Matteus 26:39
Han gikk et lite stykke bort, kastet seg ned på sitt ansikt og ba: 'Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.'
Han gikk et lite stykke bort, kastet seg ned på sitt ansikt og ba: 'Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.'
Han gikk et stykke lenger fram, falt på ansiktet og ba: Min Far, om det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
Han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Min Far, er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
Han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Min Far, hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
Og han gikk litt videre, og falt på ansiktet sitt og ba og sa: Å, min Far, hvis det er mulig, la denne kalken gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil.
Og han gikk litt lengre, falt ned på ansiktet og ba, og sa: «Far, hvis det er mulig, la dette bægeret gå bort fra meg; men ikke som jeg vil, men som du vil.»
Og han gikk litt lenger bort, falt ned på ansiktet og ba: O, min Far, hvis det er mulig, la denne koppen gå meg forbi; men ikke som jeg ønsker, men som du ønsker.
Han gikk litt lenger frem, falt på ansiktet sitt og ba: Min Far! Om det er mulig, la denne kalken gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
Og han gikk litt frem, falt på sitt ansikt og ba: O min Fader, om det er mulig, la denne kalk gå fra meg! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil.
Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: "Min Far, hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil."
Han gikk litt lenger bort, falt på ansiktet og ba: Min Far, hvis det er mulig, la denne kalk gå meg forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil.
Så gikk han litt bort, falt med ansiktet mot jorden og ba: 'Min Far, om det er mulig, la denne kalken gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil.'
Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på sitt ansikt og ba: «Min Far! Hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på sitt ansikt og ba: «Min Far! Hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
Så gikk han et lite stykke fram, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
Going a little farther, He fell facedown and prayed, "My Father, if it is possible, let this cup pass from Me. Yet not as I will, but as You will."
Han gikk litt bort, falt på ansiktet og ba: «Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
Og han gik lidet frem, faldt paa sit Ansigt, og bad og sagde: Min Fader! er det muligt, da gaae denne Kalk fra mig! dog ikke som jeg vil, men som du vil.
And he went a little further, and fell on his face, and prayed, saying, O my Father, if it be possible, let this cup pass from me: nevertheless not as I will, but as thou wilt.
Han gikk litt lenger bort, falt ned med ansiktet mot jorden og ba: Min Far, om det er mulig, la dette beger gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
And he went a little farther, and fell on his face, and prayed, saying, O my Father, if it is possible, let this cup pass from me: nevertheless not as I will, but as you will.
And he went a little further, and fell on his face, and prayed, saying, O my Father, if it be possible, let this cup pass from me: nevertheless not as I will, but as thou wilt.
Han gikk litt lenger frem, falt på sitt ansikt og ba, og sa: "Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil."
Han gikk litt lenger, falt på sitt ansikt og ba: Min Far, hvis det er mulig, la dette beger gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
Og han gikk litt fram, falt ned på sitt ansikt og ba: «Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi. Likevel, ikke som jeg vil, men som du vil.»
And{G2532} he went{G4281} forward{G3397} a little, and fell{G4098} on{G1909} his{G846} face,{G4383} and prayed,{G2532} saying,{G3004} My{G3450} Father,{G3962} if{G1487} it be{G2076} possible,{G1415} let{G3928} this{G5124} cup{G4221} pass{G3928} away from{G575} me:{G1700} nevertheless,{G4133} not{G3756} as{G5613} I{G1473} will,{G2309} but{G235} as{G5613} thou{G4771} wilt.
And{G2532} he went{G4281} a little{G3397} further{G4281}{(G5631)}, and fell{G4098}{(G5627)} on{G1909} his{G846} face{G4383}, and{G2532} prayed{G4336}{(G5740)}, saying{G3004}{(G5723)}, O my{G3450} Father{G3962}, if{G1487} it be{G2076}{(G5748)} possible{G1415}, let{G3928} this{G5124} cup{G4221} pass{G3928}{(G5628)} from{G575} me{G1700}: nevertheless{G4133} not{G3756} as{G5613} I{G1473} will{G2309}{(G5719)}, but{G235} as{G5613} thou{G4771} wilt.
And he went a lytell aparte and fell flat on his face and prayed sayinge: O my father yf it be possible let this cuppe passe from me: neverthelesse not as I wyll but as thou wylt.
And he wente forth a litle, and fell flat vpon his face, and prayed sayenge: O my father, yf it be possible, let this cuppe passe fro me: neuertheles not as I wil but as thou wilt.
So hee went a litle further, and fell on his face, and praied, saying, O my Father, if it be possible, let this cup passe from me: neuerthelesse, not as I will, but as thou wilt.
And he went a litle farther, and fell flat on his face, and prayed, saying: O my father, if it be possible, let this cuppe passe from me: Neuerthelesse, not as I wyll, but as thou wylt.
And he went a little further, and fell on his face, and prayed, saying, ‹O my Father, if it be possible, let this cup pass from me: nevertheless not as I will, but as thou› [wilt].
He went forward a little, fell on his face, and prayed, saying, "My Father, if it is possible, let this cup pass away from me; nevertheless, not what I desire, but what you desire."
