4 Mosebok 17:10
Og Herren sa til Moses: 'Legg Arons stav tilbake foran vitnesbyrdet som et tegn for de opprørske, så jeg kan fjerne deres klager fra meg, og de ikke skal dø.'
Og Herren sa til Moses: 'Legg Arons stav tilbake foran vitnesbyrdet som et tegn for de opprørske, så jeg kan fjerne deres klager fra meg, og de ikke skal dø.'
Herren sa til Moses: Legg Arons stav igjen foran vitnesbyrdet, så den blir oppbevart som et tegn mot opprørerne. Slik skal du helt få fjernet deres murring fra meg, så de ikke dør.
Gå bort fra denne menigheten, så vil jeg gjøre ende på dem i et øyeblikk! Da falt de på sitt ansikt.
Gå bort fra denne forsamlingen, så vil jeg gjøre ende på dem i et øyeblikk! Da falt de på sine ansikter.
Fjern dere fra denne menigheten, så skal jeg ødelegge dem øyeblikkelig." Og de falt ned på sine ansikter.
Og Herren sa til Moses: Ta Arons stav igjen foran vitnesbyrdet for å bevare det som et tegn for de opprørske barna, så du kan få slutt på deres klager mot meg, for at de ikke skal dø.
Og Herren sa til Moses, Ta tilbake Aarons stav foran vitnesbyrdet, for å oppbevares som et tegn mot opprørerne; og fjern klagene deres fra meg, så de ikke dør.
Herren sa til Moses: Sett Arons stav tilbake foran vitnesbyrdet, til oppbevaring, som et tegn mot de opprørske barna, slik at jeg kan gjøre slutt på deres murring mot meg, så de ikke skal dø.
Gå bort fra denne menigheten, slik at jeg kan tilintetgjøre dem på et øyeblikk. Og de kastet seg med ansiktet ned.
Herren sa til Moses: Før Arons stav tilbake foran vitnesbyrdet, som et tegn mot de opprørske, slik at du kan fjerne mitt folks klager, for at de ikke skal dø.
HERREN sa til Moses: 'Bring tilbake Aarons stav foran vitnesbyrdet, så den skal bevare et tegn mot de opprørske, og du skal i sin helhet fjerne deres murringer fra meg, for at de ikke skal omkomme.'
Herren sa til Moses: Før Arons stav tilbake foran vitnesbyrdet, som et tegn mot de opprørske, slik at du kan fjerne mitt folks klager, for at de ikke skal dø.
«Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan ødelegge dem i et øyeblikk.» De falt da på sine ansikter.
'Move away from this assembly so I can put an end to them at once.' And they fell facedown.
Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem i et øyeblikk. Og de falt på sine ansikter.
Og Herren sagde til Mose: Bær Arons Kjep ind igjen lige for Vidnesbyrdet, i Forvaring, til et Tegn imod de gjenstridige Børn; og du skal gjøre en Ende paa deres megen Knur imod mig, at de skulle ikke døe.
And the LORD said unto Moses, Bring Aaron's rod again before the testimony, to be kept for a token against the rebels; and thou shalt quite take away their murmurings from me, that they die not.
Og Herren sa til Moses: Sett Arons stav tilbake foran vitnesbyrdet, for å bli oppbevart som et tegn mot opprørerne, for at du fullt ut skal fjerne deres klaging fra meg, så de ikke dør.
And the LORD said to Moses, Bring Aaron's rod back before the testimony, to be kept as a sign against the rebels; and you shall completely remove their murmurings from me, that they do not die.
And the LORD said unto Moses, Bring Aaron's rod again before the testimony, to be kept for a token against the rebels; and thou shalt quite take away their murmurings from me, that they die not.
Herren sa til Moses: Legg Arons stav tilbake foran vitnesbyrdet, for å oppbevares som et tegn mot opprørerne, så du kan gjøre og de klager ikke mer mot meg, for at de ikke skal dø.
Herren sa til Moses: Legg Arons stav tilbake foran vitnesbyrdet, så den holdes som et tegn mot opprørske barn, for å få slutt på deres klaging mot meg, så de ikke dør.
Og Herren sa til Moses: Sett Arons stav tilbake foran vitnesbyrdets ark for å bevares som et tegn mot dette opprørske folk, så du kan sette en stopper for deres klager mot meg, og døden ikke skal ramme dem.
