Jeremia 2:27
De sier til treet: Du er min far! og til stenen: Du har født meg. For de vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Men i deres nød sier de: Reis deg og frels oss!
De sier til treet: Du er min far! og til stenen: Du har født meg. For de vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Men i deres nød sier de: Reis deg og frels oss!
De sier til en trestamme: Du er min far; og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men i sin trengselstid sier de: Stå opp og frels oss!
De sier til treet: «Du er min far!» og til steinen: «Du har født oss!» For de har vendt meg ryggen og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»
De sier til treet: «Du er min far», og til steinen: «Du har født oss.» For de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»
De sier til et tre: Du er min far, og til en stein: Du er min mor. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når de er i nød, sier de: Reis deg og frels oss!
De sier til veden: Du er min far; og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet. Men når deres nød kommer, sier de: Stå opp og frels oss.
Sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet: men i deres nød vil de si: Reis deg, og frels oss.
som sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du fødte meg; for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, vil de si: Reis deg og frels oss!
De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen, ikke ansiktet, til meg. Men i sin nød sier de: Reis deg og frels oss!
Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.
De sier til en vedstokk: 'Du er min far,' og til en stein: 'Du har født meg.' For de har snudd meg ryggen i stedet for ansiktet, men i sine trengsler vil de rope: 'Stå opp og frels oss!'
Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.
De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Reis deg og frels oss!
They say to a tree, ‘You are my father,’ and to a stone, ‘You gave birth to me.’ They have turned their backs to me and not their faces. Yet in their time of trouble, they will say, ‘Arise and save us!’
De sier til treet: Du er min far; og til steinen: Du fødte meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Stå opp og frels oss!
som sige til Træet: Du er min Fader, og til Stenen: Du avlede mig; thi de vendte Ryg til mig og ikke Ansigt; men i deres Ulykkes Tid skulle de sige: Staa op og frels os!
Saying to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
De sier til en trestokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i tiden av deres nød vil de si: Stå opp, og redd oss.
Saying to a tree, You are my father; and to a stone, You have brought me forth: for they have turned their back to me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
Saying to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
som sier til en trestokk, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet sitt; men i sin nød vil de si, Stå opp, og redd oss.
som sier til en stokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg; for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i deres nød vil de si: Stå opp og frels oss.
Som sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet: men i deres nød vil de si, Reis deg opp! og vær vår frelser.
who say{H559} to a stock,{H6086} Thou art my father;{H1} and to a stone,{H68} Thou hast brought me forth:{H3205} for they have turned{H6437} their back{H6203} unto me, and not their face;{H6440} but in the time{H6256} of their trouble{H7451} they will say,{H559} Arise,{H6965} and save{H3467} us.
Saying{H559}{(H8802)} to a stock{H6086}, Thou art my father{H1}; and to a stone{H68}, Thou hast brought me forth{H3205}{(H8804)}: for they have turned{H6437}{(H8804)} their back{H6203} unto me, and not their face{H6440}: but in the time{H6256} of their trouble{H7451} they will say{H559}{(H8799)}, Arise{H6965}{(H8798)}, and save{H3467}{(H8685)} us.
For they saye to a stock, thou art my father, and to a stone: thou hast begotten me, yee they haue turned their back vpon me, & not their face. But in the tyme of their trouble, when they saye: stonde vp, and helpe vs,
Saying to a tree, Thou art my father, and to a stone, Thou hast begotten me: for they haue turned their back vnto me, & not their face: but in ye time of their troble they wil say, Arise, & help vs.
For they say to a stocke, Thou art my father, & to a stone, Thou hast begotten me: yea they haue turned their backe vpon me, and not their face: but in the tyme of their trouble, when they say, stande vp and helpe vs:
Saying to a stock, Thou [art] my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned [their] back unto me, and not [their] face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
who tell a stock, You are my father; and to a stone, You have brought me forth: for they have turned their back to me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
who say to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
who say to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
Who say to a tree, You are my father; and to a stone, You have given me life: for their backs have been turned to me, not their faces: but in the time of their trouble they will say, Up! and be our saviour.
who tell wood, 'You are my father;' and a stone, 'You have brought me out:' for they have turned their back to me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, 'Arise, and save us.'
They say to a wooden idol,‘You are my father.’ They say to a stone image,‘You gave birth to me.’ Yes, they have turned away from me instead of turning to me. Yet when they are in trouble, they say,‘Come and save us!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Og hvor er dine guder som du har laget deg? La dem reise seg hvis de kan frelse deg i din nød, for så mange som dine byer er, så mange er dine guder, Juda.
29 Hvorfor kjemper dere mot meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Herren.
37 Og Han sier: Hvor er deres guder - klippen de stolte på;
18 Klippen som fødte deg glemte du, og du forsømte Gud som formet deg.
17 De blir ført tilbake, totalt skamfulle, de som setter sin lit til utskårne bilder, de som sier til smeltede bilder: 'Dere er våre guder.'
19 Og jeg har sagt: Hvordan skal jeg sette deg blant sønnene og gi deg et ønskelig land, den vakreste arv blant folkeslagene? Og jeg sa: 'Min far,' skal dere rope til meg, og dere skal ikke vende dere bort fra meg.
20 Men som en kvinne svek sin venn, slik har dere sveket meg, Israels hus, sier Herren.
20 Samle dere og kom, kom nær, dere som er reddet fra folkene, de vet ikke noe, de som løfter omkring på sitt utskårne bilde og ber til en gud som ikke kan frelse.
