1 Krønikebok 11:17
David ble tørst og sa: «Om bare noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen ved porten i Betlehem!»
David ble tørst og sa: «Om bare noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen ved porten i Betlehem!»
David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, den ved porten!
David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, den som er ved porten?»
David lengtet og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?
David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?»
David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
Og David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
David fikk lyst og sa: Hvem kan gi meg litt vann fra brønnen i Betlehem ved byporten?
David uttrykte et ønske og sa: Om bare noen ville gi meg vann å drikke fra Betlehems brønn som er ved porten!
David lengtet og sa: «Å, om noen kunne gi meg en slurk av vannet fra Betlehems brønn, som ligger ved porten!»
David uttrykte et ønske og sa: Om bare noen ville gi meg vann å drikke fra Betlehems brønn som er ved porten!
David fikk et sterkt ønske og sa: "Hvem vil hente vann for meg fra brønnen ved porten i Betlehem?"
David longed for water and said, "If only someone would get me water from the well near the gate of Bethlehem!"
David fikk da lyst på å drikke vann og sa: «Hvem vil gi meg vann fra brønnen ved Betlehems port?»
Og David fik Lyst og sagde: Hvo vil give mig Vand at drikke af den Brønd i Bethlehem, som er i Porten?
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Beth-lehem, that is at the gate!
David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke av brønnen i Betlehem, som er ved porten!
And David longed and said, Oh that someone would give me a drink of the water of the well of Bethlehem, which is by the gate!
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Bethlehem, that is at the gate!
David ønsket seg og sa: Å, at noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
Og David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!»
David lengtet og sa: Hvis noen kunne gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
David kjente en sterk lengsel og sa: Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, ved byporten!
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And Dauid was desyrous, and sayde: O that some wolde geue me to drynke of the water out of the well at Bethleem vnder the gate.
And Dauid longed, and said, Oh, that one would giue me to drinke of the water of the well of Beth-lehem that is at the gate.
And Dauid longed, and sayde: Oh that one woulde geue me drinke of the water of the well that is at the gate at Bethlehem.
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Bethlehem, that [is] at the gate!
David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Bethlehem, which is by the gate!
and David longeth, and saith, `Who doth give me to drink water from the well of Beth-Lehem, that `is' at the gate!'
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And David, moved by a strong desire, said, If only someone would give me a drink of the water from the water-hole of Beth-lehem by the doorway into the town!
David longed, and said, "Oh that one would give me water to drink of the well of Bethlehem, which is by the gate!"
David was thirsty and said,“How I wish someone would give me some water to drink from the cistern in Bethlehem near the city gate!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14David var da i borgen, og en filisterdagholdt var på Betlehem.
15David fikk da lyst på vann og sa: «Hvem vil gi meg noe vann fra brønnen ved Betlehems port?"
16De tre krigerne brøt gjennom Filisternes leir, hentet vann fra Betlehems brønn ved porten, bar det til David, men han ville ikke drikke det. Han helte det ut som en offergave til Herren.
17Han sa: «Det er utenkelig for meg, Herre, å gjøre dette. Skulle jeg drikke blodet av de menn som satte sine liv i fare?» Derfor ville han ikke drikke av det. Dette var det de tre heltene gjorde.
18De tre brøt gjennom filisternes leir og hentet vann fra brønnen ved porten i Betlehem. De tok det med til David, men han ville ikke drikke det; han helte det ut for Herren.
19Han sa: «Måtte Gud bevare meg fra å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet fra disse mennene, som har risikert sine liv? For med fare for sine liv hentet de det.» Og han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre mektige krigerne.
16David var da i festningen, mens en utpost av filisterne var i Betlehem.
11De fant en egyptisk mann på marken og brakte ham til David. De ga ham brød, og han spiste, og de ga ham vann å drikke.
17Tjeneren sprang mot henne og sa: 'La meg få drikke litt vann fra krukken din.'
18Da sa hun: 'Drikk, min herre', og hun senket straks krukken sin ned til hånden og ga ham å drikke.
18Han ble svært tørst og ropte til Herren: "Du har gitt denne store frelsen gjennom din tjener, men skal jeg nå dø av tørst og falle i de uomskårnes hender?"
