1 Mosebok 43:33
De satt foran ham, den eldste etter sitt første fødselsrett, og den yngste etter sin alder; og mennene undret seg over hverandre.
De satt foran ham, den eldste etter sitt første fødselsrett, og den yngste etter sin alder; og mennene undret seg over hverandre.
De satte seg foran ham, etter fødselsrekkefølge, fra den eldste til den yngste, og mennene så forundret på hverandre.
De ble satt foran ham, den eldste etter sin fødselsrett og den yngste etter sin alder; og mennene så på hverandre i undring.
De ble satt foran ham, den eldste etter sin fødselsrett og den yngste etter sin alder, og mennene så forundret på hverandre.
De satt foran ham, den førstefødte etter sin rettighet som førstefødt, og den yngste etter sin alder. Og mennene var forundret over hverandre.
Og de satt foran ham, den førstefødte i henhold til sin førstefødselsrett, og den yngste i henhold til sin ungdom; og mennene undret seg på hverandre.
Og de satt foran ham, førstefødt etter fødselsrett, og den yngste etter sin ungdom; og mennene undret seg over hverandre.
Og han sendte dem porsjoner fra sitt eget bord, men Benjamins porsjon var fem ganger så mye som de andres. Og de drakk seg mette sammen med ham.
De satt rett foran ham, den eldste i rang etter alder, og den yngste etter alder, og de så forundret på hverandre.
De satt foran ham, den førstefødte etter sin rett til førstefødselsretten, og den yngste etter sin ungdom; og mennene undret seg på hverandre.
De satt foran ham; den eldste etter sin arverett og den yngste etter sin ungdom, og alle undret seg over dette.
De satt foran ham, den førstefødte etter sin rett til førstefødselsretten, og den yngste etter sin ungdom; og mennene undret seg på hverandre.
De satt foran ham – den eldste etter sin førstefødselsrett, og den yngste etter sin alder; og mennene undret seg på hverandre.
The men were seated before him in order of their ages, from the firstborn to the youngest, and they looked at each other in astonishment.
Brødrene satt framfor ham, den eldste i samsvar med sin rang og den yngste etter sin alder. Brødrene var forbløffet og så på hverandre.
Og han lod bære Retter af (det, som var) for ham, til dem, og lod Benjamins Ret være mere end alle deres Retter, fem Gange; og de drak og bleve drukne med ham.
And they sat before him, the firstborn according to his birthright, and the younst according to his youth: and the men marvelled one at another.
De satt ovenfor ham, den eldste etter førstefødselsretten og den yngste etter sin ungdom, og mennene undret seg over hverandre.
And they sat before him, the firstborn according to his birthright, and the youngest according to his youth: and they marveled at one another.
And they sat before him, the firstborn according to his birthright, and the youngest according to his youth: and the men marvelled one at another.
De satt foran ham, den førstefødte etter sin førstefødselsrett, og den yngste etter sin ungdom, og mennene så undrende på hverandre.
De satt foran ham, den førstefødte etter førstefødselsretten og den yngste etter alderen, og mennene undret seg over hverandre.
Josef sendte mat til dem fra sitt bord, men han ga fem ganger så mye til Benjamin som til de andre. Og de drakk seg glade sammen med ham.
And they sat{H3427} before him,{H6440} the first-born{H1060} according to his birthright,{H1062} and the youngest{H6810} according to his youth:{H6812} and the men{H582} marvelled{H8539} one{H376} with another.{H7453}
And they sat{H3427}{(H8799)} before him{H6440}, the firstborn{H1060} according to his birthright{H1062}, and the youngest{H6810} according to his youth{H6812}: and the men{H582} marvelled{H8539}{(H8799)} one{H376} at another{H7453}.
And they satt before him: the eldest acordynge vnto his age and the yongest acordyng vnto his youth. And the men marveled amonge them selves.
And they were set ouer agaynst him, the first borne acordinge to his first byrth, and the yongest after his youth. They marueled at it amonge them selues,
So they sate before him: the eldest according vnto his age, and the yongest according vnto his youth; the men marueiled among themselues.
And they satte before hym the first borne, according to his age, & the youngest according to his youth: and the men merueyled among them selues.
And they sat before him, the firstborn according to his birthright, and the youngest according to his youth: and the men marvelled one at another.
They sat before him, the firstborn according to his birthright, and the youngest according to his youth, and the men marveled one with another.
And they sat before him, the first-born according to his birthright, and the youngest according to his youth: and the men marvelled one with another.
And they sat before him, the first-born according to his birthright, and the youngest according to his youth: and the men marvelled one with another.
And Joseph sent food to them from his table, but he sent five times as much to Benjamin as to any of the others. And they took wine freely with him.
They sat before him, the firstborn according to his birthright, and the youngest according to his youth, and the men marveled one with another.
They sat before him, arranged by order of birth, beginning with the firstborn and ending with the youngest. The men looked at each other in astonishment.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34 Han sendte dem porsjoner fra sitt eget bord, men Benjamin fikk fem ganger så mye som de andre. De spiste og drakk med ham til de var mette.
