Jeremia 2:20
For lenge siden brøt du ditt åk og rev av dine bånd, og du sa: Jeg vil ikke tjene. For på hver høyde og under hvert grønt tre vandrer du som en hore.
For lenge siden brøt du ditt åk og rev av dine bånd, og du sa: Jeg vil ikke tjene. For på hver høyde og under hvert grønt tre vandrer du som en hore.
For for lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine bånd. Men du sa: Jeg vil ikke overtre. Likevel vandret du på hver høy haug og under hvert grønt tre og drev hor.
For fra gammel tid brøt jeg ditt åk, jeg slet over dine bånd. Men du sa: «Jeg vil ikke tjene!» For på hver høy høyde og under hvert grønt tre la du deg ned og drev hor.
For fra gammelt av brøt jeg ditt åk og slet dine bånd av, men du sa: «Jeg vil ikke tjene.» For på hver høy bakke og under hvert grønt tre ligger du og driver hor.
For fra gammelt av har jeg brutt ditt åk og revet dine bånd, men du sa: Jeg vil ikke tjene. På enhver høy bakke og under hvert grønt tre la du deg til å drive utroskap.
For lenge siden brøt jeg ditt åk, rev dine bånd, men du sa: Jeg vil ikke tjene. På hver høy høyde og under hvert grønt tre løp du omkring som en horkvinne.
For i de gamle dager brøt jeg ditt åk og rev dine bånd; men du sa: Jeg vil ikke overtrede; for du vandrer på hver høyde og under hvert grønt tre og gir deg hen til avgudene.
Fra gammelt av har jeg brutt ditt åk, revet dine bånd; men du har sagt: Jeg vil ikke tjene dem mer; likevel vandret du løs på alle høye hauger og under alle grønne tre, som en skjøge.
For lenge siden brøt jeg ditt åk og slet dine lenker, men du sa: Jeg vil ikke tjene! For på enhver høy bakke og under hvert grønt tre lå du som en skjøge.
For fra gammelt av har jeg brutt ditt åk og revet over dine bånd; likevel sa du: Jeg vil ikke tjene. På hver høyde og under hvert grønt tre vandret du omkring som en skjøge.
For i gamle dager knuste jeg ditt åk og brøt dine lenker, og du sa: 'Jeg skal ikke synde' – mens du vandret på hver høyde og under hvert grønt tre, og levde ut i utroskap.
For fra gammelt av har jeg brutt ditt åk og revet over dine bånd; likevel sa du: Jeg vil ikke tjene. På hver høyde og under hvert grønt tre vandret du omkring som en skjøge.
For lenge siden brøt jeg ditt åk og rev av dine bånd, men du sa: Jeg vil ikke tjene. Likevel lå du som en skjøge på hver høy bakke og under hvert løvgrønt tre.
For long ago I broke your yoke and tore off your bonds, but you said, ‘I will not serve!’ Indeed, on every high hill and under every green tree you lay down as a prostitute.
For for lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine lenker; men du sa: Jeg vil ikke tjene. På hver høyde og under hvert grønt tre lå du og drev hor.
Da jeg havde fra fordum (Tid) sønderbrudt dit Aag, sønderrevet dine Baand, da sagde du: Jeg vil ikke tjene (dem mere); dog løb du om paa alle ophøiede Høie og under hvert grønt Træ (som) en Skjøge.
For of old time I have broken thy yoke, and burst thy bands; and thou saidst, I will not transgress; when upon every high hill and under every green tree thou wanderest, playing the harlot.
For lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine lenker; men du sa: Jeg vil ikke bryte avtalen; når på hver høy haug og under hvert grønt tre vandret du, som en skjøge.
For from of old I have broken your yoke, and burst your bonds; and you said, I will not transgress; when upon every high hill and under every green tree you wandered, playing the harlot.
For of old time I have broken thy yoke, and burst thy bands; and thou saidst, I will not transgress; when upon every high hill and under every green tree thou wanderest, playing the harlot.
For lenge siden har jeg brutt ditt åk, og sprengt dine lenker; og du sa, Jeg vil ikke tjene; for på hver høyde og under hvert grønt tre bøyde du deg, og opptrådte som en prostituert.
For fra gammelt av har jeg brutt ditt åk, og revet dine bånd; men du sa: Jeg vil ikke tjene; for på hver høy høyde og under hvert grønt tre bøyet du deg, som en utuktig kvinne.
For i fortiden ble ditt åk brutt av dine egne hender og dine bånd revet i stykker; og du sa, Jeg vil ikke være din tjener; for på enhver høyde og under hvert frodig tre drev du hor.
For of old time{H5769} I have broken{H7665} thy yoke,{H5923} and burst{H5423} thy bonds;{H4147} and thou saidst,{H559} I will not serve;{H5674} for upon every high{H1364} hill{H1389} and under every green{H7488} tree{H6086} thou didst bow thyself,{H6808} playing the harlot.{H2181}
For of old time{H5769} I have broken{H7665}{(H8804)} thy yoke{H5923}, and burst{H5423}{(H8765)} thy bands{H4147}; and thou saidst{H559}{(H8799)}, I will not transgress{H5674}{(H8799)}{(H8675)}{H5647}{(H8799)}; when upon every high{H1364} hill{H1389} and under every green{H7488} tree{H6086} thou wanderest{H6808}{(H8802)}, playing the harlot{H2181}{(H8802)}.
