Romerbrevet 7:20
Hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Nå, hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Dersom jeg nå gjør noe jeg ikke ønsker, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Nå, hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger meg som handler, men synden som bor i meg.
Dersom jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Og hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Så om jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men dersom jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men dersom jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Now if I do what I do not want to do, it is no longer I who do it, but it is sin living in me that does it.
Men hvis jeg gjør det jeg selv ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men dersom jeg gjør det, som jeg ikke vil, saa er det ikke mere mig, som udretter det, men Synden, som boer i mig.
Now if I do that I would not, it is no more I that do it, but sin that dwelleth in me.
Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Now if I do what I do not want to do, it is no longer I who do it, but sin that dwells in me.
Now if I do that I would not, it is no more I that do it, but sin that dwelleth in me.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
But{G1161} if{G1487} what{G5124} I would{G2309} not,{G3756} that{G3739} I{G1473} do,{G4160} it is no more{G3765} I{G1473} that{G3765} do{G2716} it,{G846} but{G235} sin{G266} which dwelleth{G3611} in{G1722} me.{G1698}
Now{G1161} if{G1487}{G3739} I do{G4160}{(G5719)} that{G5124} I{G1473} would{G2309}{(G5719)} not{G3756}, it is no more{G2089}{G3765} I{G1473} that do{G2716}{(G5736)} it{G846}, but{G235} sin{G266} that dwelleth{G3611}{(G5723)} in{G1722} me{G1698}.
Finally yf I do that I wolde not then is it not I that doo it but synne that dwelleth in me doeth it.
Yf I do now that I wil not, then is it not I that do it, but synne that dwelleth in me.
Nowe if I do that I would not, it is no more I that doe it, but the sinne that dwelleth in me.
And yf I do that I woulde not, then is it not I that doth it, but sinne that dwelleth in me.
Now if I do that I would not, it is no more I that do it, but sin that dwelleth in me.
But if what I don't desire, that I do, it is no more I that do it, but sin which dwells in me.
But if what I would not, that I do, it is no more I that do it, but sin which dwelleth in me.
But if what I would not, that I do, it is no more I that do it, but sin which dwelleth in me.
But if I do what I have no mind to do, it is no longer I who do it, but the sin living in me.
But if what I don't desire, that I do, it is no more I that do it, but sin which dwells in me.
Now if I do what I do not want, it is no longer me doing it but sin that lives in me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 For da vi var styrt av kjødet, var syndens lidenskaper, som ble vekket ved loven, aktive i våre lemmer, og de bar frukt til døden.
6 Men nå er vi fri fra loven, som holdt oss bundet, slik at vi kan tjene i åndens nye liv og ikke i bokstavens gamle.
7 Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Men jeg kjente ikke synden uten ved loven; jeg ville ikke visst hva begjær var, hvis ikke loven hadde sagt:
8 ‘Du skal ikke begjære.’ Men synden, som fikk en anledning gjennom budet, vakte all slags begjær i meg, for uten lov er synden død.
9 En gang levde jeg uten loven. Men da budet kom, våknet synden til liv, og jeg døde.
10 Og budet, som skulle gi liv, fant jeg til død.
11 For synden, som fikk en anledning gjennom budet, lurte meg og drepte meg ved det.
12 Så loven er hellig, og budet er hellig, rettferdig og godt.
13 Er det da det gode som er blitt til død for meg? Slett ikke! Men det var synden, for at den skulle fremstå som synd, idet den gjennom det gode virket død for meg, slik at synden fremsto som overmåte syndig ved budet.
14 For vi vet at loven er åndelig, men jeg er kjødelig, solgt til synden.
15 For det jeg gjør, forstår jeg ikke. For det jeg vil, det gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
16 Og hvis jeg gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
17 Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18 For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt; for jeg har viljen, men å utføre det gode finner jeg ikke.
19 For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
21 Jeg finner altså at denne loven gjelder: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde tett ved meg.
22 For jeg har glede i Guds lov etter mitt indre menneske.
23 Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og gjør meg til fange under syndens lov i mine lemmer.
24 Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra denne døds kropp?
25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Så tjener jeg altså med mitt sinn Guds lov, men med mitt kjød syndens lov.
20 For det finnes ingen rettferdig mann på jorden som gjør godt uten å synde.
16 Og jeg sier: Vandre i Ånden, så dere ikke fullfører kjødets lyst.
17 For kjødet begjærer mot Ånden, og Ånden mot kjødet; de står imot hverandre, slik at dere ikke kan gjøre det dere vil.
2 For livets Ånds lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3 For det som loven ikke kunne gjøre, fordi den var kraftløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds liknelse og for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet,
4 slik at lovens rettferdighet kunne bli oppfylt i oss, som lever ikke etter kjødet, men etter Ånden.
17 Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, likevel finnes som syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
18 For hvis jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned, da fremstår jeg som en lovbryter.
19 For jeg ved lov er død for loven, for at jeg skal leve for Gud.
20 Med Kristus er jeg blitt korsfestet, og jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det jeg nå lever i kjødet, lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.
12 La derfor ikke synden herske i deres dødelige kropp, slik at dere lyder dens begjær.
17 Den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, han synder.
20 Av den grunn vil ingen bli rettferdiggjort for Gud ved lovgjerninger, for ved loven kommer erkjennelse av synd.
7 For hvis Guds sannhet i min løgnaktighet har blitt enda mer til hans ære, hvorfor blir jeg da også dømt som en synder?
1 Hva skal vi si da? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli større?
2 Slett ikke! Vi som døde fra synden, hvordan kan vi fortsatt leve i den?
4 Hver den som gjør synd, gjør også lovløshet, og synd er lovløshet.
4 For jeg er ikke bevisst noe galt hos meg selv, men det innebærer ikke at jeg er rettferdiggjort. Herren er den som dømmer meg.
15 Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
20 Og han sa: 'Det som kommer ut av mennesket, det gjør ham urent;
21 For fra det indre, fra menneskets hjerte, kommer onde tanker, utukt, tyveri, drap,
7 den som er død, er rettferdiggjort fra synden.
8 De som lever i kjødet kan ikke behage Gud.
17 For hvis jeg gjør dette frivillig, har jeg en belønning; men hvis jeg gjør det motvillig, har jeg bare blitt betrodd en oppgave.
20 Jeg har syndet, hva betyr jeg for deg, du som vokter mennesket? Hvorfor har du satt meg som et mål for deg, så jeg er en byrde for meg selv – og hva?
9 Hva da? Er vi bedre? Ikke i det hele tatt! For vi har tidligere anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synd,
22 Men dersom det å leve i kjødet betyr arbeid med frukt for meg, da vet jeg ikke hva jeg skal velge;
10 Og hvis Kristus er i dere, er kroppen død på grunn av synd, men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.
8 Hvis vi sier: ‘Vi har ingen synd,’ bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
23 Alle disse onde tingene kommer innenfra og gjør mennesket urent.'