1 Krønikebok 17:18
Hva mer kan David si til deg om ære for din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg om ære for din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist din tjener? For du kjenner din tjener.
«Hva mer kan David legge til for å ære din tjener? Du kjenner jo din tjener.»
Hva mer kan David si til deg for å ære din tjener? Du kjenner jo din tjener.
Hva kan David mer si til deg om den æresbevisningen du har vist din tjener? For du kjenner din tjener.
«Hva kan David si mer til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva kan David si mer for å ære din tjener? For du vet hvem din tjener er.
Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist din tjener? Du kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
«Hva mer kan David si til deg for din tjeners ære? For du kjenner din tjener.»
Hva mer kan David si til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
"Hva mer kan David si til deg for den ære du har vist din tjener? For du kjenner din tjener."
What more can David say to you for honoring your servant? For you know your servant.
Hva mer kan David si til deg for den ære du har gitt din tjener? Du kjenner din tjener.
Hvad skal David ydermere (tale) til dig om den Ære, (som du haver beviist) mod din Tjener? thi du, du kjender din Tjener.
What can David speak more to thee for the honour of thy servant? for thou knowest thy servant.
Hva mer kan David si til deg for æren til din tjener, når du kjenner din tjener?
What can David say more to you for the honor of your servant? for you know your servant.
What can David speak more to thee for the honour of thy servant? for thou knowest thy servant.
Hva kan David enda si til deg om den ære du gir din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva kan David si til deg mer om æren som er gjort mot din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg? for du har kunnskap om din tjener.
What more shal Dauid saye vnto the, yt thou bryngest yi seruaunt to soch honoure? Thou knowest thy seruaunt
What can Dauid desire more of thee for the honour of thy seruant? for thou knowest thy seruant.
What shall Dauid desire more of thee for the honour of thy seruaunt? For thou hast knowen thy seruaunt.
What can David [speak] more to thee for the honour of thy servant? for thou knowest thy servant.
What can David [say] yet more to you concerning the honor which is done to your servant? for you know your servant.
`What doth David add more unto Thee for the honour of Thy servant; and Thou Thy servant hast known.
What can David `say' yet more unto thee concerning the honor which is done to thy servant? for thou knowest thy servant.
What can David [say] yet more unto thee concerning the honor which is done to thy servant? for thou knowest thy servant.
What more may David say to you? for you have knowledge of your servant.
What can David say yet more to you concerning the honor which is done to your servant? For you know your servant.
What more can David say to you? You have honored your servant; you have given your servant special recognition.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Natan formidlet alle disse ordene og hele dette synet til David.
18Kongen David gikk da inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
19Og som om dette skulle være lite i dine øyne, Herre Gud, har du også talt om din tjeners framtidige hus. Dette er menneskets lov, Herre Gud!
20Hva mer kan David si til deg? Du kjenner din tjener, Herre Gud.
21For ditt ords skyld og ifølge ditt hjerte har du gjort denne store ting og gjort det kjent for din tjener.
15Natan talte til David i samsvar med alle disse ordene og hele synet.
16Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Gud Herre, og hva er mitt hus, at du har brakt meg så langt?
17Likevel, Gud, har du også talt om din tjeners hus langt fram i tid, og du har sett meg som en betydelig mann, Herre Gud.
19Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort alle disse store ting for å avsløre alle disse store gjerningene.
23Så nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus stå fast til evig tid og gjør som du har sagt.
24La ditt navn bli stort til evig tid, slik at det skal sies: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Da skal din tjener Davids hus stå fast for deg.
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge et hus for ham. Derfor har din tjener funnet mot til å be for deg.
26Nå, Herre, du er Gud, og du har lovt din tjener denne gode ting.
27Så vær nå villig til å velsigne din tjeners hus, slik at det kan vare for alltid for deg, for du, Herre, har velsignet det, og det skal bli velsignet for alltid.
