Lukas 12:26
Hvis dere ikke kan gjøre engang det minste, hvorfor bekymrer dere dere da for alt det andre?
Hvis dere ikke kan gjøre engang det minste, hvorfor bekymrer dere dere da for alt det andre?
Når dere da ikke er i stand til det minste, hvorfor bekymrer dere dere for resten?
Når dere altså ikke engang er i stand til det minste, hvorfor bekymrer dere dere for det andre?
Er dere da ikke i stand til det minste, hvorfor bekymrer dere dere for det andre?
Hvis dere da ikke kan gjøre det minste, hvorfor tar dere da bekymring for det andre?
Hvis dere da ikke engang kan gjøre det minste, hvorfor bekymrer dere dere for de andre ting?
Hvis dere da ikke kan gjøre det minste, hvorfor bekymrer dere dere for det øvrige?
Så hvis dere ikke engang kan gjøre det minste, hvorfor bekymrer dere dere for alt annet?
Hvis dere da ikke kan gjøre det minste, hvorfor bekymrer dere dere for resten?
Hvis dere da ikke engang kan gjøre det minste, hvorfor er dere bekymret for resten?
Hvis dere da ikke kan gjøre enda det minste, hvorfor bekymrer dere dere for resten?
Hvis dere ikke engang kan gjøre det minste, hvorfor bekymre dere da for alt det andre?
Hvis dere da ikke engang makter den minste ting, hvorfor bekymrer dere dere for det andre?
Hvis dere da ikke engang makter den minste ting, hvorfor bekymrer dere dere for det andre?
Hvis dere ikke en gang kan gjøre det minste, hvorfor bekymrer dere dere for alt det andre?
If then you cannot do even a very little thing, why do you worry about the rest?
Hvis dere ikke engang kan gjøre så lite, hvorfor bekymrer dere dere da for resten?
Kunne I da ikke engang det Mindste, hvi bekymre I eder for det Øvrige?
If ye then be not able to do that thing which is least, why take ye thought for the rest?
Hvis dere da ikke engang kan gjøre det minste, hvorfor bekymrer dere dere for det andre?
If you then are not able to do the least thing, why are you anxious about the rest?
If ye then be not able to do that thing which is least, why take ye thought for the rest?
Hvis dere ikke kan gjøre så mye som det minste, hvorfor bekymre dere for resten?
Hvis dere ikke engang kan gjøre det minste, hvorfor bekymrer dere dere for alt det andre?
Hvis dere ikke kan gjøre det minste, hvorfor bekymrer dere dere for alt det andre?
If{G1487} then{G3767} ye{G1410} are not{G3777} able to do{G1410} even that which is least,{G1646} why{G5101} are ye anxious{G3309} concerning{G4012} the rest?{G3062}
If{G1487} ye then{G3767} be{G1410} not{G3777} able to do{G1410}{(G5736)} that thing which is least{G1646}, why{G5101} take ye thought{G3309}{(G5719)} for{G4012} the rest{G3062}?
Yf ye then be not able to do that thinge which is least: why take ye thought for the remmaunt?
Seinge then ye be not able to do that which is least, why take ye thought for the other?
If yee then bee not able to doe the least thing, why take yee thought for the remnant?
If ye then be not able to do that thing which is least: why take ye thought for the remnaunt?
‹If ye then be not able to do that thing which is least, why take ye thought for the rest?›
If then you aren't able to do even the least things, why are you anxious about the rest?
If then ye are not able to do even that which is least, why are ye anxious concerning the rest?
If then ye are not able to do even that which is least, why are ye anxious concerning the rest?
If, then, you are not able to do even that which is least, why are you troubled about the rest?
If then you aren't able to do even the least things, why are you anxious about the rest?
So if you cannot do such a very little thing as this, why do you worry about the rest?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Slik går det for den som samler skatter for seg selv, men ikke er rik i Gud.»
22 Og han sa til disiplene sine: «Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal ha på dere.
23 Livet er mer enn maten, og kroppen mer enn klærne.
24 Se på ravnene! De sår ikke og høster ikke, de har verken lagerhus eller låve, men Gud gir dem næring. Hvor mye mer verdifulle er dere enn fuglene?
