1 Krønikebok 11:1
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine bein og ditt blod.»
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine bein og ditt blod.»
Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Hele Israel samlet seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Hele Israel samlet seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er av ditt eget kjøtt og ben.
Da samlet hele Israel seg hos David til Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Da samlet hele Israel seg til David i Hebron og sa: Se, vi er dine familiemedlemmer.
Hele Israel samlet seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt ben og ditt kjøtt.
Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjød og blod.
Da samlet hele Israel seg til David i Hebron og sa: «Se, vi er din egen ben og kjøtt.»
Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjød og blod.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: "Se, vi er ditt eget kjøtt og blod!"
Then all Israel gathered to David at Hebron and said, "We are your own flesh and blood.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine egne bein og ditt eget kjøtt.»
Da samledes al Israel til David i Hebron og sagde: See, vi ere dine Been og dit Kjød.
Then all Israel gathered themselves to David unto Hebron, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt bein og ditt kjøtt.
Then all Israel gathered to David at Hebron, saying, Behold, we are your bone and your flesh.
Then all Israel gathered themselves to David unto Hebron, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er dine bein og ditt kjød.
Og samlet ble hele Israel hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine bein og ditt kjød.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Så kom hele Israel sammen til David i Hebron og sa: Vi er ditt kjøtt og blod.
And all Israel resorted to Dauid vnto Hebron, and sayde: Beholde, we are yi bone and thy flesh.
Then all Israel gathered themselues to Dauid vnto Hebron, saying, Beholde, we are thy bones and thy flesh.
Then all Israel gathered them selues to Dauid vnto Hebron, saying:
¶ Then all Israel gathered themselves to David unto Hebron, saying, Behold, we [are] thy bone and thy flesh.
Then all Israel gathered themselves to David to Hebron, saying, Behold, we are your bone and your flesh.
And gathered are all Israel unto David to Hebron, saying, `Lo, thy bone and thy flesh `are' we;
Then all Israel gathered themselves to David unto Hebron, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Then all Israel gathered themselves to David unto Hebron, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Then all Israel came together to David at Hebron, and said, Truly, we are your bone and your flesh.
Then all Israel gathered themselves to David to Hebron, saying, "Behold, we are your bone and your flesh.
David Becomes King All Israel joined David at Hebron and said,“Look, we are your very flesh and blood!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Se, vi er ditt kjøtt og blod.
2Allerede tidligere, da Saul var vår konge, var det du som førte Israel ut i kamp og tok dem med tilbake. Herren sa til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'»
3Alle Israels eldste kom da til kongen i Hebron, og kong David gjorde en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.
2Allerede før, da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Og Herren din Gud sa til deg: «Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.»
3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel, slik Herren hadde talt gjennom Samuel.
4David dro så med hele Israel til Jerusalem, som er Jebus. Der var jebusittene, innbyggerne i landet.
11Men Absalom, som vi hadde salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor er det da ingen som gjør noe for å hente kongen tilbake?'
12Kongen David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Snakk med de eldste i Juda og si: Hvorfor skulle dere være de siste til å hente kongen hjem, når det saken om hele Israel allerede er nådd fram til kongen?'
13'Dere er mine egne brødre, mitt eget kjøtt og blod. Hvorfor skulle dere være de siste til å hente kongen tilbake?'
11Derfor gir jeg det rådet at hele Israel samles til deg, fra Dan til Beersheba, som sanden ved havet i mengde, og at du drar ut i kamp med dem.
38Og fra den andre siden av Jordan, fra rubenittene, gadittene, og halvparten av Manasses stamme, kom hundre og tjue tusen med alle slags krigsutstyr.
12Abner sendte budbringere til David med dette budskapet: Hvem tilhører landet? Avtal en pakt med meg, så skal jeg hjelpe deg med å samle hele Israel til deg.
21Abner sa til David: La meg dra og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en pakt med deg og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker. Så lot David Abner dra bort, og han gikk i fred.
17Abner hadde talt med Israels eldste og sagt: For lenge siden ønsket dere selv David som konge over dere.
