1 Krønikebok 19:13
Vær sterk, la oss gjøre vårt beste for vårt folk og for byene til vår Gud. Og Herren vil gjøre det som er godt i hans øyne."
Vær sterk, la oss gjøre vårt beste for vårt folk og for byene til vår Gud. Og Herren vil gjøre det som er godt i hans øyne."
Vær frimodige, og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer! Så får Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
Vær sterke, ja, la oss vise oss sterke for vårt folk og for vår Guds byer! Så får Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
Vær sterke, la oss vise oss sterke for vårt folk og for vår Guds byer! Må Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
'Vær modig, og la oss styrke oss for vårt folk og for våre Guds byer. Måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne.'
Vær modige, og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer; og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
Vær modige, og la oss handle tappert for vårt folk og for byene i vår Gud; og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
Vær sterke, la oss være modige for folket vårt og for byene til vår Gud. Må Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
Vær modige og la oss kjempe tappert for vårt folk og våre byers skyld, og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
Vær modige, la oss oppføre oss tappert for vårt folk og for Guds byer, og la HERREN gjøre det som er godt i hans øyne.
Vær modige og la oss kjempe tappert for vårt folk og våre byers skyld, og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
Vær sterke og la oss vise mot for vårt folk og for våre Guds byer, og måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne."
Be strong, and let us show courage for the sake of our people and the cities of our God. And may the LORD do what is good in His sight.
Vær sterk, og la oss være sterke for vårt folk og for våre Guds byer! Herren vil gjøre det som er godt i hans øyne.
Vær frimodig, og lad os være frimodige for vort Folk og for vor Guds Stæder; men Herren gjøre, hvad som godt er for hans Øine!
Be of good courage, and let us behave ourselves valiantly for our people, and for the cities of our God: and let the LORD do that which is good in his sight.
Vær modige, og la oss vise tapperhet for vårt folk og for våre Guds byer. Måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne.»
Be of good courage, and let us behave ourselves valiantly for our people, and for the cities of our God; and let the LORD do what is good in his sight.
Be of good courage, and let us behave ourselves valiantly for our people, and for the cities of our God: and let the LORD do that which is good in his sight.
Vær modige, og la oss kjempe for vårt folk og for vår Guds byer! Og Herren gjøre det som synes ham godt.
Vær sterke, og la oss styrke oss for vårt folk og for våre Guds byer, og Herren skal gjøre det som er godt i hans øyne.'
Vær modige, la oss kjempe tappert for vårt folk og for våre Guds byer; og Herren gjøre hva som synes ham godt.
Vær modige, og la oss være sterke for vårt folk og for byene til vår Gud; og må Herren gjøre det som virker godt for ham.
take a good corage vnto the, and let vs quyte oure selues manly for oure people and for the cities of oure God: neuertheles the LORDE do what pleaseth him.
Be strong, and let vs shewe our selues valiant for our people, and for the cities of our God, and let the Lorde doe that which is good in his owne sight.
Plucke vp thyne heart, and let vs play the men for our peoples sake, and for the cities of our God: and the Lord shall do that which is good in his owne sight.
Be of good courage, and let us behave ourselves valiantly for our people, and for the cities of our God: and let the LORD do [that which is] good in his sight.
Be of good courage, and let us play the man for our people, and for the cities of our God: and Yahweh do that which seems him good.
be strong, and we strengthen ourselves, for our people, and for the cities of our God, and Jehovah doth that which is good in His eyes.'
Be of good courage, and let us play the man for our people, and for the cities of our God: and Jehovah do that which seemeth him good.
Be of good courage, and let us play the man for our people, and for the cities of our God: and Jehovah do that which seemeth him good.
Take heart, and let us be strong for our people and for the towns of our God; and may the Lord do what seems good to him.
Be courageous, and let us be strong for our people, and for the cities of our God. May Yahweh do that which seems good to him."
Be strong! Let’s fight bravely for the sake of our people and the cities of our God! The LORD will do what he decides is best!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Han sa: "Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
12Vær sterke og la oss stå fast for vårt folk og for byene til vår Gud. Måtte Herren gjøre det som er godt i Hans øyne."
13Joab og folket som var med ham gikk til kamp mot arameerne som flyktet fra ham.
14Joab og folket som var med ham, nærmet seg arameerne for å kjempe, og de flyktet for ham.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, hans bror, og gikk inn i byen. Joab gikk tilbake til Jerusalem.
12Joab sa: "Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp. Og hvis ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg hjelpe deg.
7Vær sterke og modige! Frykt ikke og vær ikke redde for Assyrias konge og hele den mengde som er med ham, for den som er med oss, er større enn den som er med ham.
8Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er Herren vår Gud for å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket stolte på ordene til Esekias, Judas konge.