19Gud åpnet hulen i Lehi og vann strømmet ut. Han drakk, og hans krefter vendte tilbake, og han ble levende igjen. Derfor kalte han det stedet En-Hakkore, som er i Lehi til denne dag.
25Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med fotsålene mine har jeg tørket alle Egypts elver.»
16Fra det stedet dro de til Be'er, den brønnen som Herren sa til Moses: Samle folket, så jeg kan gi dem vann.
17Da sang Israel denne sangen: Stig opp, o brønn! Syng til den!
11Måtte Herren holde meg fra å legge hånd på Herrens salvede! Ta nå spydet ved hans hode og flaska med vann, så går vi."
12David tok spydet og vannflaska fra Sauls hode, og de dro av sted. Ingen så det, ingen visste noe, og ingen våknet. For alle sov, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
19Han sa til henne: Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst. Hun åpnet melkeseuten og ga ham å drikke, og dekket ham igjen.
21De ble ikke tørste da han førte dem gjennom ørkenene. Han lot vann strømme ut for dem fra klippen, han kløvde klippen, og vannet flommet ut.
7David slo seg ned i festningen, og derfor kalles den Davids-byen.
43Se, jeg står ved vannkilden, og det vil skje at jomfruen som kommer for å øse vann, til henne vil jeg si: 'Gi meg litt vann fra krukken din til å drikke,'
15Han kløv slike i ørkenen og lot dem drikke som av dype vann.
16Han førte frem bekker fra klippen og lot vann strømme ned som en elv.
24«Jeg har gravd brønner og drukket fremmed vann, med mine fotsåler har jeg tørket alle Egypts elver.»
17Da filisterne hørte at David var salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke David, men David fikk høre om det og gikk ned til festningen.
2Da spurte David Herren: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Herren svarte David: «Dra, slå filisterne og berg Ke'ila.»
3Men Davids menn sa til ham: «Her i Juda er vi redde, hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærstyrker.»
15Drikk vann fra din egen brønn, rinnende vann fra din egen kilde.
21Da de var gått, kom de opp av brønnen, gikk og ga beskjed til kong David og sa: Kom dere over vannet raskt, for slik har Akitofel rådslått mot dere.
1For sangmesteren, en læresalme av Korahs barn.
2Som hjorten lengter etter rennende bekker, slik lengter min sjel etter deg, Gud.
21Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utslitt til å følge ham og som var blitt etterlatt ved Besorbekken, gikk de ut for å møte David og folket med ham. David gikk frem til folket og hilste på dem.
45Før jeg hadde talt ferdig i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste. Jeg sa til henne: 'Gi meg noe å drikke, takk.'
29honning, smør, småfe og ost av kyr. De bragte det til David og folket med ham som mat, for de tenkte: Folket er sultne, trette og tørste i ørkenen.
8Han som gjør klippen til en vannrik innsjø, flintstein til en kilde av vann.
9David sa til Ahimelek: "Har du ikke her et spyd eller et sverd? For jeg tok verken sverdet mitt eller andre våpen med meg, for kongens oppdrag var så hastig."
35Hele folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget: Måtte Gud gjøre slik mot meg og enda mer, om jeg før solnedgang smaker brød eller noe som helst annet.
4La litt vann bli hentet, vask deres føtter og hvil under treet.
41Han åpnet klippen, det strømmet vann ut, det rant som en elv i ødemarken.
6Jeg løfter mine hender mot deg, min sjel lengter etter deg som tørstende land. Sela.
10David sa: «Herre, Israels Gud, jeg har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila og ødelegge byen på grunn av meg.
4Det samlet seg mange folk, og de stoppet alle kildene og bekken som rant gjennom landet og sa: Hvorfor skulle kongene av Assyria komme og finne mye vann?
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Sauls hånd. Det beste for meg er å flykte til filistrenes land, slik at Saul mister håpet om å lete etter meg i hele Israels område, og så vil jeg unnslippe fra hans hånd.'
3Med glede skal dere øse vann fra frelsens kilder.