25 Og hvem av dere kan ved bekymring legge en alen til sin livslengde?
24 Ingen kan tjene to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.
25 Derfor sier jeg dere: vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise eller drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og kroppen mer enn klærne?
26 Se på fuglene under himmelen. De sår ikke, høster ikke, og samler ikke i hus, og likevel gir deres himmelske Far dem mat. Er ikke dere langt mer verdt enn dem?
27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?
28 Og hvorfor bekymrer dere dere for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser. De jobber ikke og spinner ikke.
29 Men jeg sier dere at ikke engang Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.
30 Når Gud kler gresset på marken, som står i dag og kastes i ovnen i morgen, skal han ikke da så mye mer kle dere, dere lite troende?
31 Derfor skal dere ikke bekymre dere og si: Hva skal vi spise? Hva skal vi drikke? Hva skal vi kle oss med?
32 For alt dette søker folkeslagene etter, og deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette.
33 Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg.
34 Så, vær ikke bekymret for morgendagen, for morgendagen skal bekymre seg om seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
27 Legg merke til liljene, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere at selv ikke Salomo i all sin herlighet var kledd som én av dem.
28 Hvis Gud kler gresset på marken, som i dag er og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende?
29 Så vær ikke bekymret og ikke spør hva dere skal spise eller drikke, og vær ikke engstelige.
30 For alt dette søker verdens folk etter, og deres Far vet at dere trenger dette.
31 Søk hans rike, så skal dere få alt det andre i tillegg.
32 Vær ikke redd, lille flokk, for deres Far har bestemte seg for å gi dere riket.
33 Selg det dere eier, og gi almisser. Lag dere pengeposer som ikke blir utslitte, en skatt som aldri svikter, i himmelen, hvor ingen tyv kommer til og ingen møll ødelegger.
6 Selges ikke fem spurver for to småmynter? Og ikke en av dem er glemt av Gud.
7 Ja, til og med hårene på hodet deres er telt. Vær derfor ikke redde; dere er mer verdt enn mange spurver.
28 Frykt ikke for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller Ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.
29 Selges ikke to spurver for en assarion? Og ikke en av dem faller til jorden uten deres Far.
30 Men på dere er selv alle hårstråene på hodet telt.
31 Frykt derfor ikke, for dere er mer verdt enn mange spurver.
10 Den som er tro i det minste, er også tro i mye; og den som er urettferdig i det minste, er også urettferdig i mye.
11 Hvis dere ikke var tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne rikdommene?
12 Og hvis dere ikke var tro i andres eiendom, hvem vil gi dere det som er deres eget?
15 Og han sa til dem: «Se til at dere vokter dere for grådighet, for ens liv består ikke i overflod av det en eier.»
16 Og han fortalte dem en lignelse: «Markene til en rik mann ga god avling.
17 Og han tenkte med seg selv: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke rom til å samle all min avling?
18 Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned lagerhusene mine og bygge større, og der vil jeg samle all min avling og mine goder,
31 Det er som et sennepsfrø, som når det sås i jorden, er mindre enn alle andre frø på jorden.
28 For hvem av dere, som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner ut hva det vil koste, så han ser om han har nok til å fullføre det?
32 Det er mindre enn alle frø, men når det vokser, blir det større enn urtene og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene dets.'
28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.
29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler.
11 Og når de fører dere fram for synagogene, og myndighetene, og styresmaktene, vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal si til forsvar.
19 Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust ødelegger, og tyver bryter inn og stjeler.
8 Vær ikke som dem, for deres Far vet hva dere trenger før dere ber ham om det.
4 Men jeg sier dere, mine venner: Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, og etter det ikke kan gjøre noe mer.
8 Jesus skjønte det og sa: 'Hvorfor diskuterer dere med hverandre, dere som har så liten tro, fordi dere ikke tok med brød?
41 Men Herren svarte henne: 'Marta, Marta, du er urolig og bekymret for mange ting.
25 For den som har, skal få, og den som ikke har, skal også bli fratatt det han har.'
7 Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.
45 Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Alt dere ikke gjorde mot en av disse minste, det gjorde dere ikke mot meg.