And Jehovah{H3068} said{H559} unto Moses,{H4872} Put{H7725} back{H7725} the rod{H4294} of Aaron{H175} before{H6440} the testimony,{H5715} to be kept{H4931} for a token{H226} against the children of rebellion;{H4805} that thou mayest make an end{H3615} of their murmurings{H8519} against me, that they die{H4191} not.
And the LORD{H3068} said{H559}{(H8799)} unto Moses{H4872}, Bring{H7725} Aaron's{H175} rod{H4294} again{H7725}{(H8685)} before{H6440} the testimony{H5715}, to be kept{H4931} for a token{H226} against the rebels{H4805}{H1121}; and thou shalt quite take away{H3615}{(H8762)} their murmurings{H8519} from me, that they die{H4191}{(H8799)} not.
And the Lorde sayed vnto Moses: brynge Aarons rod agayne before the witnesse to be kepte for a token vnto the childern of rebellyon that their murmurynges maye ceasse fro me that they dye not.
The LORDE sayde vnto Moses: Bringe Aaros staffe againe before the wytnesse, yt it maye be kepte for a toke to the children of rebellion, that their murmuringes maye ceasse fro me, lest they dye.
After, the Lord said vnto Moses, Bring Aarons rod againe before the Testimonie to bee kept for a token to the rebellious children, and thou shalt cause their murmurings to cease from me, that they dye not.
And the Lorde sayde vnto Moyses: Bryng Aarons rodde agayne before the witnesse, to be kept for a token to the rebellious children, and that their murmuryng may cease from me, and that they dye not.
And the LORD said unto Moses, Bring Aaron's rod again before the testimony, to be kept for a token against the rebels; and thou shalt quite take away their murmurings from me, that they die not.
Yahweh said to Moses, Put back the rod of Aaron before the testimony, to be kept for a token against the children of rebellion; that you may make an end of their murmurings against me, that they not die.
And Jehovah said unto Moses, Put back the rod of Aaron before the testimony, to be kept for a token against the children of rebellion; that thou mayest make an end of their murmurings against me, that they die not.
And Jehovah said unto Moses, Put back the rod of Aaron before the testimony, to be kept for a token against the children of rebellion; that thou mayest make an end of their murmurings against me, that they die not.
And the Lord said to Moses, Put Aaron's rod back in front of the ark of witness, to be kept for a sign against this false-hearted people, so that you may put a stop to their outcries against me, and death may not overtake them.
Yahweh said to Moses, "Put back the rod of Aaron before the testimony, to be kept for a token against the children of rebellion; that you may make an end of their murmurings against me, that they not die."
The Memorial The LORD said to Moses,“Bring Aaron’s staff back before the testimony to be preserved for a sign to the rebels, so that you may bring their murmurings to an end before me, that they will not die.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og Herren talte til Moses og sa,
2 Tal til Israels barn og ta fra dem hver en stav, én for hvert fars hus, fra alle deres fyrster, tolv staver; navnet til hver skal du skrive på hans stav,
3 og Arons navn skal du skrive på Levis stamme, for én stav er for hodet til deres fedrenes hus.
4 Og du skal legge dem i sammenkomstens telt foran vitnesbyrdet, der jeg møter deg.
5 Det skal skje at den mannens stav som jeg utpeker, skal blomstre, og jeg skal få slutt på Israels barns klager mot dere.
6 Moses talte til Israels barn, og alle deres fyrster ga ham én stav for hver fyrste, én stav for hvert fedrenes hus, tolv staver, og Arons stav var blant deres staver.
7 Og Moses la stavene framfor Herren i vitnesbyrdets telt.
8 Dagen etter gikk Moses inn i vitnesbyrdets telt, og se, Arons stav for Levis hus hadde blomstret, båret knopper, blomstret blomster og produsert mandler.
9 Moses tok ut alle stavene fra Herren for Israels barn, og de så og tok hver sin stav.
7 Og Herren talte til Moses og sa:
8 «Ta staven, og samle menigheten, du og din bror Aron. Tal til klippen foran deres øyne, så den gir vann. Du skal føre vann ut av klippen for dem og gi menigheten og deres fe å drikke.»
