Romerbrevet 4:17
Han er vår alles far (slik som det står skrevet: 'En far til mange folkeslag har jeg satt deg') for Guds åsyn, som han trodde på, han som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var!
Han er vår alles far (slik som det står skrevet: 'En far til mange folkeslag har jeg satt deg') for Guds åsyn, som han trodde på, han som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var!
slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag – for Guds ansikt, ham han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til.
– som det står skrevet: "Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag" – foran Gud, som han trodde på, Gud som gjør de døde levende og kaller det som ikke er til, som om det var til.
slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. Dette skjedde foran Gud, som han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er, som om det var.
Som det er skrevet: Jeg har gjort deg til far til mange nasjoner,) for hans ansikt, han som han trodde, selv Gud, som gir liv til de døde, og kaller det som ikke er, som om det var.
(som det er skrevet: 'Jeg har gjort deg til far til mange folk') for Gud, som Abraham trodde på, han som gir liv til de døde, og kaller det som ikke er til, som om det var til.
Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far til mange nasjoner,) foran ham som han trodde, selv Gud, som gir liv til de døde, og kaller de ting som ikke er, som om de allerede var.
Som det står skrevet: Jeg har satt deg til far for mange folk — for Gud, som han trodde, som gjør de døde levende og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
(som det er skrevet, Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag,) foran ham som han trodde på, Gud, som gjør de døde levende, og kaller på de ting som ikke er som om de var.
(Som det er skrevet: «Jeg har satt deg til far for mange folkeslag.») For Guds ansikt, som Abraham trodde på, han som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var.
(Som det er skrevet: «Jeg har satt deg til far for mange folkeslag.») I nærvær av ham som han trodde på, nemlig Gud, som gjør de døde levende og kaller det som ikke er som om det var.
som det står skrevet: «Jeg har gjort deg til en far for mange nasjoner,» for den han trodde på, nemlig Gud, som vekker de døde til live og kaller ting som ikke er, til det som er.
Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag — foran Gud, ham som han trodde på, som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var.
Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag — foran Gud, ham som han trodde på, som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var.
Som det er skrevet: «Jeg har satt deg som far til mange folkeslag», for Gud, han som Abraham trodde, som gjør de døde levende og kaller de ting som ikke er, som om de var.
As it is written: 'I have made you a father of many nations.' He is our father in the sight of God, in whom he believed—the God who gives life to the dead and calls things that are not as though they were.
(Som det er skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folk.) Foran Gud som han trodde på, som levendegjør de døde og kaller på det som ikke er som om det var.
— som skrevet er: Jeg haver sat dig til mange Folks Fader — for Gud, paa hvem han troede, som levendegjør de Døde, og kalder de Ting, der ikke ere, som om de vare.
(As it is written, I have made thee a father of many nations,) before him whom he believed, even God, who quickeneth the dead, and calleth those things which be not as though they were.
Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til mange folkeslags far, i Herrens nærvær som han trodde på, den Gud som gir liv til de døde og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
As it is written, I have made you a father of many nations, before him whom he believed, even God, who gives life to the dead, and calls those things which do not exist as though they did.
As it is written, I have made thee a father of many nations,) before him whom he believed, even God, who quickeneth the dead, and calleth those things which be not as though they were.
Som det står skrevet: "Jeg har satt deg til en far for mange folkeslag." Dette for Gud, som han trodde, han som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er som om det var.
(som det står skrevet: «Jeg har gjort deg til mange folkeslags far») for Ham han trodde på, Gud, som gir de døde liv og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
(Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til en far for mange folkeslag) for Gud, som han trodde på, han som gjør de døde levende, og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
{G3754} (as{G2531} it is written,{G1125} A father{G3962} of many{G4183} nations{G1484} have I made{G5087} thee){G4571} before{G2713} him whom{G3739} he believed,{G4100} [even] God,{G2316} who giveth life{G2227} to the dead,{G3498} and{G2532} calleth{G2564} the things that are{G5607} not,{G3361} as{G5613} though they were.{G5607}
(As{G2531} it is written{G1125}{(G5769)},{G3754} I have made{G5087}{(G5758)} thee{G4571} a father{G3962} of many{G4183} nations{G1484},) before{G2713} him whom{G3739} he believed{G4100}{(G5656)}, even God{G2316}, who quickeneth{G2227}{(G5723)} the dead{G3498}, and{G2532} calleth{G2564}{(G5723)} those things which be{G5607}{(G5752)} not{G3361} as though{G5613} they were{G5607}{(G5752)}.
As it is wrytten: I have made the a father to many nacions even before god whom thou hast beleved which quyckeneth the deed and called those thinges which be not as though they were.
As it is wrytten: I haue made the a father of many Heythe before God, whom thou hast beleued: which quyckeneth the deed, and calleth it which is not, that it maye be.
(As it is written, I haue made thee a father of many nations) euen before God whom he beleeued, who quickeneth the dead, and calleth those thinges which be not, as though they were.
(As it is written, that I haue made thee a father of many nations) before God, whom he beleued, which restoreth the dead vnto life, and calleth those thynges whiche be not, as though they were.
¶ (As it is written, I have made thee a father of many nations,) before him whom he believed, [even] God, who quickeneth the dead, and calleth those things which be not as though they were.
As it is written, "I have made you a father of many nations." This is in the presence of him whom he believed: God, who gives life to the dead, and calls the things that are not, as though they were.
(as it is written, A father of many nations have I made thee) before him whom he believed, `even' God, who giveth life to the dead, and calleth the things that are not, as though they were.
(as it is written, A father of many nations have I made thee) before him whom he believed, [even] God, who giveth life to the dead, and calleth the things that are not, as though they were.
