Jeremia 37:20
Og nå, hør min bønn, min herre konge, og la min inntrengende bønn komme foran deg. La meg ikke bli sendt tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.'
Og nå, hør min bønn, min herre konge, og la min inntrengende bønn komme foran deg. La meg ikke bli sendt tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.'
Så hør nå, jeg ber deg, min herre konge: La min bønn bli tatt imot. La meg slippe å bli sendt tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.
Men hør nå, min herre konge! La min bønn bli tatt imot av deg. Send meg ikke tilbake til huset til Jonatan, skriveren, så jeg ikke dør der.
«Men hør nå, jeg ber deg, min herre konge! La min bønn få komme fram for deg. Send meg ikke tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.»
Men nå, hør, min herre kongen: La meg få min bønn, og send meg ikke tilbake til Jonatans hus, så jeg ikke skal dø der.'
Derfor, hør nå, jeg bønnfaller deg, min herre kongen: La min bønn, jeg ber deg, bli hørt av deg; at du ikke lar meg vende tilbake til Jonatan, skriverens hus, for at jeg ikke skal dø der.
Derfor ber jeg deg, konge: Hør på min bønn og ikke send meg tilbake til Jonathan, skriftekkeren, for der vil jeg dø.
Men nå, hør meg, min herre konge! Vær så snill, la min ydmyke bønn falle for ditt ansikt, og ikke send meg tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke skal dø der."
Så hør nå, min herre kongen: La min bønn få nåde for ditt ansikt, og send meg ikke tilbake til skriveren Jonatans hus, for jeg kommer til å dø der.
Men hør nå, jeg ber deg, min herre kongen: La mitt ønske bli hørt for deg; la meg ikke sendes tilbake til skriveren Jonatans hus, for da dør jeg der."
Derfor, hør nå, jeg ber deg, min herre kong: La min bønn bli akseptert, og la meg ikke bli sendt tilbake til huset til Jonatan, skribenten, for jeg frykter å dø der.
Men hør nå, jeg ber deg, min herre kongen: La mitt ønske bli hørt for deg; la meg ikke sendes tilbake til skriveren Jonatans hus, for da dør jeg der."
Så lytt nå, herre konge, la meg få legge fram min anmodning for deg, og ikke send meg tilbake til husbonds Jonatans hus, ellers vil jeg dø der.
Now please hear me, my lord the king. Let my plea come before you: Do not send me back to the house of Jonathan the scribe, or I will die there.
'Men hør nå, min herre kongen. La min bønn falle i din nåde, og ikke send meg tilbake til skriveren Jonatans hus, for da vil jeg dø der.'
Og nu, Kjære, hør, min Herre Konge! Kjære, lad min (ydmyge) Begjæring falde for dit Ansigt, og lad mig ikke føres igjen i Jonathans, Skriverens, Huus, at jeg skal ikke døe der.
Therefore hear now, I pray thee, O my lord the king: let my supplication, I pray thee, be accepted before thee; that thou cause me not to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
Hør nå, jeg ber deg, min herre kongen: La min bønn bli hørt for deg, og ikke før meg tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg dør der.
Therefore hear now, I pray you, O my lord the king: let my plea, I pray you, be accepted before you, that you do not cause me to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
Therefore hear now, I pray thee, O my lord the king: let my supplication, I pray thee, be accepted before thee; that thou cause me not to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
La nå min bønn komme foran deg, min herre kongen: Vær så snill og la meg ikke bli ført tilbake til Jonatans hus, skriverens, for da dør jeg der.
Og nå, jeg ber deg, min herre konge: La min bønneinntrengning bli lagt frem for deg, at du ikke lar meg vende tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.
Og nå, vær vennlig og hør, min herre kongen; la min bønn om hjelp nå fram til deg, og før meg ikke tilbake til skrivernes hus Jonathan, av frykt for at jeg skal dø der.
And now hear,{H8085} I pray thee, O my lord{H113} the king:{H4428} let my supplication,{H8467} I pray thee, be presented{H5307} before{H6440} thee, that thou cause me not to return{H7725} to the house{H1004} of Jonathan{H3083} the scribe,{H5608} lest I die{H4191} there.
