Laban sto opp tidlig om morgenen, kysset sine sønner og døtre og velsignet dem. Så dro han av sted og vendte hjem igjen.

Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.

Da Jakob så dem, sa han: 'Dette er Guds leir.' Han kalte stedet Mahanaim.

Jakob sendte budbringere foran seg til Esau, sin bror, i Seirs land, Edoms mark.

Han ga dem følgende instruksjoner: 'Så skal dere si til min herre, Esau: Slik taler din tjener Jakob: Jeg har bodd hos Laban og blitt der til nå.'

Jeg eier okser, esler, småfe, tjenere og tjenestepiker. Nå sender jeg bud for å fortelle dette til min herre, så jeg kan finne nåde i dine øyne.

Budbringernes vendte tilbake til Jakob og sa: 'Vi møtte din bror Esau, og nå er han på vei for å møte deg, sammen med fire hundre mann.'

Jakob ble svært redd og engstelig. Han delte folket, småfeet, storfeet og kamelene som var med ham, i to leirer.

Han tenkte: Hvis Esau kommer til den første leiren og slår den, kan den resterende leiren komme seg unna.

Jakob ba: 'Min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre vel mot deg.'

Jeg er uverdig for all den kjærlighet og trofasthet du har vist din tjener. For jeg krysset denne Jordan med min stav, og nå har jeg blitt til to leirer.

Fri meg fra min bror Esaus hånd, for jeg er redd han skal komme og slå meg, mødrene og barna.

Men du sa: Jeg vil visselig gjøre vel mot deg og gjøre dine etterkommere tallrike som havets sand, som ikke kan telles for sin mengde.

Jakob overnattet der den natten. Han tok ut av det han hadde for hånden og sendte en gave til Esau, sin bror.

To hundre geiter, tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer.

Tretti diende kameler med sine føll, førti kyr og ti okser, tjue esler og ti foler.

Han overlot dem til sine tjenere, hver flokk for seg, og sa til sine tjenere: 'Gå foran meg, og hold avstand mellom hver flokk.'

Han befalte den første: Når min bror Esau møter deg og spør: Hvem tilhører du? Hvor går du hen? Og hvem tilhører alt dette foran deg?

Da skal du svare: 'Din tjener Jakob. Det er en gave, sendt til min herre Esau. Se, han kommer selv etter oss.'

Han befalte også den andre og den tredje og alle de som fulgte etter flokkene: 'Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham.'

Dere skal si: 'Se, din tjener Jakob kommer etter oss.' For han tenkte: 'Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg møte ham ansikt til ansikt; kanskje han vil ta imot meg.'

Så gikk gaven foran ham, mens han selv overnattet i leiren den natten.

Den natten sto han opp, tok sine to koner, sine to tjenestepiker og sine elleve sønner og krysset Jabbok-vadestedet.

Han satte dem over elven og førte alt han hadde, på den andre siden.

Jakob ble alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengry.

Da mannen så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved Jakob’s hofteskål, så Jakob’s hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.

Mannen sa: 'La meg gå, for morgengryet stiger.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'

Mannen spurte: 'Hva heter du?' Jakob svarte: 'Jakob.'

Da sa mannen: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.'

Jakob spurte: 'Si meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han svarte: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Så velsignet han ham der.

Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og allikevel er mitt liv spart.'

Solen rann opp over ham idet han kom forbi Penuel, og han haltet på grunn av hoften.

Derfor spiser Israels barn ikke den senen som er over hofteskålen, til denne dag, fordi han rørte ved Jakobs hofteskål ved senen.