25Så, Herre Gud, oppfyll det ord du har talt om din tjener og hans hus for evig, og gjør som du har sagt.
26Så skal ditt navn storlig prises for evig, og folk skal si: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Ditt tjeners hus David skal stå fast foran deg.
27Herre hærskarenes Gud, Israels Gud, du har åpenbart for din tjener at du vil bygge et hus for ham. Derfor fant din tjener sitt hjerte oppmuntret til å fremsi denne bønnen til deg.
28Og nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sannhet, og du har talt dette gode ord til din tjener.
29Begynn derfor å velsigne din tjeners hus, så det kan stå for evig foran deg. For du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse skal din tjeneres hus være velsignet for evig.
24Du har holdt dine tjenere David, min far, det du lovet ham. Ja, med munnen talte du det, og med hånden har du oppfylt det, slik som det er i dag.
15Du har holdt det du lovet din tjener David, min far. Med din munn talte du, og med din hånd har du oppfylt det som denne dag.
27Han svarte: 'Min herre og konge, tjeneren min bedro meg. For jeg, din tjener, sa: Sal min esel så jeg kan sette meg på den og dra med kongen, fordi jeg er lam.'
28'Og han baktalte din tjener for min herre og konge. Men min herre og konge er som en Guds engel. Så gjør hva du ser som godt.'
17Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
28Men vend deg til din tjeners bønn og hans begjæring, Herre min Gud, og hør det rop og den bønn som din tjener ber til deg i dag.
7Si nå derfor til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
8Jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og har utryddet alle dine fiender for deg. Jeg vil gjøre ditt navn stort, som navnet til de store på jorden.
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Ja, det er min stemme, herre konge."
18Han fortsatte: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilket onde er i min hånd?
26Og nå, Israels Gud, la ditt ord som du har talt til din tjener David, min far, bli bekreftet.
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne fra den manns hånd som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.'
17Hun sa: 'Måtte min herre kongens ord bringe ro, for min herre kongen er som Guds engel til å høre både godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg!'
2David svarte Akisj: 'Da skal du få se hva din tjener kan gjøre.' Og Akisj sa til David: 'Godt, jeg vil gjøre deg til min livvakt for alltid.'
17Da David hadde fullført å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er dette din stemme, min sønn David?' Da brast Saul i gråt.
18Han sa til David: 'Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
14Ahimelek svarte kongen: "Hvem blant alle dine tjenere er så trofast som David? Han er kongens svigersønn, han er din høyre hand, og hederlig i ditt hus.
15Er det i dag jeg begynte å spørre Gud for ham? Nei, langt derifra! La ikke kongen legge noe til byrde for sin tjener eller for hele min fars hus! For din tjener visste ingenting om dette, verken liten eller stor."
15Og han sa: "Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sin hånd har oppfylt det han sa:
8Da sa David til Akisj: 'Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom til deg og til i dag, så jeg ikke kan dra ut og kjempe mot min herres, kongens, fiender?'
27Kommer dette fra vår herre kongen, og har du ikke gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?"
30Når Herren gir min herre all den nødvendige godhet og gjør deg til fyrste over Israel,
23Sauls tjenere talte slik i Davids ører. Men David svarte: "Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig og ubetydelig mann?"
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
19Men vend deg til din tjeners bønn og påkallelse, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnen som din tjener ber for ditt åsyn,
8Din tjener står midt i ditt utvalgte folk, et svært folk som ikke kan telles eller måles på grunn av sin mengde.
18David svarte Saul: "Hvem er jeg, og hva er min slekt i Israel, siden jeg skulle bli kongens svigersønn?"
18Gjør det nå! For Herren har talt til David og sagt: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filistinerne og fra alle deres fiender.
5Han ba deg om liv, og du ga ham det – et langt liv, evig og alltid.
29David svarte: Hva har jeg gjort nå? Bare et spørsmål!
12Kvinnen sa: 'Må din tjenerinne få tale et ord til min herre kongen.' Han svarte: 'Tal.'