Lukas 15:32
Men vi burde fryde oss og glede oss, for denne din bror var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.'
Men vi burde fryde oss og glede oss, for denne din bror var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.'
Vi måtte jo holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.
Men nå måtte vi holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var kommet bort og er funnet igjen.
Men nå måtte vi holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.»
Det var rett at vi skulle glede oss og være glade; for denne din bror var død og er blitt levende; han var tapt og er funnet.'
Det var nødvendig å glede seg og feire, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet."
Det var riktig at vi skulle være glade og fryde oss; for denne din bror var død og er blitt levende igjen; han var tapt, og er funnet.
Men vi måtte jo feire og være glade, for denne din bror var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.
Det var nødvendig at vi skulle glede oss og være glade, for denne din bror var død og lever igjen; og han var fortapt og er blitt funnet.
Men vi måtte feire og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.'
Men vi måtte feire og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen, han var fortapt og er blitt funnet.
Det er rett å feire og glede seg, for din bror var død og lever nå igjen; han var tapt, og nå er han funnet.
Men nå måtte vi jo feire og glede oss, for denne broren din var død, men er blitt levende igjen; han var fortapt, men er nå funnet.’»
Men nå måtte vi jo feire og glede oss, for denne broren din var død, men er blitt levende igjen; han var fortapt, men er nå funnet.’»
Men det var riktig å være glad og feire, for denne din bror var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er blitt funnet.
But we had to celebrate and rejoice, because this brother of yours was dead and is alive again; he was lost and is found.'
Men nå burde vi feire og glede oss, for din bror var død og lever igjen; han var tapt og er funnet.'
Men man burde at være lystig og glæde sig, fordi denne din Broder var død og er bleven levende igjen, og var fortabt og er funden.
It was meet that we should make merry, and be glad: for this thy brother was dead, and is alive again; and was lost, and is found.
Men nå må vi feire og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.
It was right that we should make merry and be glad: for this your brother was dead and is alive again; and was lost and is found.
It was meet that we should make merry, and be glad: for this thy brother was dead, and is alive again; and was lost, and is found.
Men vi måtte feire og være glade, for denne din bror var død og er levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.'"
Men vi måtte feste og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt, men er funnet.
Men nå må vi glede oss og feire, for denne broren din var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.
But it was meet{G1163} to make merry{G2165} and{G2532} be glad:{G5463} for{G3754} this{G3778} thy{G4675} brother{G80} was{G2258} dead,{G3498} and{G2532} is alive [again];{G326} and{G2532} [was]{G2258} lost,{G622} and{G2532} is found.{G2147}
It was{G1161} meet{G1163}{(G5713)} that we should make merry{G2165}{(G5683)}, and{G2532} be glad{G5463}{(G5646)}: for{G3754} this{G3778} thy{G4675} brother{G80} was{G2258}{(G5713)} dead{G3498}, and{G2532} is alive again{G326}{(G5656)}; and{G2532} was{G2258}{(G5713)} lost{G622}{(G5756)}, and{G2532} is found{G2147}{(G5681)}.
it was mete that we shuld make mery and be glad: for this thy brother was deed and is a lyve agayne: and was loste and is founde.
thou shuldest be mery and glad, for this yi brother was deed, and is alyue agayne: he was lost, and is founde agayne.
It was meete that we shoulde make merie, and be glad: for this thy brother was dead, and is aliue againe: and hee was lost, but he is found.
It was meete that we shoulde make mery and be glad: for this thy brother was dead, and is alyue agayne: and was lost, and is founde.
‹It was meet that we should make merry, and be glad: for this thy brother was dead, and is alive again; and was lost, and is found.›
But it was appropriate to celebrate and be glad, for this, your brother, was dead, and is alive again. He was lost, and is found.'"
But it was meet to make merry and be glad: for this thy brother was dead, and is alive `again'; and `was' lost, and is found.
But it was meet to make merry and be glad: for this thy brother was dead, and is alive [again] ; and [was] lost, and is found.
But it was right to be glad and to have a feast; for this your brother, who was dead, is living again; he had gone away and has come back.
But it was appropriate to celebrate and be glad, for this, your brother, was dead, and is alive again. He was lost, and is found.'"
