Salmenes bok 78:19
De talte mot Gud og sa: «Er Gud i stand til å dekke et bord i ørkenen?»
De talte mot Gud og sa: «Er Gud i stand til å dekke et bord i ørkenen?»
De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen?
De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen?
De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen?
De talte mot Gud og sa: «Kan Gud dekke bord i ørkenen?
Ja, de talte mot Gud; de sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen?
Ja, de talte imot Gud; de sa: Kan Gud sette et bord midt i ørkenen?
De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen?
De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen?
Ja, de talte imot Gud; de sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen?
Ja, de talte imot Gud og sa: 'Kan Gud legge fram et bord midt i ødemarken?'
Ja, de talte imot Gud; de sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen?
De talte mot Gud. De sa: 'Kan Gud dekke bord i ørkenen?'
They spoke against God, saying, 'Can God prepare a table in the wilderness?'
De talte mot Gud; de sa: «Kan Gud dekke et bord i ørkenen?»
Og de talede imod Gud, de sagde: Mon Gud kunde berede et Bord i Ørken?
Yea, they spake against God; they said, Can God furnish a table in the wilderness?
Ja, de talte mot Gud; de sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen?
Yes, they spoke against God; they said, Can God furnish a table in the wilderness?
Yea, they spake against God; they said, Can God furnish a table in the wilderness?
Ja, de talte imot Gud. De sa: "Kan Gud dekke et bord i ørkenen?
Ja, de talte mot Gud; de sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen?
De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen?
Yea, they spake{H1696} against God;{H430} They said,{H559} Can{H3201} God{H410} prepare{H6186} a table{H7979} in the wilderness?{H4057}
Yea, they spake{H1696}{H8762)} against God{H430}; they said{H559}{H8804)}, Can{H3201}{H8799)} God{H410} furnish{H6186}{H8800)} a table{H7979} in the wilderness{H4057}?
They tempted God in their hertes, and requyred meate for their lust,
They spake against God also, saying, Can God prepare a table in the wildernesse?
They spake against God: they said, can God prepare a table in the wildernesse?
Yea, they spake against God; they said, Can God furnish a table in the wilderness?
Yes, they spoke against God. They said, "Can God prepare a table in the wilderness?
Yea, they spake against God; They said, Can God prepare a table in the wilderness?
Yea, they spake against God; They said, Can God prepare a table in the wilderness?
They said bitter words against God, saying, Is God able to make ready a table in the waste land?
Yes, they spoke against God. They said, "Can God prepare a table in the wilderness?
They insulted God, saying,“Is God really able to give us food in the wilderness?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Se, han slo i klippen, så vannet strømte ut og bekker rant over. Kan han også gi brød? Kan han sørge for kjøtt til sitt folk?
21 Derfor hørte Jehova det og ble vred, og en ild har blitt tent mot Jakob, og også mot Israel steg vreden opp.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem å drikke i overflod, som fra dypet.
16 Han førte fram bekker fra klippen og lar vannene strømme som elver.
17 Men de syndet fortsatt mot ham, og utfordret Den Aller Høyeste i det tørre landet.
18 De satte Gud på prøve i sine hjerter ved å kreve mat til sin lyst.
5 De snakket imot Gud og mot Moses: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi er leie av denne elendige maten.'
40 Hvor ofte har de ikke utfordret ham i ørkenen, bedrøvet ham i det øde landet?
41 Ja, de vendte seg om og prøvde Gud, og begrenset Israels Hellige.
14 De ble grådige i ødemarken og satte Gud på prøve i ørkenen.
15 Du ga dem brød fra himmelen for å stille deres sult, og vann fra klippen for å slukke deres tørst, og Du befalte dem å gå inn og ta landet som Du med løftet hånd hadde gitt dem.
2 Og folket kivet med Moses, og sa: 'Gi oss vann så vi kan drikke.' Og Moses sa til dem: 'Hva er dette? Dere kiver med meg, hva? Dere prøver Jehova.'
