1 Krønikebok 17:22
Du har gjort ditt folk Israel til ditt eget folk for alltid, og du, Herre, har blitt deres Gud.
Du har gjort ditt folk Israel til ditt eget folk for alltid, og du, Herre, har blitt deres Gud.
Du gjorde ditt folk Israel til ditt eget for alltid, og du, Herre, ble deres Gud.
«Du gjorde ditt folk Israel til ditt folk for evig, og du, Herre, er blitt deres Gud.»
Du gjorde ditt folk Israel til ditt folk for evig, og du, Herre, er blitt deres Gud.
Du har gjort ditt folk Israel til ditt eget folk for alltid, og du, Herre, har blitt deres Gud.
For ditt folk Israel har du gjort til ditt eget folk for alltid; og du, Herre, ble deres Gud.
For ditt folk Israel gjorde du til ditt eget folk for alltid; og du, Herre, ble Gud for dem.
Du gjorde ditt folk Israel til ditt eget folk for alltid, og du, Herre, har blitt deres Gud.
For du har gjort ditt folk Israel til ditt folk for alltid; og du, Herre, ble deres Gud.
«For du gjorde ditt folk Israel til ditt eget for evig, og du, Herre, ble deres Gud.»
For du har gjort ditt folk Israel til ditt folk for alltid; og du, Herre, ble deres Gud.
"Du gjorde ditt folk Israel til ditt eget folk for evig tid, og du, Herre, ble deres Gud."
You have made your people Israel your very own forever, and you, LORD, have become their God.
Du har gjort ditt folk Israel til ditt folk for evig, og du, Herre, er deres Gud.
Og du satte dit Folk Israel dig til et Folk evindeligen, og du, Herre! du er bleven dem til en Gud.
For thy people Israel didst thou make thine own people for ever; and thou, LORD, becamest their God.
Du har gjort ditt folk Israel til ditt folk for alltid, og du, Herre, ble deres Gud.
For your people Israel you made your own people forever; and you, LORD, became their God.
For thy people Israel didst thou make thine own people for ever; and thou, LORD, becamest their God.
Du gjorde ditt folk Israel til ditt eget folk for alltid; og du, Herre, ble deres Gud.
Ja, du har bestemt at ditt folk Israel skal være ditt folk til evig tid, og du, Herre, har vært deres Gud.
For ditt folk Israel har du gjort til ditt eget folk for evig; og du, Herre, ble deres Gud.
For ditt folk Israel har du gjort ditt for alltid; og du, Herre, ble deres Gud.
and ye people of Israel hast thou made yi people for euer, and thou LORDE art become their God.
For thou hast ordeined thy people Israel to be thine owne people for euer, and thou Lord art become their God.
Thy people of Israel diddest thou make thyne owne people for euer, and thou becamest their God.
For thy people Israel didst thou make thine own people for ever; and thou, LORD, becamest their God.
For your people Israel did you make your own people forever; and you, Yahweh, became their God.
Yea, Thou dost appoint Thy people Israel to Thee for a people unto the age, and Thou, O Jehovah, hast been to them for God.
For thy people Israel didst thou make thine own people for ever; and thou, Jehovah, becamest their God.
For thy people Israel didst thou make thine own people for ever; and thou, Jehovah, becamest their God.
For your people Israel you made yours for ever; and you, Lord, became their God.
For your people Israel you made your own people forever; and you, Yahweh, became their God.
You made Israel your very own nation for all time. You, O LORD, became their God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21For ditt ords skyld og ifølge ditt hjerte har du gjort denne store ting og gjort det kjent for din tjener.
22Derfor er du stor, Herre Gud! Det er ingen som du, og det er ingen Gud utenom deg, etter alt vi har hørt med våre ører.
23Hvem er som ditt folk, som Israel, et folk på jorden som Gud kom for å fri ut som sitt eget, for å gjøre seg et navn og for dere å utføre store og fryktinngytende gjerninger i ditt land foran ditt folk, som du kjøpte for deg fra Egypt, fra nasjoner og deres guder.
24Du har grunnfestet ditt folk Israel som ditt folk for evig, og du, Herre, ble deres Gud.
25Så, Herre Gud, oppfyll det ord du har talt om din tjener og hans hus for evig, og gjør som du har sagt.
26Så skal ditt navn storlig prises for evig, og folk skal si: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Ditt tjeners hus David skal stå fast foran deg.
19Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort alle disse store ting for å avsløre alle disse store gjerningene.
20Herre, det er ingen som deg, og det er ingen Gud utenom deg, i alt det vi har hørt med våre ører.
