Salmenes bok 73:16

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Og jeg prøvde å forstå dette, men det var en plage for meg,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Fork 8:17 : 17 så betraktet jeg alt Guds verk, at mennesket ikke er i stand til å forstå verket som er blitt gjort under solen, for selv om mennesket anstrenger seg for å søke, finner han ikke ut av det; og selv om den vise sier han forstår, kan han ikke finne det ut.
  • Luk 18:32-34 : 32 Han skal overgis til hedningene og bli hånet, mishandlet og spyttet på. 33 De skal piske ham og drepe ham, og på den tredje dagen skal han oppstå.' 34 Men de forsto ingenting av dette. Ordene var skjult for dem, og de skjønte ikke hva han sa.
  • Joh 16:18-19 : 18 De sa: `Hva mener han med denne lille stunden? Vi forstår ikke hva han sier.' 19 Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa til dem: `Snakker dere med hverandre om det jeg sa: Om en liten stund ser dere meg ikke, og om en liten stund igjen skal dere se meg?
  • Rom 11:33 : 33 Å, dybden av Guds rikdom, visdom og kunnskap! Hvor uransakelige Hans dommer er, og hvor ubegripelige Hans veier er!
  • Sal 36:6 : 6 Din rettferdighet er som Guds fjell, dine dommer er en dyp avgrunn. Menneske og dyr frelser du, Herre.
  • Sal 39:6 : 6 Bare som et bilde vandrer man omkring, bare forgjeves er man urolig, man samler seg gods og vet ikke hvem som skal samle det.
  • Sal 77:19 : 19 I havet var Din vei, og Dine stier var i de mange farvannene, men Dine spor ble ikke kjent.
  • Sal 97:2 : 2 Skyer og mørke omgir ham, rettferdighet og dom er grunnlaget for hans trone.
  • Ordsp 30:2-3 : 2 For jeg er mer uforstandig enn noen andre, og jeg har ikke menneskelig forstand. 3 Jeg har heller ikke lært visdom, men guddommelig kunnskap kjenner jeg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 17 Inntil jeg kom inn i Guds helligdommer og så deres ende.

  • 78%

    21 For mitt hjerte var bittert, og jeg følte nag i mitt indre,

    22 Og jeg var uforstandig, visste det ikke. Jeg var som et dyr foran deg.

  • 6 Kunnskapen er for underfull for meg, høyt over meg, jeg kan ikke fatte den.

  • 77%

    14 For jeg er plaget hele dagen, og hver morgen blir jeg refset.

    15 Om jeg hadde sagt: «Jeg vil tale slik,» da hadde jeg sveket dine barns slekt.

  • 3 'Hvem er dette som skjuler råd uten kunnskap?' Derfor, jeg talte om det jeg ikke forstod, altfor underfullt for meg, noe jeg ikke kjente.

  • 75%

    23 Alt dette har jeg prøvd gjennom visdom; jeg har sagt: ‘Jeg er vis,’ men det er langt fra meg.

    24 Det som har vært, er fjernt og dypt, dypt; hvem kan finne det?

    25 Jeg vendte meg og mitt hjerte til å kjenne og søke og finne visdom og fornuft, og kjenne dårskapens dårskap og dårskapens galskap.

  • 75%

    16 Jeg talte i mitt hjerte og sa: 'Jeg har økt visdom mer enn alle som har regjert over Jerusalem før meg, og mitt hjerte har sett mye visdom og kunnskap.'

    17 Og jeg gav mitt hjerte til å kjenne visdom, og å kjenne galskap og dårskap; men jeg innså at dette også er å jakte på vinden.

    18 For i overflod av visdom er det overflod av sorg, og den som øker i kunnskap, øker i smerte.

  • 74%

    2 Nær ved å miste fotfestet, for jeg var misunnelig på de stolte,

    3 Da jeg så de ugudeliges fred, for de lider ikke smerter ved døden,

  • 17 For jeg er nær til å falle, og min smerte er alltid foran meg.

  • 13 Og jeg gav mitt hjerte til å søke og granske alt som er gjort under himmelen med visdom. Det er en tung byrde Gud har gitt menneskene for å ydmyke dem.