18Gjør det nå! For Herren har talt til David og sagt: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filistinerne og fra alle deres fiender.
20Nå, herre konge, er øynene til hele Israel rettet mot deg, i forventningen om at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
10å overføre kongedømmet fra Sauls hus og sette opp Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beer-Sjeba.
1David samlet alle lederne i Israel, lederne av stammene, lederne for avdelingene som tjente kongen, lederne for tusen og hundre, og lederne for all eiendom og buskap som tilhørte kongen og hans sønner, sammen med hoffmennene, de modige krigerne og alle tapre menn i Jerusalem.
11Så samlet seg alle Israels menn ved byen, som én mann, med forening.
17Fra Benjamins og Judas stamme kom menn til David ved festningen.
18David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: "Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være forent med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, til tross for at det ikke er urett hos meg, vil Gud våre fedre se det og dømme."
37Jeg skal ta deg, og du skal regjere over alt ditt hjerte ønsker. Du skal bli konge over Israel.
3David tok også med seg mennene som fulgte ham, hver med sin familie, og de bosatte seg i Hebrons byer.
1David rådførte seg med lederne for tusen og hundre mann, med alle høvdingene.
2David sa til hele Israels forsamling: «Hvis dere synes det er godt, og det er fra Herren vår Gud, la oss sende bud til våre brødre som er igjen i alle Israels land, og med dem prestene og levittene i deres byer med tilhørende jorder, så de kan samle seg hos oss.
10Dette er de fremste krigerne til David som støttet ham i hans kongedømme sammen med hele Israel for å gjøre ham til konge i samsvar med Herrens ord angående Israel.
1Da sa David: Dette er Guds hus, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
1Samuel sa til hele Israel: "Se, jeg har lyttet til dere i alt dere har sagt til meg, og jeg har satt en konge over dere.
16Da hele Israel så at kongen ikke hadde lyttet til dem, svarte de kongen og sa: "Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!" Og Israel dro til sine telt.
7Si nå derfor til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Ingen arv i Isais sønn. Hver til sitt telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!» Så gikk hele Israel til sine telt.
1Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Og Herren svarte ham: Dra opp! Da sa David: Hvor skal jeg dra? Han svarte: Til Hebron.
13Og nå, her er kongen dere har valgt, den dere ba om. Se, Herren har satt en konge over dere.
4Da samlet alle de eldste i Israel seg og kom til Samuel i Rama.
8Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitene, fra å være etter saueflokken, til å være fyrste over mitt folk, over Israel.
13En budbringer kom til David og sa: 'Hjertene til Israels menn følger nå Absalom.'
41Da kongen dro videre til Gilgal, krysset Kimham med ham. Hele Juda-folket førte kongen over elven, også halve Israel.
20David sa til hele forsamlingen: "Lov nå Herren deres Gud!" Så lovet hele forsamlingen Herren, fedrenes Gud, bøyde seg og tilbad Herren og kongen.
11Da grep David klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
7Da sa Natan til David: 'Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg fridde deg ut av Sauls hånd.'
3David spurte ham: "Hvor kommer du fra?" Han svarte: "Jeg har flyktet fra Israels leir."
2Han samlet alle Israels ledere, prestene og levittene.
1Da samlet Salomo Israels eldste, alle stammehodene og lederne for Israels slekter hos seg i Jerusalem, for å føre Herrens paktsark fra Davids by, det vil si Sion.
22Du har gjort ditt folk Israel til ditt eget folk for alltid, og du, Herre, har blitt deres Gud.
16Hele Israel og Juda elsket David, for det var han som gikk ut og kom inn for dem.
3David samlet hele Israel i Jerusalem for å føre Herrens ark opp til det stedet han hadde forberedt for den.
12Da skjønte David at Herren hadde bekreftet ham som konge over Israel og hadde opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.
13Han tok med seg knoklene til Saul og Jonatan, hans sønn, og de samlet også knoklene til dem som hadde blitt henrettet.
23Hver dag kom det folk til David for å hjelpe ham, inntil det var en stor hær, som en Guds hær.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han hadde filisterens hode i hånden.