21Hvem er som ditt folk Israel, det eneste folket på jorden som Gud kom for å løskjøpe seg som sitt folk, så du kan gjøre deg et navn gjennom store og skremmende gjerninger ved å drive bort nasjoner foran ditt folk, som du løskjøpte fra Egypt?
51For de er ditt folk og din arv, som du førte ut av Egypt, ut av jernovnen.
52La dine øyne være åpne mot din tjeners og ditt folk Israels begjæring, så du hører på dem hver gang de roper til deg.
53For du har skilt dem ut fra alle andre folkeslag på jorden til din arv, slik du sa ved Moses, din tjener, da du tok våre fedre ut av Egypt, Herre Gud.
22Dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
2For du er et hellig folk for Herren din Gud, og Herren har utvalgt deg til å være et skattet folk for seg selv blant alle folkene på jorden.
7Er ikke du vår Gud, som drev ut innbyggerne av dette landet for ditt folk Israel og ga det til Abrahams ætt, din venn, for evig tid?
23Så nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus stå fast til evig tid og gjør som du har sagt.
24La ditt navn bli stort til evig tid, slik at det skal sies: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Da skal din tjener Davids hus stå fast for deg.
13Det er ikke bare med dere alene at jeg gjør denne pakten og eden.
6For du er et hellig folk for Herren din Gud. Herren din Gud har valgt deg til å være et spesielt folk for seg, blant alle folk på jordens overflate.
18Og Herren har i dag bekjent deg til å være hans eiendomsfolk, slik han har lovet deg, slik at du skal holde alle hans bud,
19og gjøre deg høyere enn alle nasjoner som han har skapt, til pris og ære og heder, og du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik han har sagt.
4For Herren har utvalgt Jakob for seg, Israel som sin eiendom.
12Lykkelig er det folk som har Herren som sin Gud, folket han har utvalgt til sin eiendom.
26Nå, Herre, du er Gud, og du har lovt din tjener denne gode ting.
27Så vær nå villig til å velsigne din tjeners hus, slik at det kan vare for alltid for deg, for du, Herre, har velsignet det, og det skal bli velsignet for alltid.
1På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.
22For sitt store navns skyld vil Herren ikke forkaste sitt folk, for det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
12Han ga deres land som arv, som arv til Israel, sitt folk.
15Men Herren hadde glede i dine fedre og valgte deres etterkommere, dere, blant alle folk, slik det er i dag.
9Moses og de levittiske prestene talte til hele Israel og sa: "Vær stille og hør, Israel! I dag har du blitt Herrens din Guds folk.
38De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
16Herren er konge for evig og alltid; nasjonene er borte fra hans land.
7Si nå derfor til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
18"Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, våre fedres Gud, bevar dette for alltid som hjertets ønsker, og la deres hjerte stilles mot deg."
10David lovet Herren for øynene på hele forsamlingen. David sa: "Velsignet er du, Herre, vår far Israels Gud, fra evighet til evighet."
9Herren skal opprette deg som sitt hellige folk, slik han sverget til deg, hvis du holder Herrens din Guds bud og følger hans veier.
20men dere har Herren tatt og ført ut av jernets smelteovn, ut av Egypt, for å være sitt eiendomsfolk som dere er i dag.
27Mitt tabernakel skal være over dem, Jeg vil være deres Gud, og de skal være Mitt folk.
28Da skal folkene vite at Jeg, Herren, helliger Israel når Min helligdom er midt blant dem for alltid.
2ble Juda hans helligdom, Israel hans kongedømme.
17Jehojada inngikk en pakt mellom Herren, kongen og folket om at de skulle være Herrens folk, og mellom kongen og folket.
2Da forstod David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at hans rike var blitt opphøyd for sitt folks, Israels, skyld.
17Han stadfestet den som en rett for Jakob, en evig pakt for Israel,
17Likevel, Gud, har du også talt om din tjeners hus langt fram i tid, og du har sett meg som en betydelig mann, Herre Gud.
21Han er din lovsang og han er din Gud, som har gjort disse store og fryktinngytende tingene for deg som dine øyne har sett.
18«Herren skal herske for evig og alltid.»
9Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem der, så de skal få bo der og ikke bli uroet mer. Onde mennesker skal ikke lenger undertrykke dem som før,
9Velsignet være Herren din Gud, som har gitt deg velvilje og satt deg på Israels trone. I sin kjærlighet til Israel har han innsett deg som konge, for å fremme rett og rettferdighet."
29Lykkelig er du, Israel. Hvem er som du, et folk reddet av Herren, skjoldet av din hjelp og sverdet av din storhet? Dine fiender skal falle for deg, og du skal tråkke på deres høyder.