(As it is said in the holy Writings, I have made you a father of a number of nations) before him in whom he had faith, that is, God, who gives life to the dead, and to whom the things which are not are as if they were.
As it is written, "I have made you a father of many nations." This is in the presence of him whom he believed: God, who gives life to the dead, and calls the things that are not, as though they were.
(as it is written,“I have made you the father of many nations”). He is our father in the presence of God whom he believed– the God who makes the dead alive and summons the things that do not yet exist as though they already do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Han trodde med håp imot håp, så han kunne bli far til mange nasjoner, etter det som var sagt: 'Så skal din ætt bli.'
19 Han uten å bli svak i troen, så ikke på sitt eget legeme, som allerede var som dødt (siden han var omkring hundre år), og heller ikke på døden i Saras morsliv.
20 Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble styrket i troen, og gav Gud ære.
21 Han var fullt viss på at det han hadde lovet, det hadde han også makt til å gjøre.
22 Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23 Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld, at det ble regnet ham,
24 men også for vår skyld, til hvem det skal regnes: Vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde.
16 Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro.
17 Ved tro ofret Abraham sin sønn Isak da han ble prøvet, han som hadde fått løftene, ga han også den enbårne sønn.
18 Til ham var det sagt: 'I Isak skal din ætt nevnes.'
19 For han tenkte at Gud endog var mektig til å oppreise fra de døde, derfor fikk han ham også tilbake, som et forbilde.
9 Gjelder denne salighet da de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
10 Hvordan ble den regnet? Da han var omskåret, eller uomskåret? Ikke da han var omskåret, men da han var uomskåret.
11 Og han fikk et tegn på omskjærelsen, et segl på rettferdigheten av troen som han hadde i uomskåret tilstand, for å være far til alle de som tror i uomskåret tilstand, så rettferdigheten også kan bli tilregnet dem.
12 Og far til omskjærelsen, ikke bare for dem som er omskåret, men også for dem som vandrer i troens fotspor, som vår far Abraham hadde i uomskåret tilstand.
13 For løftet til Abraham eller hans ætt om å være arving til verden var ikke ved loven, men ved troens rettferdighet.
4 'Se, Min pakt er med deg, og du skal bli far til mange folkeslag.
5 Du skal ikke lenger kalles Abram, men ditt navn skal være Abraham, for jeg har gjort deg til en far for mange folkeslag.
6 Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar, og gjøre deg til folkeslag, og konger skal utgå fra deg.
1 Hva skal vi da si at Abraham, vår far, har funnet etter kjødet?
2 For hvis Abraham ble erklært rettferdig ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke overfor Gud.
3 For hva sier Skriften? 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.'
6 Akkurat som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7 Skjønner dere da at de av troen, de er Abrahams barn?
8 Og Skriften, som forutså at Gud ved tro ville rettferdiggjøre folkene, forkynte på forhånd det gode budskap til Abraham:
9 ‘I deg skal alle folkeslag bli velsignet.’ Så de av troen blir velsignet med den trofaste Abraham.
11 Ved tro fikk også Sara selv kraft til å bli mor, til tross for sin høye alder, fordi hun regnet ham trofast som hadde gitt løftet.
12 Derfor ble det fra én, ja, en nærmest død, født et mangfoldig folk, som stjernene på himmelen og som sanden ved havets bredd, talløse.
7 og ikke alle er barn fordi de er Abrahams ætt; men - i Isak skal en ætt kalles din.
8 Det vil si, barna etter kjødet er ikke Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
9 For løftets ord er dette: Ved denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
10 Og ikke bare det, men også Rebekka, som hadde unnfanget ved en mann—Isak, vår far—
11 (for de var ennå ikke født og hadde ikke gjort verken godt eller ondt, for at Guds hensikt etter utvelgelse skulle bestå; ikke av gjerninger, men av Ham som kaller,) ble det sagt til henne—
17 Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og sa i sitt hjerte: 'Kan en mann som er hundre år få barn? Kan Sarah, som er nitti år, føde?'
18 Og Abraham sa til Gud: 'O at Ismael må leve for Deg!'
19 Og Gud sa: 'Sarah, din kone, skal visselig føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak, og Jeg vil opprette Min pakt med ham, for en evig pakt med hans ætt etter ham.
5 Men for den som ikke arbeider, men tror på ham som erklærer den ugudelige rettferdig, blir troen regnet som rettferdighet.
6 Slik taler også David om saligheten til det menneske som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
23 Og Skriften ble oppfylt som sier, 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet;' og han ble kalt 'Guds venn.'
5 Så førte Han ham ut og sa: 'Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem.' Og Han sa til ham: 'Slik skal din ætt bli.'
6 Og han trodde på Herren, og Han regnet det ham til rettferdighet.
8 Ved tro hørte Abraham kallet til å dra ut til et sted han skulle få til arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
9 Ved tro bosatte han seg som fremmed i det lovede land, i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.
9 Og tro ikke at dere kan si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere at Gud kan reise opp barn til Abraham av disse steinene.
27 For det er skrevet: 'Gled deg, du ufruktbare som ikke føder! Bryt ut i jubel og rop, du som ikke har fødselsveer, for mange er den ensliges barn, fler enn den som har mannen.'
28 Og vi, brødre, som Isak, er barn av løftet.
2 Sara ble gravid og fødte en sønn til Abraham på hans gamle dager, ved den bestemte tid Gud hadde sagt til ham.
18 Abraham skal visselig bli en stor og mektig nasjon, og i ham skal alle jordens folk velsignes.
3 Ved tro forstår vi at verdens tidsepoker ble skapt gjennom Guds ord, slik at det synlige ikke ble til av noe synlig.
37 At de døde står opp, det viste Moses ved busken, da han sa Herren er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.