Jeremia 37:14
Men Jeremias sa: 'Usannhet! Jeg går ikke over til kaldeerne.' Men Jirja hørte ikke på ham, og han grep Jeremias og førte ham til høvdingene.
Men Jeremias sa: 'Usannhet! Jeg går ikke over til kaldeerne.' Men Jirja hørte ikke på ham, og han grep Jeremias og førte ham til høvdingene.
Jeremia svarte: Det er løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne. Men han ville ikke høre på ham. Irija tok Jeremia og førte ham til fyrstene.
Jeremia sa: «Løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne.» Men han ville ikke høre på ham. Jiria grep Jeremia og førte ham til fyrstene.
Jeremia sa: «Det er løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne.» Men han ville ikke høre på ham. Irija grep Jeremia og førte ham til fyrstenes råd.
Men Jeremia svarte: 'Det er løgn! Jeg vil ikke gå over til kaldeerne.' Men Jirija hørte ikke på ham, og han arresterte Jeremia og brakte ham til høvdingene.
Da sa Jeremia: Det er løgn! Jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han hørte ikke på ham, så Jerija grep Jeremia og førte ham til høvdingene.
Da sa Jeremias: Det er ikke sant; jeg bryter ikke med kaldéerene. Men Irijah hørte ikke på Jeremias; så han tok ham og førte ham til prinsene.
Men Jeremia svarte: "Det er ikke sant! Jeg går ikke over til kaldeerne." Men Jerija hørte ikke på ham; isteden arresterte han ham og førte ham til fyrstene.
Jeremias svarte: «Det er løgn! Jeg vil ikke rømme til kaldeerne.» Men Jeria hørte ikke på ham, og Jeria grep Jeremias og førte ham til høvdingene.
Da sa Jeremia: "Det er falskt; jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Irija hørte ikke på ham, så han arresterte Jeremia og førte ham til høvdingene.
Da svarte Jeremias: ”Det stemmer ikke, jeg faller ikke bort til kaldeerne.” Men Irijah hørte ikke etter, og tok Jeremias med til prinsene.
Da sa Jeremia: "Det er falskt; jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Irija hørte ikke på ham, så han arresterte Jeremia og førte ham til høvdingene.
Jeremia svarte: "Det er en løgn! Jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Jerijah lyttet ikke til ham, arresterte Jeremias og førte ham til de øverste.
Jeremiah replied, "That is a lie! I am not deserting to the Chaldeans." But Irijah would not listen to him. Instead, he seized Jeremiah and brought him to the officials.
Jeremia svarte: 'Det er løgn! Jeg vil ikke gå over til kaldéerne.' Men Jerija hørte ikke på ham, og han arresterte Jeremia og førte ham til lederne.
Og Jeremias sagde: Det er falskt, jeg vil ikke falde til Chaldæerne; men han vilde ikke høre ham, men Jerija greb Jeremias og førte ham til Fyrsterne.
Then said emiah, It is false; I fall not away to the Chaldeans. But he hearkened not to him: so Irijah took emiah, and brought him to the princes.
Jeremia svarte: Det er ikke sant; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men Jeria ville ikke høre på ham; så Jeria tok Jeremia og førte ham til høvdingene.
Then Jeremiah said, 'It is false; I am not falling away to the Chaldeans.' But he did not listen to him; so Irijah took Jeremiah and brought him to the princes.
Then said Jeremiah, It is false; I fall not away to the Chaldeans. But he hearkened not to him: so Irijah took Jeremiah, and brought him to the princes.
Da sa Jeremia: Det er en løgn; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han lyttet ikke til ham; så Jeria arresterte Jeremia og førte ham til fyrstene.
Men Jeremia sa: Det er usant; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han lyttet ikke til ham; så grep Jirija Jeremia og førte ham til fyrstene.
Da sa Jeremia: Det er ikke sant; jeg skal ikke overgi meg til kaldeerne. Men Jirja hørte ikke på ham og tok ham til fange og førte ham til høvdingene.
Then said{H559} Jeremiah,{H3414} It is false;{H8267} I am not falling away{H5307} to the Chaldeans.{H3778} But he hearkened{H8085} not to him; so Irijah{H3376} laid hold{H8610} on Jeremiah,{H3414} and brought{H8610} him to the princes.{H8269}
Then said{H559}{(H8799)} Jeremiah{H3414}, It is false{H8267}; I fall not away{H5307}{(H8802)} to the Chaldeans{H3778}. But he hearkened{H8085}{(H8804)} not to him: so Irijah{H3376} took{H8610}{(H8799)} Jeremiah{H3414}, and brought{H935}{(H8686)} him to the princes{H8269}.
