Ruts bok 1:3
Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
Så døde Elimelek, Noomis mann, og hun satt igjen med sine to sønner.
Elimelek, No'omis mann, døde, og hun satt igjen med sine to sønner.
Så døde Elimelek, Noomis mann, og hun satt igjen med sine to sønner.
Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble etterlatt med sine to sønner.
Men Elimelek, Noomis mann, døde, og hun satt igjen med sine to sønner.
Elimelek, Naomis ektemann, døde; og hun sto igjen med sine to sønner.
Elimelek, Noomis ektemann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
Elimelech, Naomis ektemann, døde, og hun ble igjen alene med sine to sønner.
Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
Så døde Elimelek, Noomis mann, og hun ble igjen med sine to sønner.
Then Elimelech, Naomi's husband, died, and she was left with her two sons.
Elimelek, Noomis mann, døde, og hun satt igjen med sine to sønner.
Og Elimelech, Noomi Mand, døde; og hun blev tilbage, hun og hendes to Sønner.
And Elimelech Naomi's husband died; and she was left, and her two sons.
Men Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
And Elimelech, Naomi's husband, died; and she was left with her two sons.
And Elimelech Naomi's husband died; and she was left, and her two sons.
Elimelek, Noemis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
Så døde Elimelek, Noomis mann, og hun ble igjen med sine to sønner.
Elimelek, Noomis mann, døde, og hun satt igjen med sine to sønner.
And Elimelech,{H458} Naomi's{H5281} husband,{H376} died;{H4191} and she was left,{H7604} and her two{H8147} sons.{H1121}
And Elimelech{H458} Naomi's{H5281} husband{H376} died{H4191}{(H8799)}; and she was left{H7604}{(H8735)}, and her two{H8147} sons{H1121}.
And Eli Melech Naemis husbande dyed, & she was left behinde wt hir two sonnes,
Then Elimelech the husbande of Naomi died, and she remayned with her two sonnes,
And Elimelech Naomies husbande died, and she remayned with her two sonnes.
And Elimelech Naomi's husband died; and she was left, and her two sons.
Elimelech, Naomi's husband, died; and she was left, and her two sons.
And Elimelech, Naomi's husband, died; and she was left, and her two sons.
And Elimelech, Naomi's husband, died; and she was left, and her two sons.
And Elimelech, Naomi's husband, came to his end; and only her two sons were with her.
Elimelech, Naomi's husband, died; and she was left, and her two sons.
Sometime later Naomi’s husband Elimelech died, so she and her two sons were left alone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 De tok seg moabittiske koner. Den ene het Orpa, den andre Ruth; de bodde der i omtrent ti år.
5 Så døde også de to sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine barn og sin mann.
6 Hun brøt opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt der at Gud hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
7 Så dro hun ut fra stedet der hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne på veien for å vende tilbake til Juda land.
8 Men Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Gå tilbake, hver til sin mors hus. Måtte Herren være god mot dere, som dere har vært mot de døde og mot meg.
9 Måtte Herren gi dere et sted å hvile, hver i sin nye manns hus.» Så kysset hun dem, og de løftet sin røst og gråt.
10 Og de sa til henne: «Vi vender tilbake med deg til ditt folk.»
11 Men Noomi sa: «Snu tilbake, mine døtre; hvorfor skulle dere følge meg? Har jeg ennå sønner som kan bli deres menn?
12 Snu tilbake, mine døtre, gå deres vei, for jeg er for gammel til å gifte meg igjen. Om jeg endog hadde håp, og selv om jeg i natt fikk en mann og dermed fødte sønner,
13 skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere stenge dere inne for dem og bli uten menn? Nei, mine døtre, for jeg har det mye bitrere enn dere, for Herrens hånd er vendt mot meg.»
14 Da gråt de høyt igjen, og Orpa kysset sin svigermor farvel, men Ruth holdt fast ved henne.
15 Og hun sa: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sin gud. Vend også du tilbake etter din svigerinne.»
16 Men Ruth svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake fra deg. For hvor du går vil jeg gå, og hvor du bor vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
17 Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Herren må straffe meg, ja, hardt, om noe annet enn døden skiller meg fra deg.»
18 Da hun så at Ruth var fast bestemt på å bli med henne, sluttet hun å tale til henne.
19 Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom dit, ble hele byen satt i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
20 Hun sa til dem: «Kall meg ikke Noomi; kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet svært bittert for meg.
21 Jeg dro bort full, men tom har Herren latt meg vende tilbake. Hvorfor kalle meg Noomi når Herren har vitnet mot meg og Den Allmektige har brakt ulykke over meg?»