It was appropriate to celebrate and be glad, for your brother was dead, and is alive; he was lost and is found.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 og fariseerne og de skriftlærde murret og sa: 'Denne mannen tar imot syndere og spiser med dem.'
3 Og han fortalte dem denne lignelsen:
4 Hvilken mann blant dere som har hundre sauer og har mistet én av dem, forlater ikke de nittini i ødemarken og går etter den tapte til han finner den?
5 Og når han finner den, legger han den glad på skuldrene sine,
6 og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt.'
7 Jeg sier dere, på samme måte skal det være glede i himmelen for én synder som omvender seg, mer enn for nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
8 Eller hvilken kvinne som har ti drakmer, og mister én drakme, tenner ikke et lys og feier huset og leter nøye til hun finner den?
9 Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninnene og naboene og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet drakmen som jeg mistet.'
10 På samme måte, sier jeg dere, er det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.
11 Og han sa: 'En mann hadde to sønner,
12 og den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av formuen som tilhører meg. Og han delte arven mellom dem.
13 Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt han eide, drog til et land langt borte, og der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
14 Da han hadde brukt opp alt, kom det en sterk hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15 Da gikk han bort og sluttet seg til en av borgerne der i landet, og denne sendte ham ut på markene for å gjete svin.
16 Og han ønsket bare å fylle magen med de skolmene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
17 Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange av min fars leiefolk har overflod av brød, mens jeg her dør av sult!'
18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19 Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg bli som en av leiefolkene dine.
20 Da reiste han seg og gikk til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham, fikk medlidenhet med ham, løp til ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21 Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
22 Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere å ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på fingeren hans og sandaler på føttene hans.
23 Hent gjøkalven og slakt den, så skal vi spise og være glade.
24 For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet. Og de begynte å glede seg.
25 Men den eldste sønnen var ute på marken. Da han kom hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26 Så kalte han til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
27 Han svarte: Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham,
29 men han svarte faren: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg krenket dine bud, men meg har du aldri gitt en kje så jeg kunne holde fest med vennene mine.
30 Men straks denne din sønn kommer hjem, han som har slukt din eiendom sammen med skjøger, slaktet du gjøkalven for ham.
31 Faren sa til ham: Barnet mitt, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
11 For Menneskesønnen er kommet for å frelse de bortkomne.
12 Hva mener dere? Hvis en mann har hundre sauer, og en av dem går seg bort, vil han ikke da forlate de nittini på fjellet og lete etter den bortkomne?
13 Og hvis han finner den, sannelig sier jeg dere, han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg bort.
14 Slik er det ikke din himmelske Fars vilje at en av disse små skal gå tapt.
10 For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.'
15 En av dem som satt til bords med ham, sa til Jesus: «Lykkelig er den som får spise i Guds rike!»
16 Jesus svarte: «En mann holdt et stort gjestebud og inviterte mange.
2 Himlenes rike kan sammenlignes med en konge som holdt bryllupsfest for sin sønn.
1 Du skal ikke se din brors okse eller sau drive bort og skjule deg for dem; du skal uten tvil føre dem tilbake til din bror.
2 Hvis ikke din bror er i nærheten, eller du ikke kjenner ham, skal du ta dyret inn i ditt hus, og det skal være hos deg til din bror søker det, og da skal du gi det tilbake til ham.
15 Da han kom tilbake, etter å ha fått riket, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, skulle kalles inn for ham, så han kunne vite hva hver enkelt hadde tjent.
29 Levi laget et stort gjestebud for Jesus i sitt hus. Det var mange tollere og andre som satt til bords sammen med dem.
15 Gled dere med dem som gleder seg, og gråt med dem som gråter.
1 Han sa også til disiplene sine: 'En rik mann hadde en forvalter, og han ble anklaget for å sløse bort eiendelene hans.
2 Og han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
32 Vær ikke redd, lille flokk, for deres Far har bestemte seg for å gi dere riket.
19 og jeg vil si til meg selv: Sjelen min, du har mye godt spart opp for mange år; hvil deg, spis, drikk og vær glad.
21 Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble videre herren sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut på byens gater og veilarmene, og bring inn fattige, vanføre, blinde og lamme.
27 Han sa: 'Jeg ber deg da, far, at du sender ham til min fars hus,
4 Igjen sendte han ut andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, måltidet mitt har jeg gjort i stand, oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupsfesten!