Dommernes bok 13:20
Det hendte, da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, at Herrens engel steg opp i alterets flamme. Mens Manoah og hans kone så dette, falt de på sine ansikter til jorden.
Det hendte, da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, at Herrens engel steg opp i alterets flamme. Mens Manoah og hans kone så dette, falt de på sine ansikter til jorden.
Og det skjedde: Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme. Manoa og hans kone så det og falt med ansiktet mot jorden.
Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterflammen. Manoa og hans kone så det og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme. Da Manoah og hans kone så det, falt de med ansiktet mot jorden.
Når flammen steg opp fra alteret til himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans kone så dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.
Da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det, og de falt på sine ansikter til jorden.
For det skjedde når flammen steg opp mot himmelen fra altaret, at Herrens engel steg opp i flammen. Og Manoah og kona hans så dette og falt med ansiktet mot jorden.
Og da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans hustru så det, falt de med ansiktet mot jorden.
Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme, mens Manoah og hans hustru så på, og de falt på sitt ansikt mot jorden.
For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det og falt på ansiktet til jorden.
For det skjedde at da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen. Manoah og hans kone så på, og falt med ansiktet mot bakken.
For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det og falt på ansiktet til jorden.
Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme. Da Manoah og hans kone så dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.
When the flame rose from the altar toward heaven, the angel of the Lord ascended in the flame of the altar. Seeing this, Manoah and his wife fell facedown to the ground.
Da ilden steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Når Manoah og hans kone så dette, falt de på ansiktet mot jorden.
Og det skede, der Luen foer op af Alteret til Himmelen, da foer Herrens Engel op i Luen af Alteret; der Manoah og hans Hustru saae det, da faldt de paa deres Ansigter til Jorden.
For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of the LORD ascended in the flame of the altar. And Manoah and his wife looked on it, and fell on their faces to the ground.
For da flammen gikk opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen. Manoah og hans kone så det og falt på sine ansikter til jorden.
For it happened, when the flame went up toward heaven from the altar, that the angel of the LORD ascended in the flame of the altar. And Manoah and his wife watched it and fell on their faces to the ground.
For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of the LORD ascended in the flame of the altar. And Manoah and his wife looked on it, and fell on their faces to the ground.
For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret, og Manoah og hans kone så på dette og falt på sine ansikter til jorden.
Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans kone så dette, falt de på sitt ansikt til jorden.
Og da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret, mens Manoah og hans kone så på; og de kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
For it came to pass, when the flame{H3851} went up{H5927} toward heaven{H8064} from off the altar,{H4196} that the angel{H4397} of Jehovah{H3068} ascended{H5927} in the flame{H3851} of the altar:{H4196} and Manoah{H4495} and his wife{H802} looked on;{H7200} and they fell on{H7200} their faces{H6440} to the ground.{H776}
For it came to pass, when the flame{H3851} went up{H5927}{(H8800)} toward heaven{H8064} from off the altar{H4196}, that the angel{H4397} of the LORD{H3068} ascended{H5927}{(H8799)} in the flame{H3851} of the altar{H4196}. And Manoah{H4495} and his wife{H802} looked on{H7200}{(H8802)} it, and fell on{H5307}{(H8799)} their faces{H6440} to the ground{H776}.
And wha the flamme wente vp from ye altare towarde heauen, the angell of the LORDE asceded vp in the flamme of the altare. Whan Manoah & his wife sawe yt, they fell downe to ye earth vpo their faces.
For when the flame came vp toward heauen from the altar, the Angel of the Lorde ascended vp in the flame of the altar, and Manoah and his wife behelde it, and fell on their faces vnto the grounde.
And whe the flambe came vp toward heauen from the aulter, the angell of the Lorde ascended vp in the flambe of the aulter: And Manoah and his wyfe loked vpon it, and fell on their faces vnto the grounde.
For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of the LORD ascended in the flame of the altar. And Manoah and his wife looked on [it], and fell on their faces to the ground.
For it happened, when the flame went up toward the sky from off the altar, that the angel of Yahweh ascended in the flame of the altar: and Manoah and his wife looked on; and they fell on their faces to the ground.
For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of Jehovah ascended in the flame of the altar: and Manoah and his wife looked on; and they fell on their faces to the ground.
For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of Jehovah ascended in the flame of the altar: and Manoah and his wife looked on; and they fell on their faces to the ground.
And when the flame went up to heaven from the altar, the angel of the Lord went up in the flame of the altar, while Manoah and his wife were looking on; and they went down on their faces to the earth.
For it happened, when the flame went up toward the sky from off the altar, that the angel of Yahweh ascended in the flame of the altar: and Manoah and his wife looked on; and they fell on their faces to the ground.
As the flame went up from the altar toward the sky, the LORD’s angel went up in it while Manoah and his wife watched. They fell facedown to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Manoah sa til Herrens engel: 'La oss få holde deg tilbake slik at vi kan tilberede et geitekje for deg.'
16 Herrens engel svarte Manoah: 'Selv om du holder meg tilbake, vil jeg ikke spise av ditt brød; men hvis du tilbereder et brennoffer, så skal du ofre det til Herren.' Manoah visste ikke at han var Herrens engel.
17 Manoah sa til Herrens engel: 'Hva er ditt navn, slik at vi kan ære deg når dine ord oppfylles?'
18 Herrens engel sa til ham: 'Hvorfor spør du etter mitt navn? Det er underfullt.'
19 Manoah tok geitekjeet og offeret, og ofret det på klippen til Herren, og han gjorde underfulle ting, mens Manoah og hans kone så på.