31 Han vasket ansiktet, kom ut, behersket seg og sa: «Server maten.»
32 De serverte ham alene, dem alene, og egypterne som spiste hos ham, for egyptere kan ikke spise sammen med hebreerne, da det er avskyelig for egypterne.
15 Da tok mennene gaven, og de tok dobbelt så mye penger med seg, samt Benjamin og dro ned til Egypt og stilte seg foran Josef.
16 Da Josef så Benjamin med dem, sa han til forvalteren for sitt hus: «Før disse mennene inn i huset, slakt et dyr og gjør klart, for de skal spise med meg ved middagstid.»
17 Mannen gjorde som Josef hadde sagt, og førte mennene inn i Josefs hus.
2 Han satte tjenestepikene og deres barn fremst, Lea og hennes barn bak dem, og til sist Rakel og Josef.
25 Så satte de seg ned for å spise. Da de så opp, fikk de øye på en karavane med ismaelitter som kom fra Gilead; kamelene deres bar på krydder, balm og myrra, som de var på vei med til Egypt.
25 De gjorde klar gaven til Josef kom ved middagstid, for de hadde hørt at de skulle spise der.
26 Da Josef kom inn i huset, ga de ham gaven de hadde med seg, og bøyde seg til jorden for ham.
13 Da sier de: «Dine tjenere er tolv brødre, vi er sønner av én mann i Kanaans land, og se, den yngste er hos vår far i dag, og én er ikke mer.»
12 Josef tok dem vekk fra knærne sine og bøyde seg til jorden.
13 Josef tok begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre, og Manasse i sin venstre mot Israels høyre hånd, og førte dem nær ham.
14 Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på hodet til Efraim, som var den yngste, og sin venstre hånd på hodet til Manasse. Han styrte sine hender med klokskap, for Manasse var den førstefødte.
35 Mens de tømmer sekkene sine, se, hver manns bundt med penger er i hans sekk. Da de og deres far så pengebuntene, ble de redde.
32 Vi er tolv brødre, sønner av vår far; den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
33 Og mannen, herren over landet, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er hederlige: La én av deres brødre bli hos meg, mens dere tar det dere trenger til hungersnøden hjemme og drar.
12 Han lette, begynte med den eldste og avsluttet med den yngste, og koppen ble funnet i sekken til Benjamin.
7 De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og om vår slekt, og sa: Lever deres far ennå? Har dere en bror? Og vi svarte etter beste evne. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror hit?»
30 Da laget han et festmåltid for dem, og de spiste og drakk.
29 Han løftet blikket og så Benjamin, sin egen mors sønn, og sa: «Er dette deres yngste bror, som dere talte om til meg?» Og han sa: «Måtte Gud være nådig mot deg, min sønn.»
8 Han tok smør og melk og kalven som var tilberedt, og satte det frem for dem; han sto ved siden av dem under treet mens de spiste.
2 fordi Juda var mektig over sine brødre og hadde lederskapet over dem, mens førstefødselsretten tilhørte Josef.
2 Da de hadde spist opp kornet de hadde hentet fra Egypt, sa deres far til dem: «Dra tilbake, kjøp litt mat til oss.»
17 Josef så at faren la sin høyre hånd på hodet til Efraim, og det mishaget ham. Han tok fatt i farens hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
18 Josef sa til faren sin: 'Ikke slik, far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.'
11 Brødrene hans ble misunnelige på ham, men faren husket ordet.
1 Og Jakob ser at det finnes korn i Egypt, og Jakob sier til sønnene sine: «Hvorfor ser dere bare på hverandre?»
1 Han ga ordre til husholdersken sin og sa: 'Fyll mennenes sekker med så mye mat som de kan bære, og legg pengene deres i munningen av hver sekk.
2 Min kopp, sølvkoppen, skal du legge i munningen av sekken til den yngste, sammen med pengene hans for kornet.' Og han gjorde som Josef hadde sagt.
7 Vi bandt kornbånd ute på marken, og mitt kornbånd reiste seg opp og sto der, mens deres kornbånd samlet seg rundt det og bøyde seg for mitt.»
8 Israel så på Josefs sønner og sa: 'Hvem er disse?'
12 Og Josef sørget for at hans far, brødre og hele farens hus fikk brød, i forhold til hvor mange de var.
19 De sa til hverandre: «Se, der kommer denne drømmemesteren.
32 Og mennene er sauefolk, for de har alltid drevet med husdyr; og de har med seg sine sauer, sitt storfe, og alt de eier.'
4 Da brødrene hans så at deres far elsket ham mer enn noen av dem, hatet de ham, og kunne ikke tale vennlig til ham.
28 Og han sier til sine brødre: «Mine penger er lagt tilbake, se, de er i sekken min.» Da mistet de motet og skalv, og de sa til hverandre: «Hva er dette som Gud har gjort mot oss?»