1 Krønikebok 11:1

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine bein og ditt blod.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 29:14 : 14 Da sa Laban til ham: 'Sannelig, du er mitt eget kjøtt og blod.' Og han ble hos ham i en måned.
  • 4 Mos 13:22 : 22 De dro opp gjennom Negev og kom til Hebron, hvor Ahiman, Sheshai og Talmai, Anakim-barna, bodde. Hebron var bygget sju år før Soan i Egypt.
  • 5 Mos 17:15 : 15 skal du velge en konge over deg som Herren din Gud utpeker. Du skal bare sette en av dine egne brødre som konge over deg; du kan ikke sette en utlending, som ikke er din bror, til å være konge over deg.
  • Dom 9:2 : 2 «Si til alle lederne i Sikem: Hva tjener dere best, at sytti menn, alle Jerubba'als sønner, hersker over dere, eller at én mann hersker over dere? Husk at jeg er deres kjøtt og blod.»
  • 2 Sam 2:1 : 1 Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Og Herren svarte ham: Dra opp! Da sa David: Hvor skal jeg dra? Han svarte: Til Hebron.
  • 2 Sam 5:1-9 : 1 Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Se, vi er ditt kjøtt og blod. 2 Allerede tidligere, da Saul var vår konge, var det du som førte Israel ut i kamp og tok dem med tilbake. Herren sa til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'» 3 Alle Israels eldste kom da til kongen i Hebron, og kong David gjorde en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel. 4 David var tretti år gammel da han ble konge, og han regjerte i førti år. 5 I Hebron regjerte han over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han i trettitre år over hele Israel og Juda. 6 Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene, som bodde i landet, og de sa til David: «Du vil ikke komme inn her, for selv de blinde og lamme kan holde deg unna.» Dette betydde: «David vil ikke komme hit.» 7 Likevel inntok David Sion-festningen, som nå er kjent som Davids by. 8 Den dagen sa David: «Den som slår jebusittene og når frem til vannkummen og de lamme og blinde som er Davids fiender, skal belønnes.» Derfor sier de: «Den blinde og den lamme skal ikke komme inn i huset.» 9 David bosatte seg i festningen og kalte den Davids by. Han bygde opp byens voller rundt den og bygget utover fra Milo. 10 David gikk stadig frem med makt og styrke, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham. 11 Hiram, kongen av Tyrus, sendte budbringere til David sammen med sedertre, tømrere og steinhuggere, og de bygde et palass for David. 12 Da skjønte David at Herren hadde bekreftet ham som konge over Israel og hadde opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld. 13 David tok enda flere medhustruer og koner i Jerusalem etter at han hadde kommet fra Hebron, og flere sønner og døtre ble født for David. 14 Dette er navnene på dem som ble født for ham i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan og Salomo, 15 Jibhar, Elisjua, Nefeg, Jafia, 16 Elisjama, Eliada og Elifelet.
  • 2 Sam 15:10 : 10 Men Absalom sendte spioner ut i alle Israels stammer og sa: 'Når dere hører lyden av hornet, skal dere si: Absalom har blitt konge i Hebron!'.
  • 2 Sam 19:12-13 : 12 Kongen David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Snakk med de eldste i Juda og si: Hvorfor skulle dere være de siste til å hente kongen hjem, når det saken om hele Israel allerede er nådd fram til kongen?' 13 'Dere er mine egne brødre, mitt eget kjøtt og blod. Hvorfor skulle dere være de siste til å hente kongen tilbake?'
  • 1 Kong 2:11 : 11 Davids regjeringstid over Israel varte i førti år. I Hebron regjerte han sju år, og i Jerusalem regjerte han trettitre år.
  • 1 Krøn 12:23-40 : 23 Hver dag kom det folk til David for å hjelpe ham, inntil det var en stor hær, som en Guds hær. 24 Dette er tallet på lederne for de væpnede soldatene som kom til David i Hebron for å overføre Sauls kongedømme til ham, som Herren hadde sagt. 25 Fra Judas sønner, de som bar skjold og spyd, kom seks tusen åtte hundre væpnede for kamp. 26 Fra Simeons sønner, mektige krigere for hæren, kom sju tusen ett hundre. 27 Fra Levis sønner kom fire tusen seks hundre. 28 Og Jojada var føreren for Arons hus, med tre tusen sju hundre med seg. 29 Og Sadok, en ung mektig kriger, og hans familie, førtito i antall. 30 Fra Benjamins sønner, Sauls stammefrender, kom tre tusen, for til nå hadde de fleste av dem holdt stand mot Sauls hus. 31 Fra Efraims sønner kom tjue tusen åtte hundre, mektige krigere, kjent for ære i sin fars hus. 32 Fra halvparten av Manasses stamme kom atten tusen som var spesielt utvalgt til å komme og gjøre David til konge. 33 Og fra Issakars sønner, menn som hadde forstand på tidene for å vite hva Israel burde gjøre, var deres ledere to hundre, og alle deres brødre handlet på deres befaling. 34 Fra Zebulon kom femti tusen som kunne gå ut i hæren og utruste seg til kamp med alle typer krigsutstyr og med et helhjertet hjerte. 35 Fra Naftali var tusen høvdinger, og med dem trettisju tusen med skjold og spyd. 36 Fra danittene kom tjueåtte tusen seks hundre, klar til kamp. 37 Fra Asjer kom førti tusen som var rustet til krig. 38 Og fra den andre siden av Jordan, fra rubenittene, gadittene, og halvparten av Manasses stamme, kom hundre og tjue tusen med alle slags krigsutstyr. 39 Alle disse mektige krigere, ferdige for slaget, kom i full enighet til Hebron for å gjøre David til konge over hele Israel. Også resten av Israels folk ønsket med ett sinn å gjøre David til konge. 40 Og de var der med David i tre dager og spiste og drakk, for deres brødre hadde forberedt for dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 95%

