi dere som dere sier til meg. Gi meg den unge kvinnen som hustru.'
13 Og Jakobs sønner svarte Sikem og hans far Hamor svikefullt, fordi han hadde vanæret deres søster Dina.
14 Og de sa til dem: 'Vi kan ikke gjøre dette, å gi vår søster til en som er uomskåret; for det ville være en vanære for oss.
15 Vi kan bare gå med på dette, dersom alle menn hos dere blir omskåret, som vi er omskåret.
16 Da vil vi gi våre døtre til dere, og ta deres døtre til oss, og vi vil bo med dere og bli ett folk;
17 men hvis dere ikke hører på oss og blir omskåret, da tar vi vår datter og går.'
18 Og deres ord behaget Hamor og Sikem, Hamors sønn.
24 Og alle som gikk ut av byens port, hørte på Hamor og hans sønn Sikem, og alle menn ble omskåret, alle som gikk ut av byens port.
25 Og det skjedde på den tredje dagen, da de hadde smerter, at to av Jakobs sønner, Simeon og Levi, Dinas brødre, tok hvert sitt sverd og gikk sikkert inn i byen og drepte alle mennene.
26 Og de drepte Hamor og Sikem hans sønn med sverdet, og tok Dina ut av Sikems hus og gikk.
4 Og Sikem sa til sin far, Hamor, 'Ta denne unge kvinnen til meg til hustru.'
28 de tok deres saueflokker, storfe, esler, og alt som var i byen og på marken.
29 Og all deres formue, alle deres barn og koner tok de til fange, og de plyndret alt som var i husene.
16 All rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt det Gud har sagt til deg.'
7 Alt kveget og byttet fra byene tok vi til oss selv.
26 våre barn, våre koner, vår buskap, og all vår eiendom, skal være der i byene i Gilead.
7 For deres eiendom var for stor til å bo sammen, og landet hvor de var fremmede kunne ikke hjelpe dem på grunn av deres buskap.
35 Bare buskapen tok vi som bytte for oss, og byttet fra byene vi inntok.
14 Mennene sa til henne: 'Forventer du ikke av oss, slik at hvis dere ikke røper vår sak, da vil vi vise deg godhet og sannhet når Herren gir oss landet.'
16 Og de nærmet seg ham og sa: ‘Vi vil bygge folde for buskapen vår her, og byer for barna våre;
24 Jeg vil ikke ha noe, bare det de unge mennene har spist, og de mennene som gikk med meg — Aner, Esjkol, og Mamre — la dem ta sin del.'
2 Og Sikem, sønnen til Hamor, hevittens fyrste, så henne og tok henne, lå med henne og ydmyket henne.