26 Som skammen til en tyv som blir oppdaget, slik blir Israels hus til skam, de, deres konger, deres høvdinger, deres prester og deres profeter.
19 Ve ham som sier til treet: 'Våkn opp,' 'Reis deg,' til en stum stein! Skal den undervise? Se, den er kledd i gull og sølv, men det er ingen ånd i dens midte.
12 Og byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem skal gå og rope til de gudene de brenner røkelse til, men de vil ikke redde dem i deres nød.
6 Handler dere slik mot Jehova, dere uforstandige og ukloke folk? Er Han ikke din far, din skaper? Han gjorde deg og grunnfestet deg.
5 Så sier Herren: Fant deres fedre urett hos meg siden de vendte seg bort fra meg og fulgte tomheten og ble tomme?
3 Assyria kan ikke redde oss, vi skal ikke ri på hester. Og vi skal ikke lenger si til våre henders verk: Vår Gud, for hos deg finner den farløse barmhjertighet.
19 Å Herre, min styrke og min borg, og min tilflukt på nødens dag, folkeslag kommer til deg fra jordens ender og sier: 'Våre fedre har arvet bare løgner, tomhet, og ingen goder finnes blant dem.'
20 Kan et menneske lage guder for seg selv? Og de er ikke guder.
31 Å generasjon, se på Herrens ord: Har jeg vært en ørken for Israel? Et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har dratt oss bort, vi kommer ikke tilbake til deg?
17 Og resten av det har han laget til en gud, til sitt utskårne bilde. Han faller ned for det og tilber, og ber til det og sier: Frels meg, for du er min gud.
1 Hør på meg, dere som jager etter rettferdighet, som søker Herren. Se nøye på fjellet dere er hogd ut fra og på gropen i jord dere er gravd fra.
33 De vendte ryggen til meg, ikke ansiktet, og selv om jeg lærte dem, reiste meg tidlig og lærte dem, hørte de ikke, så de kunne ta imot lære.
4 Har du ikke fra nå av ropt til meg: 'Min far, du er lederen av min ungdom?'.
10 De har vendt tilbake til fedrenes synder, de som nektet å høre mine ord, og de har fulgt andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt, den jeg opprettet med deres fedre.
8 De er alle brutale og tåpelige; treet er selv en lære om tomhet.
7 Mitt folk henger i uvisshet om min tilbakekomst, og de roper til Den Høyeste, men sammen opphøyer de ikke.
10 Ve den som sier til en far: ‘Hva avler du?’ eller til en kvinne: ‘Hva føder du?’
26 Han utroper meg: `Du er min Far, min Gud, og klippen i min frelse.'
2 Hør, dere himler, og lytt, du jord, for Herren har talt: Barn har jeg oppdratt og fostret, men de har syndet mot meg.
6 For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds øyne. De har forlatt ham, vendt ansiktet bort fra Herrens tabernakel, og snudd ryggen til.
11 Da skal du svare dem: Fordi fedrene deres forlot meg, sier Herren, og fulgte andre guder og tjente dem, og tilbad dem, og de forlot meg og holdt ikke min lov,
10 For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din styrkes klippe. Derfor planter du prydvekster og sår dem med fremmede skudd.
14 Gå og rop til de gudene dere har valgt. La dem redde dere i deres nød.'
7 De løfter ham opp på skulderen, De bærer ham og plasserer ham på sin plass, Og han står der, han rikker seg ikke fra stedet, Ja, man roper til ham, men han svarer ikke, Fra sin nød frelser han ikke.
6 Vend tilbake til Ham som Israels barn har gjort ditt avvik fra i dyp grad.
2 De ropte til dem rettmessig, men de vendte seg bort fra dem, til avguder ofrer de, og til utskårne bilder brenner de røkelse.
8 De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg påla dem. De har laget seg en støpt kalv, som de har tilbedt, ofret til, og sagt: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'
4 De har utnevnt konger, men ikke ved meg, valgt fyrster uten at jeg har kjent til det. Av sitt sølv og gull har de laget seg avguder for å bli utslettet.
12 Mitt folk søker råd hos sin stokk, og deres stav gir dem svar, for en ånd av utroskap har ført dem vill, og de er utro mot sin Gud.
16 Jeg vil avsi mine dommer mot dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder og bøyet seg for sine egne henders verk.
11 Har et folk skiftet sine guder? (og de er ikke guder!) Men mitt folk har skiftet sin herlighet for det som ikke gagner.
22 Vend tilbake, dere frafalne sønner, jeg vil helbrede deres frafall. Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.
22 Og de skal svare: Fordi de forlot Herren, sine fedres Gud, som førte dem ut av Egyptens land, og tok seg andre guder, tilbad dem og tjente dem, derfor har han ført all denne ulykke over dem.'
32 Det som kommer opp i deres sinn, skal ikke skje, at dere sier: La oss være som nasjonene, som folkene i andre land, som dyrker tre og stein.
8 Heller ikke gir de lyd gjennom strupen. Som dem er deres skaper, alle som stoler på dem.
2 Deres sønner husker deres alter og helligsteder ved de grønne trærne, på de høye haugene.
36 Jehova vil føre deg, og din konge som du setter over deg, til et folk du ikke eller dine fedre har kjent, der skal du tjene andre guder av tre og stein.
4 Å, syndige folk, et folk belagt med misgjerning, en avkom av ugjerningsmenn, sønner som er fordervet! De har forlatt Herren, de har foraktet Israels Hellige, de har vendt seg bort bakover.
16 For du er vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår Far, vår gjenløser fra evig tid er ditt navn.