3 Og folket tørstet der etter vann, og folket murret mot Moses og sa: 'Hvorfor er dette? Du har ført oss opp ut av Egypt for å drepe oss, våre sønner og vårt fe av tørst.'
22 Skal det slaktes småfe og storfe for dem for å finne nok til dem? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem og finne nok til dem?'
28 Og han lot det falle midt i leiren, rundt hans boliger.
29 De spiste, og var godt tilfreds, og deres lyst oppfylte han for dem.
30 De hadde ikke vendt seg bort fra sin lyst, maten var ennå i munnen deres,
31 da Guds vrede steg mot dem, og han drepte deres feteste menn, og bøyer Israels unge menn.
32 Likevel synder de igjen, og trodde ikke på hans undere.
24 De foraktet det lovende landet, de trodde ikke på Hans ord.
25 De klaget i teltene sine, de hørte ikke på Herrens røst.
26 Da løftet Han sin hånd mot dem for å felle dem i ørkenen,
2 Og hele menigheten av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen;
3 og Israels barn sa til dem: 'Å, hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egyptens land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette. For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele menigheten av sult.'
56 Men de fristet og utfordret Gud Den Aller Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd.
40 De ba, og han sendte vaktler, Og mettet dem med himmelbrød.
18 Selv når de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt,' og gjorde store fornærmelser,
6 Og de sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss i ørkenen, i et land av ørkener og groper, i et tørt land og skyggedødens land, i et land hvor ingen gikk og hvor ingen bodde?
24 Folket klaget mot Moses og sa: 'Hva skal vi drikke?'
17 Men hvem var Han vred på i førti år? Var det ikke dem som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt fe?
9 hvor deres fedre fristet Meg, de satte Meg på prøve, og så Mine gjerninger i førti år;
11 Og Herren sa til Moses: "Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
7 Og han kalte stedet Massah og Meriba på grunn av Israels barns strid, og fordi de prøvet Jehova og sa: 'Er Jehova blant oss eller ikke?'.
21 De tørstet ikke i ødemarkene; han førte dem, vann strømmet fra klippen for dem; ja, han kløvet klippen, og vannene fløt.
22 Og ved Taberah, og ved Massah, og ved Kibroth-Hattaavah gjorde dere også Herren sint.
8 Og Moses sa: 'Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød om morgenen til dere er mette, så er det fordi Herren har hørt deres knurring, som dere retter mot ham. Og hva er vi? Deres knurring er ikke rettet mot oss, men mot Herren.'
20 Du ga dem Din gode Ånd for å lære dem, og Du nektet dem ikke manna til munnene deres, og ga dem vann for deres tørst.
15 Han som lot deg gå gjennom den store og fryktelige ørkenen, med brennende slanger og skorpioner, et tørt land uten vann, han som lot vann strømme for deg fra klippen av hard stein,
16 han som ga deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og prøve deg, for til slutt å gjøre deg godt.
27 Dere murret i teltene deres og sa: Av hat til oss har Herren ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
2 Og alle Israels barn knurret mot Moses og Aron, og hele forsamlingen sa til dem: "Bare vi hadde dødd i Egypt eller i denne ørkenen, om vi bare hadde dødd!
22 så skal ingen av de menn som har sett min herlighet og de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som har prøvd meg disse ti ganger og ikke hørt på min røst,
24 Og han regnet manna over dem til å spise, ja, himmelens korn gav han dem.
10 og Moses og Aron samlet forsamlingen foran klippen. Moses sa til dem: «Hør nå, dere opprørere! Skal vi kunne føre vann ut av denne klippen for dere?»
17 De som sa til Gud: 'Vik fra oss!' Og hva kunne Den Mektige gjøre for dem?
2 Men det var ingen vann for menigheten, og de samlet seg mot Moses og Aron,
5 Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem, for de ble lagt ned i ørkenen.
27 "Hvor lenge skal denne onde forsamlingen fortsette å mumle mot meg? Jeg har hørt Israels barns murredetaljer mot meg.
9 Der deres fedre prøvde Meg, Satt Meg på prøve, og så Min gjerning.