And he went forward a little, and fell on his face, and prayed, saying, My Father, if it be possible, let this cup pass away from me: nevertheless, not as I will, but as thou wilt.
And he went forward a little, and fell on his face, and prayed, saying, My Father, if it be possible, let this cup pass away from me: nevertheless, not as I will, but as thou wilt.
And he went forward a little, and falling down on his face in prayer, he said, O my Father, if it is possible, let this cup go from me; but let not my pleasure, but yours be done.
He went forward a little, fell on his face, and prayed, saying, "My Father, if it is possible, let this cup pass away from me; nevertheless, not what I desire, but what you desire."
Going a little farther, he threw himself down with his face to the ground and prayed,“My Father, if possible, let this cup pass from me! Yet not what I will, but what you will.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Men han svarte enda sterkere: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg aldri fornekte deg.» Alle sa det samme.
32 De kom til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene sine: «Sett dere her mens jeg ber.»
33 Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli fylt av redsel og angst.
34 Han sa til dem: «Min sjel er sorgfull til døden. Bli her og våk.»
35 Han gikk litt unna, falt til jorden og ba at timen måtte gå forbi ham, hvis det var mulig.
36 Han sa: «Abba, Far; alt er mulig for deg; ta denne kalk fra meg, men ikke hva jeg vil, men hva du vil.»
37 Han kom tilbake og fant dem sovende, og sa til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
38 Våk og be for at dere ikke skal falle i fristelse; ånden er villig, men kjødet er svakt.»
39 Igjen gikk han bort og ba de samme ordene.
40 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41 Han kom tredje gang og sa til dem: «Sov nå og hvil dere. Det er over, timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.
42 Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg er nær.»
40 Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: 'Så var dere ikke i stand til å våke en time med meg?
41 Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.'
42 Han gikk bort igjen, for andre gang, og ba: 'Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker den, da skje din vilje.'
43 Han kom tilbake og fant dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
44 Han forlot dem og gikk bort igjen, og bad, for tredje gang, den samme bønnen.
45 Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: 'Sov videre nå og hvil dere! Se, timen er kommet da Menneskesønnen skal bli overgitt i synderes hender.
46 Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.'
39 Og etter å ha gått ut, dro han som vanlig til Oljeberget, og hans disipler fulgte ham.
40 Og da han kom til stedet, sa han til dem: 'Be om at dere ikke må komme i fristelse.'
41 Og han trakk seg fra dem, så langt som et steinkast, og falt på kne og ba,
42 og sa: 'Far, hvis du vil ta denne kalk fra meg –; men ikke min vilje, men din skje.'
43 Og en engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.
44 Og i sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som store bloddråper som falt til jorden.
45 Og da han sto opp fra bønnen, kom han til disiplene og fant dem sovende av sorg,
46 og han sa til dem: 'Hvorfor sover dere? Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse.'
36 Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene, 'Sett dere her mens jeg går bort der borte og ber.'
37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble bedrøvet og angstfull.
38 Da sa han til dem, 'Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg.'
27 Nå er min sjel fylt av angst, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen. Men for denne grunn er jeg kommet til denne timen.
53 Tror du ikke jeg kan be min Far om hjelp, så han straks vil sende mer enn tolv legioner engler til meg?
54 Men hvordan skulle da skriftene bli oppfylt, som sier at dette må skje?'
7 han som i sitt jordiske liv med sterke rop og tårer bar frem bønner og nødrop til ham som kunne redde ham fra døden, og ble hørt på grunn av sin ærbødighet,
11 Jesus sa da til Peter: «Stikk sverdet i sliren! Skal jeg ikke drikke det begeret Faderen har gitt meg?»
26 Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
24 Så sa Jesus til disiplene: 'Hvis noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.
1 Etter å ha sagt dette, gikk Jesus med disiplene sine over bekken Kedron, der det var en hage, og de gikk inn der, han og disiplene hans.
35 Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp, gikk ut til et øde sted og ba der.
46 Omkring den niende time ropte Jesus med høy røst, 'Eli, Eli, lama sabaktani?' Det betyr: 'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'
12 På den tiden gikk han opp i fjellet for å be og tilbrakte natten i bønn til Gud.
22 Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: 'Gud bevare deg, Herre! Dette må ikke hende deg!'
22 Og Sannelig menneskesønnen går hen slik det er bestemt; men ve det mennesket ved hvem han forrådes.'
23 Etter at han hadde sendt folkemengden bort, gikk han opp på fjellet for å be alene. Da det ble kveld, var han der alene.
26 Ja, Far, for slik var det til velbehag for deg.
17 Og han bar sitt kors og gikk ut til stedet som kalles Hodeskalleplassen, som på hebraisk kalles Golgata.
33 Og han sa til ham: 'Herre, med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.'
14 Da de kom til folkemengden, nærmet en mann seg ham, falt på kne foran ham,
1 Til sangmesteren, på `Morgenrødens hind.' – En salme av David. Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse, ordene fra min klage.
30 Og da de hadde sunget en salme, gikk de ut til Oljeberget.