Then sayde Ieremy: It is not so, I go not to the Caldees. Neuertheles Ierias wolde not beleue him, but brought Ieremy boude before the princes.
Then sayde Ieremiah, That is false, I flee not to the Caldeans: but he would not heare him: so Iriiah tooke Ieremiah, and brought him to the princes.
Then sayde Ieremie, It is not so, I go not to the Chaldees: Neuerthelesse, Ieriah woulde not beleue hym, but brought Ieremie bounde before the princes.
Then said Jeremiah, [It is] false; I fall not away to the Chaldeans. But he hearkened not to him: so Irijah took Jeremiah, and brought him to the princes.
Then said Jeremiah, It is false; I am not falling away to the Chaldeans. But he didn't listen to him; so Irijah laid hold on Jeremiah, and brought him to the princes.
Then said Jeremiah, It is false; I am not falling away to the Chaldeans. But he hearkened not to him; so Irijah laid hold on Jeremiah, and brought him to the princes.
Then said Jeremiah, It is false; I am not falling away to the Chaldeans. But he hearkened not to him; so Irijah laid hold on Jeremiah, and brought him to the princes.
Then Jeremiah said, That is not true; I am not going to the Chaldaeans. But he would not give ear to him: so Irijah made him prisoner and took him to the rulers.
Then Jeremiah said, It is false; I am not falling away to the Chaldeans. But he didn't listen to him; so Irijah laid hold on Jeremiah, and brought him to the princes.
Jeremiah answered,“That’s a lie! I am not deserting to the Babylonians.” But Irijah would not listen to him. Irijah put Jeremiah under arrest and took him to the officials.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 at Jeremias dro ut fra Jerusalem for å gå til Benjamin-landet for å ta imot sin del der blant folket.
13 Men da han var ved Benjamins port, var der en vaktmann ved navn Jirja, Sjemajas sønn, Hananjas sønn, som tok profeten Jeremias og sa: 'Du går over til kaldeerne.'
15 Og høvdingene ble sinte på Jeremias, slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, for det hadde de gjort til et fengsel.
16 Da Jeremias kom inn i fangekjelleren og i cellene, ble han der i mange dager.
17 Og kong Sidkia sendte bud og hentet ham, og kongen spurte ham hemmelig i sitt hus og sa: 'Er det et ord fra Herren?' Jeremias sa: 'Det er,' og han tilføyde, 'Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babylon.'
18 Da sa Jeremias til kong Sidkia: 'Hva har jeg syndet mot deg, dine tjenere eller dette folket, siden dere har satt meg i fengsel?
19 Hvor er nå profetene deres som profeterte for dere og sa: Kongen av Babylon kommer ikke mot dere og mot dette landet?
25 Hvis høvdingene hører at jeg har talt med deg og kommer til deg og sier: Fortell oss, vi ber deg, hva du har sagt til kongen. Skjul det ikke for oss, så vil vi ikke drepe deg, og hva kongen har sagt til deg»,
26 da skal du si til dem: ‹Jeg la min bønn fram for kongen om ikke å sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.»
27 Alle høvdingene kom så til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem som kongen hadde befalt. Så lot de ham være i fred, for saken var ikke kjent.
28 Jeremia ble værende i fengselsgården til den dagen Jerusalem ble inntatt, og han var der da Jerusalem ble inntatt.
2 så sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia: 'Du taler løgn; Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke inn i Egypt for å bo der;
3 for Baruk, sønn av Nerija, påvirker deg mot oss for å overgi oss i kalddeernes hånd, for å drepe oss og føre oss til Babylon.'
4 Men Johanan, sønn av Kareah, og alle lederne for styrkene, og hele folket hørte ikke på Herrens røst, for å bli boende i Juda land;
17 Jeremia sa til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til Babylons konges høvdinger, skal du leve, og byen skal ikke brennes med ild. Du skal leve, du og ditt hus.
18 Men hvis du ikke går ut til Babylons konges høvdinger, skal denne byen bli gitt i kaldeernes hender, og de skal brenne den med ild, og du skal ikke slippe unna fra deres hånd.»
19 Kongen Sidkia sa til Jeremia: «Jeg frykter for de jødene som har gått over til kaldeerne, at de skal overgi meg i deres hånd, og at de skal håne meg.»
20 Jeremia svarte: «De vil ikke overgi deg. Lytt, jeg ber deg, til Herrens røst, til det jeg taler til deg, så vil det gå deg godt, og du skal leve.
21 Men hvis du nekter å gå ut, er dette hva Herren har vist meg:
15 Og Jeremia, profeten, sa til Hananja, profeten: `Hør, jeg ber deg, Hananja; Herren har ikke sendt deg, og du har ført dette folket til å stole på løgn.
2 Men han, hans tjenere og folket i landet hørte ikke på ordene fra Herren, som han talte ved profeten Jeremias.
3 Og kong Sidkia sendte Jukal, sønn av Sjemaja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremias med denne bønnen: 'Be, vi ber deg, for oss til Herren vår Gud.'
4 Og Jeremias gikk ut og inn blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
5 Og Faraos hær hadde kommet ut av Egypt, og kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte rapporten om dem og trakk seg tilbake fra Jerusalem.
12 Da talte Jeremia til lederne og hele folket: Herren har sendt meg for å profetere om dette huset og denne byen alle de ordene dere har hørt.
5 Og Jeremia, profeten, sa til Hananja, profeten, foran prestene og hele folket som stod i Herrens hus,
13 Så dro de Jeremia opp med tauene og fikk ham opp av cisternen, og Jeremia ble værende i fengselsgården.
14 Kongen Sidkia sendte bud og fikk hente Jeremia profeten til seg til den tredje inngangen til Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: «Jeg spør deg om en ting, skjul ikke noe for meg.»
15 Jeremia svarte Sidkia: «Hvis jeg sier deg noe, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»
1 Ordet fra Herren kom til Jeremia etter at Nebusaradan, sjefen for livvaktene, hadde satt ham fri fra Rama, mens han var fange i lenker blant de bortførte fra Jerusalem og Juda, som ble ført til Babylon.
2 Sjefen for livvaktene tok Jeremia til side og sa til ham: «Herren din Gud har uttalt denne ulykken over dette stedet.
14 De sendte bud og tok Jeremia ut fra fengselsgården og overga ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for å føre ham hjem. Så bodde han blant folket.
15 Herrens ord kom til Jeremia mens han var i fengselsgården, og sa:
14 Og dere, hør ikke på ordene til profetene som sier til dere: Dere skal ikke tjene kongen av Babylon, for de profeterer løgn for dere.
15 For jeg har ikke sendt dem, sier Herren, og likevel profeterer de i mitt navn falskt for å drive dere ut, og dere skal gå til grunne, både dere og profetene som profeterer for dere.
16 Og til prestene og til hele dette folket har jeg sagt: Så sier Herren: Lytt ikke til profetene deres som sier til dere: Se, nå blir raskt karene fra Herrens hus hentet tilbake fra Babylon. For de profeterer løgn for dere.
2 og på den tiden beleirer kongen av Babylons hær Jerusalem, og Jeremia profeten holdes innesperret i forgården til fangevokteren i kongens hus i Juda.
3 Der hadde Sidkia, kongen av Juda, fengslet ham og sagt: «Hvorfor profeterer du og sier: 'Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i kongen av Babylons hånd, og han skal ta den;
9 Så sier Herren: Løft ikke deres hjerter og si at kaldeerne helt sikkert forlater oss, for de går ikke.
1 Shefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashhur, Jukal, sønn av Shelemja, og Pashhur, sønn av Malkia, hørte ordene som Jeremia talte til folket,
3 Og Jeremia sa til dem: «Slik skal dere si til Sidkia:
5 Og de sa til Jeremia: «Herren er et vitne sant og trofast mot oss, hvis vi gjør alt det Herren din Gud sender deg med til oss.
11 Nebukadnesar, kongen av Babylon, ga en befaling angående Jeremia, gjennom Nebusaradan, lederen for livvakten, og sa:
5 Kongen Sidkia svarte: «Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.»
16 Men Gedalja, sønn av Ahikam, svarte Johanan, sønn av Kareah: «Du skal ikke gjøre dette, for det du sier om Ismael er ikke sant.»
9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen vil bli lagt øde uten innbygger? Da samlet hele folket seg mot Jeremia i Herrens hus.
5 og til Babylon skal han føre Sidkia, og der skal han bli til jeg ser til ham, sier Herren. For selv om dere kjemper mot kaldeerne, vil dere ikke ha fremgang.'»
26 Og kongen befalte Jerahmeel, kongens sønn, Seraja, Azriels sønn, og Sjelemja, Abdeels sønn, om å ta Baruk skriveren og profeten Jeremia, men Herren hadde skjult dem.
12 Herrens ord kom da til Jeremia, og sa:
5 Og Jeremia bød Baruk: 'Jeg er hindret, jeg har ikke mulighet til å gå inn i Herrens hus.