I haue euer broken thy yock of olde, & bursten thy bondes: yet saiest thou, I wil nomore serue, but (like an harlot) thou runnest aboute vpon all hie hilles, & amonge all grene trees:
For of olde time I haue broken thy yoke, and burst thy bondes, and thou saidest, I will no more transgres, but like an harlot thou runnest about vpon al hie hilles, and vnder all greene trees.
I haue euer broken thy yoke of olde, and burst thy bondes, yet sayest thou: I wyll no more transgresse: but like an harlot thou runnest about vpon all hye hylles, and among all greene trees.
¶ For of old time I have broken thy yoke, [and] burst thy bands; and thou saidst, I will not transgress; when upon every high hill and under every green tree thou wanderest, playing the harlot.
For of old time I have broken your yoke, and burst your bonds; and you said, I will not serve; for on every high hill and under every green tree you did bow yourself, playing the prostitute.
For of old time I have broken thy yoke, and burst thy bonds; and thou saidst, I will not serve; for upon every high hill and under every green tree thou didst bow thyself, playing the harlot.
For of old time I have broken thy yoke, and burst thy bonds; and thou saidst, I will not serve; for upon every high hill and under every green tree thou didst bow thyself, playing the harlot.
For in the past, your yoke was broken by your hands and your cords parted; and you said, I will not be your servant; for on every high hill and under every branching tree, your behaviour was like that of a loose woman
"For of old time I have broken your yoke, and burst your bonds; and you said, 'I will not serve;' for on every high hill and under every green tree you bowed yourself, playing the prostitute.
The Lord Expresses His Exasperation at Judah’s Persistent Idolatry“Indeed, long ago you threw off my authority and refused to be subject to me. You said,‘I will not serve you.’ Instead, you gave yourself to other gods on every high hill and under every green tree, like a prostitute sprawls out before her lovers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Og Herren sa til meg på Josias, kongens, dager: 'Har du sett hva det frafalne Israel har gjort? Hun har gått opp på hver høy høyde og under hvert grønt tre og drevet hor der.
7 Og jeg sa etter at hun hadde gjort alt dette: Vend tilbake til meg! Men hun vendte ikke tilbake, og hennes troløse søster Juda så det.
8 Og jeg så at da jeg sendte bort Israel for all hennes utroskap og ga henne skilsmissebrev, fryktet ikke hennes troløse søster Juda, men gikk og drev også hor.
9 Og det skjedde ved hennes skamløse horeri at landet ble besudlet, og hun drev hor med stein og tre.
1 Slik sier Herren: 'Se, en mann sender bort sin kone, og hun går fra ham og blir gift med en annen. Vil han da vende tilbake til henne igjen? Er ikke det landet blitt sterkt besudlet? Men du har drevet hor med mange elskere, og likevel vil du vende tilbake til meg, sier Herren.
2 Løft blikket mot høydene og se, hvor har du ikke blitt ligget med? Ved veikanten har du ventet som en araber i ødemarken, og du har forurenset landet med ditt horeliv og din ondskap.
3 Og regnskyllene har blitt holdt tilbake, og det har ikke kommet noen regn. Pannen din er som en skjøges panne, du har nektet å skamme deg.
19 Din ondskap tukter deg, og dine frafall irettesetter deg. Vit og se at det er ondt og bittert, din fravikelse av Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
21 Jeg plantet deg som en utsøkt vinstokk, en sannhetens reneste frø. Hvordan har du da forvandlet deg for meg til en degenerert avlegger av en fremmed vinstokk?
20 Men som en kvinne svek sin venn, slik har dere sveket meg, Israels hus, sier Herren.
7 Derfor er jeg ikke nådig mot deg, dine sønner har forlatt meg og har mettet seg med det som ikke er Gud. Jeg metter dem, og de begår ekteskapsbrudd, og i en horkvinnes hus samler de seg.
13 Bare erkjenne din misgjerning, for mot Herren din Gud har du syndet, og du har strødd dine veier blant fremmede under hvert grønt tre. Og min røst har du ikke hørt, sier Herren.
14 Vend tilbake, dere frafalne sønner, sier Herren. For jeg har herredømme over dere, og jeg skal ta en av en by og to av en slekt og føre dere til Sion.
15 Men du stolte på din skjønnhet og brukte din berømmelse til å drive hor. Du bød deg til enhver som gikk forbi, og din skjønnhet ble hans.
16 Du tok dine klær og laget for deg fargerike offersteder, og drev hor på dem. Slike ting bør ikke skje og vil ikke skje!