6Jonatan sa til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til disse uomskårne. Kanskje Herren vil vise oss velvilje, for det er ingen hindring for Herren å gi seier enten ved mange eller ved få.»
7Hans våpenbærer svarte: «Gjør det du har i sinne, jeg er med deg med hele mitt hjerte.»
12Se, hos oss er Gud i spissen, hans prester med basunene for å lyde alarm over dere. Israel, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.
8Gå heller alene og vis styrke i krigen, ellers vil Gud la deg falle for fienden. For Gud har makt til både å hjelpe og å la snuble.
9Vær sterke og oppfør dere som menn, filistere, ellers blir dere slaver for hebreerne som de har vært for dere. Vis dere som menn og kjemp!»
12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne store mengden som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.'
3Men folket svarte: "Du skal ikke dra ut, for om vi flykter, vil de ikke bry seg om oss, og om halvparten av oss dør, vil de heller ikke bry seg. Nå er du like mye verdt som ti tusen av oss. Det er bedre at du støtter oss herfra."
24Elsk Herren, alle hans trofaste! Herren bevarer de trofaste, men betaler i fullt mål til den som handler stolt.
13Gi oss hjelp mot motstanden, for menneskers frelse er forgjeves.
10Selv om den modigste, som har et hjerte som en løve, vil miste motet, for hele Israel vet at din far er en mektig mann og de som er med ham, sterke krigere.
11Derfor gir jeg det rådet at hele Israel samles til deg, fra Dan til Beersheba, som sanden ved havet i mengde, og at du drar ut i kamp med dem.
14Vent på Herren, vær frimodig og ha mot, ja, vent på Herren.
25Josva sa til dem: "Frykt ikke og bli ikke motløse. Vær sterke og modige, for slik skal Herren gjøre med alle deres fiender som dere kjemper mot."
5Mens jeg og hele hæren som er med meg, skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som første gang, skal vi flykte for dem.
15Han sa: 'Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for denne store hæren, for krigen er ikke deres, men Guds.'
10Da Joab så at kampfronten var både foran og bak ham, valgte han ut noen av Israels beste menn og stilte dem opp mot arameerne.
23Arams tjenerne sa til kongen: «Deres guder er fjellguder, det er derfor de overvant oss. Men hvis vi kjemper mot dem på flat mark, vil vi sikkert overvinne dem.
12Har ikke du, Gud, forkastet oss? Vil du ikke, Gud, gå ut med våre hærer?
17Dere skal ikke trenge å kjempe i denne krigen. Stå standhaftige, stå stille, og se Herrens frelse, Juda og Jerusalem! Frykt ikke, vær ikke redde. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren vil være med dere.'
3Om en hær leirer seg mot meg, frykter ikke mitt hjerte; om krig bryter ut mot meg, er jeg trygg.
9Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så blir vi stående og ikke gå opp til dem.
14Der hvor dere hører lyden av trompeten, der skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
25David sa til budbæreren: 'Si til Joab: La ikke dette være vondt i dine øyne. For sverdet fortærer nå den ene, nå den andre. Dra sterkere inn mot byen og ødelegg den!' Oppmuntre ham!
9Da Joab så at krigsfronten var foran ham både foran og bak, valgte han ut noen av Israels beste krigere og stilte seg opp mot arameerne.
18Gjør det nå! For Herren har talt til David og sagt: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filistinerne og fra alle deres fiender.
14Hvordan kan dere si: 'Vi er helter, sterke menn for krig'?
4Reis deg! Dette ligger på dine skuldre, men vi er med deg. Vær sterk og handle.
6Vær modig og sterk! For du skal dele ut dette landet som arv til dette folket, som jeg sverget deres fedre at jeg ville gi dem.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren!
8Deretter skal offiserene tale til folket og si: Hvis det er noen som er redd eller skjelvende av hjerte, la ham gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke får sine brødres hjerter til å smelte av frykt.
4Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, får vi dø der, for det er hungersnød i byen. Hvis vi blir her, dør vi også. Så kom, la oss gå over til arameernes leir. Hvis de lar oss leve, vi lever; hvis de dreper oss, dør vi.
22Men folket, Israels menn, oppmuntret seg selv og stilte seg opp igjen til kamp på det stedet hvor de hadde stilt seg opp den første dagen.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Han svarte: 'Dra opp, og vær seiersrik! De vil bli overgitt i deres hånd.'
11Se nå, Amarja, ypperstepresten, har myndighet over dere i alle Herrens saker, og Sebadja, Ismaels sønn, fyrsten for Judas hus, i alle kongens saker. Levittene er oppsynsmenn for dere. Vær sterke og gjør dette, og må Herren være med dem som gjør det gode."
11Herren slo kusjittene for Asa og for Juda, og kusjittene flyktet.