22 Så vendte Noomi tilbake, og med henne Ruth, hennes moabittiske svigerdatter, fra Moabs land. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.
1 I de dager da dommerne styrte, ble det hungersnød i landet, og en mann fra Betlehem i Juda dro for å bo i Moabs land, han og hans kone og deres to sønner.
2 Mannens navn var Elimelek, hans kone het Noomi, og de to sønnene het Mahlon og Kiljon. De var Efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og ble der.
1 Naomi hadde en slektning av sin manns familie, en mektig og rik mann ved navn Boas, som tilhørte Elimeleks slekt.
2 Ruth moabittinnen sa til Naomi: «La meg gå ut på markene og samle aks etter den jeg får nåde hos.» Og hun svarte henne: «Gå, min datter.»
3 Så gikk hun ut og ble på en mark og sanket etter skjærerne, og tilfeldigvis var det en del av marken som tilhørte Boas, fra Elimeleks slekt.
19 Hennes svigermor spurte: «Hvor har du sanket i dag? Hvor har du arbeidet? Må han som har lagt merke til deg bli velsignet.» Hun fortalte sin svigermor om den hun hadde arbeidet hos og sa: «Navnet på mannen jeg har arbeidet hos i dag er Boas.»
20 Naomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren som ikke har glemt sin godhet mot de levende og de døde.» Naomi sa også til henne: «Mannen er en nær slektning av oss; han er en av våre løsnere.»
21 Ruth moabittinnen sa: «Han sa også til meg: Hold deg nær mine tjenestefolk til de er ferdige med hele innhøstingen min.»
22 Naomi sa til Ruth, sin svigerdatter: «Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så ingen kommer mot deg på en annen mark.»
23 Hun holdt seg til Boas' tjenestepiker for å samle, inntil bygginnhøstingen og hveteinnhøstingen var ferdig. Og hun bodde hos sin svigermor.
13 Og Boas tok Rut, og hun ble hans hustru, og han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn, og hun fødte en sønn.
14 Og kvinnene sa til Noomi: 'Velsignet er Herren, som ikke har latt deg mangle en løsningsmann i dag. Må hans navn bli kjent i Israel!
15 Han skal være din sjels fornyer og forsørge deg i din alderdom. For din svigerdatter, som elsker deg, og som er bedre for deg enn sju sønner, har født ham.'
16 Og Noomi tok gutten og la ham i fanget, og ble hans amme.
17 Og de naboene kvinnene ga ham et navn og sa: 'En sønn er født Noomi.' Og de kalte ham Obed. Han er far til Isai, far til David.
1 Og Noomi, hennes svigermor, sa til henne: 'Min datter, skal jeg ikke søke et hjem for deg, så det kan gå deg vel?
3 Og han sa til løseren: 'En del av åkeren som tilhørte vår bror Elimelek, har Noomi solgt, hun som har vendt tilbake fra Moabs land.
5 Da sa Boas: 'Den dagen du kjøper marken av Noomi, har du også kjøpt den fra Rut, moabitteren, avdødes hustru, for å reise opp den dødes navn over hans arv.'
9 Og Boas sa til de eldste og til hele folket: 'Dere er vitner i dag at jeg har kjøpt alt som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon, fra Noomis hånd;
10 og også Rut, moabitteren, Mahlons hustru, har jeg kjøpt til min hustru, for å reise opp den dødes navn over hans arv, for at den dødes navn ikke skal bli utryddet blant sine brødre og fra porten i hans sted. Dere er vitner i dag.'
16 Og hun kom til sin svigermor, og hun sa: 'Hvem er du, min datter?' Og hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17 Og hun sa: 'Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa: Du skal ikke gå tomhendt til din svigermor.'
5 Boas sa til sin tjener som var satt over skjærerne: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
6 Og tjeneren som var satt over skjærerne svarte: «Det er en ung kvinne fra Moab, hun kom tilbake med Naomi fra Moabs land.
7 Hun sa: La meg få samle, jeg ber deg, mellom kornbåndene etter skjærerne. Hun kom og har vært der fra morgen til nå; hun hvilte litt i huset.»
5 Kongen sa til henne: 'Hva er det med deg?' Hun svarte: 'Sannelig, jeg er en enke; min mann er død.
6 Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kom i strid på marken. Det var ingen som kunne skille dem, og den ene slo den andre og drepte ham.
11 Boas svarte henne: «Jeg har blitt fortalt alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor og ditt fødeland, og kom til et folk du ikke kjente før.
20 Det var syv brødre. Den første tok en hustru og døde uten å etterlate seg barn.
21 Den andre tok henne, men han døde også uten barn. Det samme skjedde med den tredje.
30 Den andre tok henne til kone og døde barnløs;