  • 18 Min oppfriskning er sorg for meg, mitt hjerte er sykt i meg.

  • 19 Ve meg for min skade, min smerte er stor. Jeg sier: Dette er bare min lidelse, og jeg må bære den.

  • 15 Hva skal jeg si? For han har talt til meg, selv har han gjort det. Jeg vil gå stille alle mine år på grunn av min sjels bitterhet.

  • 3 Å, om jeg visste hvor jeg kunne finne Ham, så jeg kunne komme til Hans trone,

  • 72%

    2 Jeg var stille med taushet, jeg tidde fra det gode, men min smerte ble større.

    3 Mitt hjerte brant innen i meg, mens jeg grundet, flammet ilden opp. Jeg talte med min tunge.

    4 La meg få vite, Herre, min ende, og hva som er målet for mine dager, så jeg forstår hvor forgjengelig jeg er.

  • 11 Mine dager har passert, mine planer er brutt, hjertets eiendeler!

  • 23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg, og kjenn mine tanker,

  • 4 Mitt hjerte er fylt med smerte, og dødens redsler har falt over meg.

  • 71%

    15 Derfor skremmes jeg for Hans ansikt, jeg tenker etter og blir redd for Ham.

    16 Gud har gjort mitt hjerte bløtt, og Den Mektige har skremt meg.

  • 3 Når min ånd er svak i meg, da kjenner Du min vei; på stien jeg går, har de lagt en snare for meg.

  • 32 Vis meg det jeg ikke ser, hvis jeg har gjort urett – jeg gjør det ikke igjen.'

  • 10 Men likevel er det min trøst, (og jeg fryder meg i smerte - Han sparer ikke,) At jeg ikke har skjult Den Helliges ord.

  • 23 For frykt for vår Gud er ulykken for meg, og på grunn av hans velde tør jeg ikke.

  • 11 Og de sier: «Hvordan vet Gud? Er det kunnskap hos Den høyeste?»

  • 3 Jeg har heller ikke lært visdom, men guddommelig kunnskap kjenner jeg.

  • 3 Dødens snarer omringet meg, dødsrikets trengsler fant meg, jeg fant nød og sorg.

  • 1 Jeg er mannen som har sett lidelse ved hans vredes stav.

  • 16 Da jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og se arbeidet som har blitt gjort på jorden, (for det er også en som aldri får søvn verken dag eller natt),

  • 20 Så vendte jeg meg om for å få mitt hjerte til å fortvile over alt arbeidet jeg har strevd med under solen.

  • 6 Hvis jeg taler, lindres ikke min smerte, og hvis jeg tier, hva går da bort fra meg?

  • 3 Derfor har jeg fått store smerter i lendene, rier har grepet meg som riene til en fødende kvinne. Jeg har blitt bøyd av å høre, og uro har grepet meg ved synet.

  • 3 Jeg tenker på Gud og stønner, jeg grubler, og min ånd svekkes. Selah.

  • 15 Jeg sa i mitt hjerte: 'Som det skjer med tåpen, så skjer det også med meg. Hvorfor er jeg da mer vis?' Og jeg snakket i mitt hjerte: Dette også er forgjeves.

  • 10 Og jeg sier: 'Min svakhet er, de forandringene fra Den Høyestes høyre hånd.'

  • 10 "Jeg sa: I mine dagers midte må jeg gå inn til Sheols porter, jeg er fratatt resten av mine år.

  • 10 Vend dine plager fra meg, av din hånds kamp er jeg tatt bort.

  • 18 Og, Herre, gi meg kunnskap, og jeg skjønner, for du har vist meg deres gjerninger.

  • 4 Og min ånd i meg er blitt svak, I mitt indre er hjertet blitt ensomt.

  • 6 Jeg er krumbøyd, helt nedbøyd, hele dagen går jeg sørgende.

  • 16 Jeg har ikke skyndet meg bort fra å følge deg, og den desperat dårlige dagen har jeg ikke ønsket. Du vet, det som kommer fra mine lepper, er foran ditt ansikt.