    1Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Se, vi er ditt kjøtt og blod.

    2Allerede tidligere, da Saul var vår konge, var det du som førte Israel ut i kamp og tok dem med tilbake. Herren sa til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'»

    3Alle Israels eldste kom da til kongen i Hebron, og kong David gjorde en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.

  • 79%

    2Allerede før, da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Og Herren din Gud sa til deg: «Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.»

    3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel, slik Herren hadde talt gjennom Samuel.

    4David dro så med hele Israel til Jerusalem, som er Jebus. Der var jebusittene, innbyggerne i landet.

  • 79%

    11Men Absalom, som vi hadde salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor er det da ingen som gjør noe for å hente kongen tilbake?'

    12Kongen David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Snakk med de eldste i Juda og si: Hvorfor skulle dere være de siste til å hente kongen hjem, når det saken om hele Israel allerede er nådd fram til kongen?'

    13'Dere er mine egne brødre, mitt eget kjøtt og blod. Hvorfor skulle dere være de siste til å hente kongen tilbake?'

  • 11Derfor gir jeg det rådet at hele Israel samles til deg, fra Dan til Beersheba, som sanden ved havet i mengde, og at du drar ut i kamp med dem.

  • 38Og fra den andre siden av Jordan, fra rubenittene, gadittene, og halvparten av Manasses stamme, kom hundre og tjue tusen med alle slags krigsutstyr.

  • 12Abner sendte budbringere til David med dette budskapet: Hvem tilhører landet? Avtal en pakt med meg, så skal jeg hjelpe deg med å samle hele Israel til deg.

  • 21Abner sa til David: La meg dra og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en pakt med deg og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker. Så lot David Abner dra bort, og han gikk i fred.

  • 73%

    17Abner hadde talt med Israels eldste og sagt: For lenge siden ønsket dere selv David som konge over dere.

    18Gjør det nå! For Herren har talt til David og sagt: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filistinerne og fra alle deres fiender.

  • 20Nå, herre konge, er øynene til hele Israel rettet mot deg, i forventningen om at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.

  • 10å overføre kongedømmet fra Sauls hus og sette opp Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beer-Sjeba.