9 Moses tok staven fra Herrens åsyn, slik han hadde befalt ham,
10 og Moses og Aron samlet forsamlingen foran klippen. Moses sa til dem: «Hør nå, dere opprørere! Skal vi kunne føre vann ut av denne klippen for dere?»
9 Og Moses sa til Aron: 'Si til hele menigheten av Israels barn: Kom frem for Herren, for han har hørt deres knurring.'
11 Moses gjorde som Herren hadde befalt ham; slik gjorde han.
40 Dette ble en påminnelse for Israels barn, så ingen fremmed, som ikke er av Arons slekt, skal komme nær for å brenne røkelse for Herren, og bli som Korah og hans menighet, slik Herren hadde talt gjennom Moses.
41 Hele menigheten av Israels barn murret neste dag mot Moses og Aron og sa: 'Dere har drept Herrens folk.'
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
27 "Hvor lenge skal denne onde forsamlingen fortsette å mumle mot meg? Jeg har hørt Israels barns murredetaljer mot meg.
5 Og Jehova sa til Moses: 'Gå foran folket, og ta med deg noen av Israels eldste, og staven du slo på elven med, ta i hånden din og gå videre.
24 «Aron skal samles til sitt folk, for han skal ikke komme inn i det landet jeg har gitt til Israels barn, fordi dere var ulydige ved Meribas vann.
33 Og Moses sa til Aron: 'Ta en krukke, legg en full omer manna i den, og sett den foran Herren, for å holde den i arv for deres etterkommere.'
34 Som Herren hadde befalt Moses, satte Aron det foran Vitnesbyrdet som en arv.
20 Da talte Herren til Moses og til Aron og sa:
11 Derfor, du og hele din menighet som har samlet seg, står opp mot Herren. Og Aron, hva er han at dere klager mot ham?'
2 Og hele menigheten av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen;
10 Herren talte til Moses og sa:
8 Og Herren talte til Moses og Aron og sa,
9 "Når farao sier til dere: Gjør et tegn for dere, skal du si til Aron: Ta staven din og kast den foran farao, så skal den bli til et uhyre."
10 Og Moses og Aron gikk til farao, og de gjorde som Herren hadde befalt; Aron kastet staven sin foran farao og tjenerne hans, og den ble til et uhyre.
10 Men hele forsamlingen truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.
11 Og Herren sa til Moses: "Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
12 Og de kastet hver sin stav, og de ble til uhyrer, men Arons stav slukte stavene deres.
3 Og Moses sa til Aron: "Dette er det som Herren har talt om, da Han sa: Ved de som kommer nær til Meg, skal Jeg helliges, og for folkets øyne skal Jeg æres." Og Aron tiet.
14 fordi dere motsa Meg ved Meribas vann i Kadesj i ørkenen Sin, da folket kivet om å hellige Meg for deres øyne.’
15 Moses sa til Herren:
44 Herren talte til Moses og sa:
46 Moses sa til Aron: 'Ta røkelseskaret, legg ild fra alteret i det, og legg røkelse på det. Skynd deg til menigheten, og gjør soning for dem, for vreden har gått ut fra Herren; plagen har begynt.'
50 Aron vendte tilbake til Moses ved inngangen til møteteltet, og plagen var stanset.
13 Og Herren talte til Moses og sa:
17 Og denne staven skal du ta i hånden, for med den skal du gjøre tegnene.'
4 Og Herren sa til Moses: 'Rekk ut hånden og grip den i halen.' Og han rakte ut hånden og grep den, og den ble igjen en stav i hans hånd
16 Moses sa til Korah: 'Du og hele din menighet skal være foran Herren, du og de, og Aron, i morgen;
2 Og alle Israels barn knurret mot Moses og Aron, og hele forsamlingen sa til dem: "Bare vi hadde dødd i Egypt eller i denne ørkenen, om vi bare hadde dødd!
30 Og Aaron talte alle de ordene som Herren hadde talt til Moses, og han gjorde tegnene for folkets øyne.
37 Og Herren talte til Moses og sa:
17 Og Herren talte til Moses og Aron og sa,
6 Israels barn dro fra Beerot Bene-Jaakan til Mosera. Der døde Aron, og der ble han begravet. Og hans sønn Eleasar ble prest i hans sted.