Therefore hear{H8085}{(H8798)} now, I pray thee, O my lord{H113} the king{H4428}: let my supplication{H8467}, I pray thee, be accepted{H5307}{(H8799)} before{H6440} thee; that thou cause me not to return{H7725}{(H8686)} to the house{H1004} of Jonathan{H3083} the scribe{H5608}{(H8802)}, lest I die{H4191}{(H8799)} there.
And therfore heare now, o my lorde the kynge: let my prayer be accepte before the, & sende me nomore in to ye house of Ionathas the scrybe, that I dye not there.
Therefore heare nowe, I pray thee, O my lorde the King: let my prayer be accepted before thee, that thou cause mee not to returne to the house of Iehonathan the scribe, least I die there.
And therfore heare nowe O my Lorde the kyng, let my prayer be accepted before thee, and sende me no more into the house of Ionathan the scribe, that I dye not there.
Therefore hear now, I pray thee, O my lord the king: let my supplication, I pray thee, be accepted before thee; that thou cause me not to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
Now please hear, my lord the king: please let my supplication be presented before you, that you not cause me to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
And now hear, I pray thee, O my lord the king: let my supplication, I pray thee, be presented before thee, that thou cause me not to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
And now hear, I pray thee, O my lord the king: let my supplication, I pray thee, be presented before thee, that thou cause me not to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
And now be pleased to give ear, O my lord the king; let my prayer for help come before you, and do not make me go back to the house of Jonathan the scribe, for fear that I may come to my death there.
Now please hear, my lord the king: please let my supplication be presented before you, that you not cause me to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
But now please listen, your royal Majesty, and grant my plea for mercy. Do not send me back to the house of Jonathan, the royal secretary. If you do, I will die there.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Sidkia sa til Jeremia: «La ingen få vite om disse ordene, så du ikke må dø.
25 Hvis høvdingene hører at jeg har talt med deg og kommer til deg og sier: Fortell oss, vi ber deg, hva du har sagt til kongen. Skjul det ikke for oss, så vil vi ikke drepe deg, og hva kongen har sagt til deg»,
26 da skal du si til dem: ‹Jeg la min bønn fram for kongen om ikke å sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.»
27 Alle høvdingene kom så til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem som kongen hadde befalt. Så lot de ham være i fred, for saken var ikke kjent.
17 Og kong Sidkia sendte bud og hentet ham, og kongen spurte ham hemmelig i sitt hus og sa: 'Er det et ord fra Herren?' Jeremias sa: 'Det er,' og han tilføyde, 'Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babylon.'
18 Da sa Jeremias til kong Sidkia: 'Hva har jeg syndet mot deg, dine tjenere eller dette folket, siden dere har satt meg i fengsel?
19 Hvor er nå profetene deres som profeterte for dere og sa: Kongen av Babylon kommer ikke mot dere og mot dette landet?
21 Så befalte kong Sidkia, og de satte Jeremias i fengselsgården, og de ga ham hver dag et brød fra bakerens gate, til det ikke fantes noe mer brød i byen. Slik ble Jeremias værende i fengselsgården.
14 Kongen Sidkia sendte bud og fikk hente Jeremia profeten til seg til den tredje inngangen til Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: «Jeg spør deg om en ting, skjul ikke noe for meg.»
15 Jeremia svarte Sidkia: «Hvis jeg sier deg noe, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»
16 Kongen Sidkia sverget i hemmelighet til Jeremia: «Så sant Herren lever, han som ga oss dette livet, jeg vil ikke drepe deg og ikke gi deg i hendene på de mennene som søker ditt liv.»
17 Jeremia sa til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til Babylons konges høvdinger, skal du leve, og byen skal ikke brennes med ild. Du skal leve, du og ditt hus.
8 Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og snakket med kongen og sa:
9 «Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot Jeremia profeten. De har kastet ham i cisternen, og han dør der av sult, for det er ikke mer brød i byen.»
10 Kongen befalte Ebed-Melek, kusjitten, og sa: «Ta med deg tretti menn, og dra Jeremia profeten opp fra cisternen før han dør.»
3 Og kong Sidkia sendte Jukal, sønn av Sjemaja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremias med denne bønnen: 'Be, vi ber deg, for oss til Herren vår Gud.'