  • 1David samlet alle lederne i Israel, lederne av stammene, lederne for avdelingene som tjente kongen, lederne for tusen og hundre, og lederne for all eiendom og buskap som tilhørte kongen og hans sønner, sammen med hoffmennene, de modige krigerne og alle tapre menn i Jerusalem.

  • 11Så samlet seg alle Israels menn ved byen, som én mann, med forening.

  • 17Fra Benjamins og Judas stamme kom menn til David ved festningen.

    18David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: "Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være forent med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, til tross for at det ikke er urett hos meg, vil Gud våre fedre se det og dømme."

  • 37Jeg skal ta deg, og du skal regjere over alt ditt hjerte ønsker. Du skal bli konge over Israel.

  • 3David tok også med seg mennene som fulgte ham, hver med sin familie, og de bosatte seg i Hebrons byer.

  • 72%

    1David rådførte seg med lederne for tusen og hundre mann, med alle høvdingene.

    2David sa til hele Israels forsamling: «Hvis dere synes det er godt, og det er fra Herren vår Gud, la oss sende bud til våre brødre som er igjen i alle Israels land, og med dem prestene og levittene i deres byer med tilhørende jorder, så de kan samle seg hos oss.

  • 10Dette er de fremste krigerne til David som støttet ham i hans kongedømme sammen med hele Israel for å gjøre ham til konge i samsvar med Herrens ord angående Israel.

  • 1Da sa David: Dette er Guds hus, og dette er alteret for brennofferet for Israel.

  • 1Samuel sa til hele Israel: "Se, jeg har lyttet til dere i alt dere har sagt til meg, og jeg har satt en konge over dere.

  • 16Da hele Israel så at kongen ikke hadde lyttet til dem, svarte de kongen og sa: "Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!" Og Israel dro til sine telt.

  • 7Si nå derfor til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.

  • 16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Ingen arv i Isais sønn. Hver til sitt telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!» Så gikk hele Israel til sine telt.

  • 1Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Og Herren svarte ham: Dra opp! Da sa David: Hvor skal jeg dra? Han svarte: Til Hebron.

  • 13Og nå, her er kongen dere har valgt, den dere ba om. Se, Herren har satt en konge over dere.

  • 4Da samlet alle de eldste i Israel seg og kom til Samuel i Rama.

  • 8Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitene, fra å være etter saueflokken, til å være fyrste over mitt folk, over Israel.

  • 13En budbringer kom til David og sa: 'Hjertene til Israels menn følger nå Absalom.'

  • 41Da kongen dro videre til Gilgal, krysset Kimham med ham. Hele Juda-folket førte kongen over elven, også halve Israel.

  • 20David sa til hele forsamlingen: "Lov nå Herren deres Gud!" Så lovet hele forsamlingen Herren, fedrenes Gud, bøyde seg og tilbad Herren og kongen.

  • 11Da grep David klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.

  • 7Da sa Natan til David: 'Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg fridde deg ut av Sauls hånd.'

  • 3David spurte ham: "Hvor kommer du fra?" Han svarte: "Jeg har flyktet fra Israels leir."

  • 2Han samlet alle Israels ledere, prestene og levittene.

  • 1Da samlet Salomo Israels eldste, alle stammehodene og lederne for Israels slekter hos seg i Jerusalem, for å føre Herrens paktsark fra Davids by, det vil si Sion.

  • 22Du har gjort ditt folk Israel til ditt eget folk for alltid, og du, Herre, har blitt deres Gud.

  • 16Hele Israel og Juda elsket David, for det var han som gikk ut og kom inn for dem.

  • 3David samlet hele Israel i Jerusalem for å føre Herrens ark opp til det stedet han hadde forberedt for den.

  • 12Da skjønte David at Herren hadde bekreftet ham som konge over Israel og hadde opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.

  • 13Han tok med seg knoklene til Saul og Jonatan, hans sønn, og de samlet også knoklene til dem som hadde blitt henrettet.

  • 23Hver dag kom det folk til David for å hjelpe ham, inntil det var en stor hær, som en Guds hær.

  • 57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han hadde filisterens hode i hånden.