17 Du tok dine vakre juveler, mitt gull og sølv som jeg ga deg, og laget mannsbilder for deg, og du drev hor med dem.
28 Du drev hor med assyrerne, men ble aldri tilfreds. Du fortsatte å drive hor og kunne ikke strykes.
29 Du drev hor med kaldeerne, handelsfolket i det land, men heller ikke da ble du tilfreds.
30 Hvor svakt ditt hjerte var, sier Herren Gud, når du gjorde alle disse ting, som en bortskjemt hore!
31 Når du bygget deg buer på hvert gatehjørne og høyder på hvert torg, har du heller ikke vært som en hore som forakter betaling.
25 Ved hver gatehjørne bygde du dine høyder og gjorde din skjønnhet foraktet. Du spredte dine ben for enhver som gikk forbi, og økte dine horerier.
26 Du drev hor med egypterne, dine mektige nabofolk, og økte dine horerier slik at jeg ble vred.
30 For å gjøre dette mot deg, mens du drev hor med folkeslagene, fordi du ble vanhelliget med deres avguder,
15 Hva gjør den elskede i mitt hus, når hun gjør så mye ondt, og det hellige offerkjøttet passerer fra deg? Når du gjør ondt, da jubler du.
13 Nå bryter jeg åket fra dine skuldre, og jeg river bort dine lenker.
35 Derfor, du hore, hør Herrens ord,
36 så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet er blitt åpenbart ved dine horerier med dine elskere og med alle dine avskyelige avguder, og på grunn av dine sønners blod, som du ga til dem,
35 Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg, og kastet meg bak din rygg, selv skal du bære din ondskap og dine horegjerninger.
23 Hvordan kan du si: Jeg er ikke blitt forurenset, etter Baalene har jeg ikke gått? Se din vei i dalen, forstå hva du har gjort, en hurtig dromedar som snor seg rundt i sine veier,
58 Du har båret skylden for dine skammelige gjerninger, sier Herren.
13 På fjelltopper ofrer de, og på høydene brenner de røkelse under eiketrær, popler og terebinter, for skyggen er god.
2 Gå og rop til Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms godhet, din forlovelseskjærlighet, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
27 Dine utroskaper, og dine lystige vrinsk, din skjendig utroskap på markens høyder, jeg har sett dine avskyeligheter. Ve deg, Jerusalem. Vil du ikke bli renset? Hvor lenge vil det vare?
8 Bak døren og dørstolpen satte du ditt minne, for du har gått bort fra meg. Du utvidet ditt leie og inngikk en pakt med dem, du elsket deres leie, der du så det.
5 For deres mor har drevet hor, hun som fødte dem har skammet seg, for hun sa: Jeg vil jage etter mine elskere, de som gir meg brød og vann, ull og lin, olje og drikke.
6 Derfor vil jeg sperre veien hennes med torner, bygge en mur for henne, så hun ikke finner sine stier.
7 Hun vil jage etter sine elskere, men ikke nå dem. Hun vil lete etter dem, men ikke finne. Da skal hun si: Jeg vil dra tilbake til min første mann, for det var bedre for meg da enn nå.
43 Fordi du ikke husket din ungdoms dager, men rystet meg med alt dette, se, jeg vil la veien din komme over ditt hode, sier Herren Gud, og du skal ikke lenger bære denne styggedommen.
22 Med alle dine vederstyggeligheter og horerier, glemte du dagene fra din ungdom da du var naken og bar, og lå underordnet og blodig.
3 Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg, for nå har du drevet hor, Efraim, Israel er blitt uren.
7 Ja, jeg førte dere til et fruktbart land for å spise dets frukt og dets godhet, men dere kom og forurenset mitt land, og min arv gjorde dere til en avsky.
13 Jeg vil kreve henne for dagene hun holdt fest for Baalim, da hun brente røkelse, bar ringer og smykker og fulgte etter sine elskere, men meg glemte hun, sier Herren.
21 Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din vei fra din ungdom, å ikke lytte til min røst.
8 Jeg gikk forbi deg igjen, og så at tiden var inne, kjærlighetens tid. Jeg bredde mine vinger over deg og dekket din nakenhet. Jeg avla ed til deg og inngikk en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min.
15 Selv om du driver hor, Israel, må ikke Juda bli skyldig. Gå ikke til Gilgal, gå ikke opp til Bet-Aven, og sverg ikke: 'Så sant Herren lever.'
9 Og de som unnslipper blant nasjonene der de er ført bort som fanger, skal huske meg. Fordi jeg var knust over deres hjerte som fulgte prostitusjonen, som vendte seg bort fra meg, og med deres øyne som fulgte avgudene. De skal forakte seg selv for de onde gjerningene de har gjort – alle deres vederstyggeligheter.
17 hun som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.
21 Du lengtet etter din ungdoms utukt, da egypterne håndterte dine jomfrueblomster der.
6 Du har forlatt meg, sier Herren. Du har vendt deg bort. Jeg rekker ut hånden mot deg og ødelegger deg. Jeg er trett av nåde.
33 Hvordan kan du forbedre dine veier for å søke kjærlighet? Derfor har du lært de onde veiene dine.