4 Og Jeremias gikk ut og inn blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
19 Kongen Sidkia sa til Jeremia: «Jeg frykter for de jødene som har gått over til kaldeerne, at de skal overgi meg i deres hånd, og at de skal håne meg.»
20 Jeremia svarte: «De vil ikke overgi deg. Lytt, jeg ber deg, til Herrens røst, til det jeg taler til deg, så vil det gå deg godt, og du skal leve.
21 Men hvis du nekter å gå ut, er dette hva Herren har vist meg:
19 Måtte min herre kongen nå høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp mot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har i dag drevet meg bort, så jeg ikke kan knytte meg til Herrens arv. De sier: Gå bort, tjen andre guder.
15 Nå er jeg kommet for å tale dette ordet til min herre kongen fordi folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg tale til kongen; kanskje kongen vil gjøre som hans tjenestekvinne sier.
16 Kongen vil sikkert høre og redde sin tjenestekvinne fra den mann som forsøker å utrydde meg og min sønn fra Guds arv.
15 Og høvdingene ble sinte på Jeremias, slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, for det hadde de gjort til et fengsel.
2 og de sa til profeten Jeremia: «La vår bønn komme fram for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest; for vi har blitt igjen som få av mange, slik dine øyne ser oss.
4 Høvdingene sa til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker krigernes hender som er igjen i denne byen, og hendene til alt folket, ved å tale til dem slike ord. For denne mannen søker ikke fred for folket, men deres ulykke.»
5 Kongen Sidkia svarte: «Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.»
2 «Be for oss til Herren, for Nebukadnesar, kongen av Babylon, kjemper mot oss. Kanskje vil Herren gjøre mot oss noen av sine under, så han drar bort fra oss.»
3 Og Jeremia sa til dem: «Slik skal dere si til Sidkia:
6 Og Jeremia, profeten, talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.
4 Hør imidlertid et ord fra Herren, Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren til deg: Du skal ikke dø ved sverdet.
20 Men, Herre, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig, som prøver hjertet og nyrene, la meg se din hevn over dem, for deg har jeg betrodd min sak.
37 La din tjener få lov til å dra tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og mor. Men her er din tjener Kimham; la ham krysse over med min herre kongen, og gjør mot ham det som er godt i dine øyne.»
5 Og mens han ikke svarte, sa han: «Eller vend tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har satt over byene i Juda, og bli hos ham blant folket. Eller dra hvor som helst du synes det er riktig å dra.» Livvaktsjefen ga ham proviant og en gave, og lot ham gå.
9 og han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud, til hvem dere sendte meg for å legge fram deres bønn for Ham:
13 Vend blikket fra meg, så jeg kan få noen lysglimt før jeg går bort og ikke er mer!
15 Herrens ord kom til Jeremia mens han var i fengselsgården, og sa:
2 og på den tiden beleirer kongen av Babylons hær Jerusalem, og Jeremia profeten holdes innesperret i forgården til fangevokteren i kongens hus i Juda.
3 Der hadde Sidkia, kongen av Juda, fengslet ham og sagt: «Hvorfor profeterer du og sier: 'Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i kongen av Babylons hånd, og han skal ta den;
12 Da talte Jeremia til lederne og hele folket: Herren har sendt meg for å profetere om dette huset og denne byen alle de ordene dere har hørt.
19 Gi akt, Herre, på meg, og hør etter stemmen til dem som strider mot meg.
7 Prestene, profetene og hele folket hørte Jeremia tale disse ordene i Herrens hus.
8 Og da Jeremia hadde sagt alt Herren hadde befalt ham å si til folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
25 Og selv om Elnatan, Delaja og Gemarja tryglet kongen om ikke å brenne bokrullen, lyttet han ikke til dem.
28 for hele min fars hus var ingenting annet enn dødsmenn for min herre kongen. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg til å rope mer til kongen?»
3 Og nå, Herre, ta sjelen min fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.
17 Hør ikke på dem! Tjen kongen av Babylon og lev. Hvorfor skal denne byen bli lagt øde?
14 Og må du ikke bare mens jeg lever vise Herren barmhjertighet mot meg, så jeg ikke dør.
13 Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverd, ved sult og ved pest, slik som Herren har sagt om det folket som ikke tjener kongen av Babylon?