21 Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
22 Manoah sa til sin kone: 'Vi skal sikkert dø, fordi vi har sett Gud.'
23 Hans kone svarte ham: 'Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha mottatt vårt brennoffer og vår gave, og han ville ikke ha latt oss se alt dette eller ha fått oss til å høre noe slik som dette nå.'
6 Kvinnen kom hjem til sin mann og sa: 'En Guds mann kom til meg, og han så ut som en Herrens engel, veldig fryktinngytende, og jeg spurte ham ikke hvorfra han var, og han sa ikke hva han het.
7 Men han sa til meg: 'Se, du blir gravid og føder en sønn. Nå må du ikke drikke vin eller sterk drikk, og ikke spise noe urent, for gutten skal være en nasireer for Gud fra mors liv til sin død.'
8 Manoah ba til Herren og sa: 'Å, Herre, la den Guds mann som du sendte komme til oss igjen for å lære oss hva vi skal gjøre for gutten som skal bli født.'
9 Gud hørt Manoah, og Herrens engel kom igjen til kvinnen mens hun satt i marken, og hennes mann Manoah var ikke med henne.
10 Da skyndte kvinnen seg og løp for å fortelle mannen sin og sa til ham: 'Se, mannen som kom til meg den andre dagen har vist seg for meg igjen.'
11 Manoah reiste seg, fulgte sin kone, og kom til mannen, og sa til ham: 'Er du mannen som talte til kvinnen?' Og han svarte: 'Ja, det er jeg.'
12 Da sa Manoah: 'La dine ord bli oppfylt. Hva skal være guttens livsførsel og hans oppdrag?'
13 Herrens engel sa til Manoah: 'Kvinnen må følge alt det som jeg har sagt til henne.
24 og ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret; og hele folket så det, og ropte høyt og falt på ansiktene sine.
2 Det var en mann fra Zorah, av Dan-folket, som het Manoah. Hans kone var barnløs og hadde ikke fått barn.
3 Og en Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: 'Se, du er barnløs og har ikke fått barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.
20 Guds budbringer sa til ham: ‘Ta kjøttet og det usyrede brødet og legg dem på denne klippen, og hell ut kraften.’ Og han gjorde det.
21 Herrens engel rakte ut enden av staven i hånden sin, berørte kjøttet og det usyrede brødet. En ild steg opp fra klippen og fortærte kjøttet og brødet. Herrens engel forsvant fra hans øyne.
22 Da innså Gideon at det var Herrens engel og sa: ‘Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!’
11 Da viste en Herrens engel seg for ham, stående på høyre side av røkelsesalteret.
12 Sakarias ble forferdet ved å se ham, og frykt falt over ham.
1 Og se, en Guds mann kom fra Juda til Betel, ved Jehovas ord, mens Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.
31 Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå i veien med et dradd sverd i hånden. Han bøyde seg ned og kastet seg på sitt ansikt.
2 Der viste Herrens engel seg for ham i en flamme av ild midt i en tornebusk. Han så, og se, busken brant av ild, men den ble ikke fortært.
15 Gud sendte en utsending til Jerusalem for å ødelegge det, men da han var i ferd med å ødelegge, så Herren det og angret det onde og sa til utsendingen som ødela: 'Nok! Stopp hånden din.' Herrens utsending stod da ved treskeplassen til Ornan, jebusitten.
16 David så opp og så Herrens utsending stå mellom himmelen og jorden med et draget sverd i hånden, rettet mot Jerusalem. Da kastet David og de eldste, kledd i sekkestrie, seg ned på sine ansikter.
20 Da Ornan snudde seg og så utsendingen, gjemte hans fire sønner seg, men Ornan var i ferd med å treske hvete.
21 Da David kom til Ornan, så Ornan ham, gikk bort fra treskeplassen og bøyde seg dypt for David, med ansiktet mot jorden.
5 Og alteret revnet, og asken ble strødd ut fra alteret, i samsvar med tegnet som Guds mann hadde gitt ved Jehovas ord.
38 Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og slikket opp vannet i grøften.
11 Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj fra Abieser, mens hans sønn Gideon tresket hvete i vinpressen for å skjule det for midianittene.
12 Herrens engel viste seg for ham og sa: ‘Herren er med deg, du modige kriger!’
1 Og jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky, med en regnbue over hodet, og ansiktet var som solen, og føttene som ildsøyler.
9 Og se, en Herrens engel sto foran dem, og Herrens herlighet strålte om dem, og de ble meget redde.
40 Røykens søyle begynte å stige opp fra byen, og Benjamin vendte seg rundt, og se, hele byen var oppslukt av røyk som steg mot himmelen.
3 Og alle Israels barn så ilden stige ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktene mot jorden på steinbrolegningen og tilbad og priste Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.
5 Engelen tok røkelseskaret og fylte det med ild fra alteret og kastet det på jorden, og det kom tordener, lyder, lyn og jordskjelv.
1 Etter dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor myndighet, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
15 Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Så sto Elia opp og gikk ned med ham til kongen,
30 Da førti år var gått, viste en Herrens engel seg for ham i en flamme av ild fra en busk i ørkenen ved Sinai-fjellet.
32 For det ordet som han talte ved Jehovas ord om alteret i Betel og om alle husene på de høye stedene i Samarias byer, skal visselig skje.
26 David bygde der et alter for Herren, ofret brennoffer og fredsoffer, og ropte til Herren. Han svarte ham med ild fra himlene på brennofferalteret.
4 Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, løftet folket sin røst og gråt.
15 Herrens engel ropte til Abraham en gang til fra himmelen,
11 Og alle englene sto omkring tronen og de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned på ansiktet foran Gud og tilba,
6 Da gikk Moses og Aron bort fra forsamlingen til inngangen av møteteltet og falt på sitt ansikt. Herrens herlighet viste seg for dem.