1 Krønikebok 19:9
Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens de kongene som hadde kommet, stod for seg selv ute på marken.
Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens de kongene som hadde kommet, stod for seg selv ute på marken.
Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp foran byporten, og kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Ammonittene dro ut og stilte seg til kamp ved byporten, og kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved inngangen til byen, mens kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens de andre kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Ammons barn dro ut og satte opp slagordning ved byporten: og kongene som var kommet, var for seg selv på marken.
Ammonittene kom ut og stilte til kamp før byporten; kongene som hadde kommet, var for seg selv ute på marken.
Ammonittene kom ut og stilte seg opp ved byens port, mens kongene som var kommet, lå i åpen mark.
Ammonittene dro ut og stilte opp til kamp foran byens port, og de kongene som var kommet, var for seg selv ute på marken.
Ammonittene kom ut og stilte sine tropper opp foran byporten, mens de kongene som var kommet, hadde samlet seg ute på sletten.
Ammonittene dro ut og stilte opp til kamp foran byens port, og de kongene som var kommet, var for seg selv ute på marken.
Ammonittene kom ut og stilte seg til kamp ved byporten, mens kongene som hadde kommet var for seg selv på marken.
The Ammonites came out and lined up for battle at the entrance to the city, while the kings who had come were by themselves in the open field.
Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens kongene som hadde kommet, stod for seg selv på sletten.
Og Ammons Børn droge ud og rustede sig til Krig for Døren af Stadens (Port); men Kongerne, som vare komne, vare alene paa Marken.
And the children of Ammon came out, and put the battle in array before the gate of the city: and the kings that were come were by themselves in the field.
Ammonittene kom ut og stilte opp til strid ved byporten, mens kongene som hadde kommet, sto for seg selv ute på marken.
And the children of Ammon came out, and set the battle in array before the gate of the city; and the kings that came were by themselves in the field.
And the children of Ammon came out, and put the battle in array before the gate of the city: and the kings that were come were by themselves in the field.
Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, og kongene som hadde kommet, stod for seg selv på marken.
Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens de andre kongene som kom, stilte seg alene på sletten.
Og ammonittene gikk ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Så kom Ammonittene ut og stilte sine styrker opp foran byporten, mens kongene som hadde kommet, sto for seg selv på marken.
And the childre of Ammon were gone forth, and prepared them selues to the battayll before the gate of the cite. But the kynges yt were come, kepte them asyde in the felde.
And the children of Ammon came out, and set their battell in aray at the gate of the citie; the Kings that were come, were by them selues in the fielde.
And the children of Ammon came out, and put them selues in aray to battayle before the gate of the citie: And ye kinges that were come, kept them by them selues backe in the fielde.
And the children of Ammon came out, and put the battle in array before the gate of the city: and the kings that were come [were] by themselves in the field.
The children of Ammon came out, and put the battle in array at the gate of the city: and the kings who had come were by themselves in the field.
and the sons of Ammon come out and set battle in array at the opening of the city, and the kings who have come `are' by themselves in the field.
And the children of Ammon came out, and put the battle in array at the gate of the city: and the kings that were come were by themselves in the field.
And the children of Ammon came out, and put the battle in array at the gate of the city: and the kings that were come were by themselves in the field.
So the children of Ammon came out and put their forces in position on the way into the town; and the kings who had come were stationed by themselves in the field.
The children of Ammon came out, and put the battle in array at the gate of the city: and the kings who had come were by themselves in the field.
The Ammonites marched out and were deployed for battle at the entrance to the city, while the kings who had come were by themselves in the field.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da ammonittene innså at de var blitt hatefulle for David, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, samt kongen av Maaka med tusen menn, og mennene fra Tob med tolv tusen mann.
7Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av dyktige krigere.
8Ammonittene dro ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens arameerne fra Soba, Rehob, mennene fra Tob og Maaka stod for seg selv ute på marken.
9Da Joab så at krigsfronten var foran ham både foran og bak, valgte han ut noen av Israels beste krigere og stilte seg opp mot arameerne.
10Resten av folket plasserte han under Abisjajs kommando, sin bror, og de stilte seg opp mot ammonittene.
6Da ammonittene innså at de hadde gjort seg til en lukt som ikke behaget David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie vogner og ryttere fra Mesopotamia, Aram-Maaka og Zoba.
7De hyret tredve tusen vogner og kongen av Maaka med hans folk, som kom og slo leir foran Medeba. Ammonittene samlet seg også fra byene sine og kom til kamp.
8Da David fikk høre dette, sendte han Joab og hele hæren av krigsmenn.
10Da Joab så at kampfronten var både foran og bak ham, valgte han ut noen av Israels beste menn og stilte dem opp mot arameerne.
11Resten av folket satte han under kommando av sin bror Abisjai, og de stilte seg opp mot ammonittene.
12Joab sa: "Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp. Og hvis ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg hjelpe deg.
14Joab og folket som var med ham, nærmet seg arameerne for å kjempe, og de flyktet for ham.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, hans bror, og gikk inn i byen. Joab gikk tilbake til Jerusalem.
16Da arameerne så at de hadde blitt beseiret av Israel, sendte de budbringere og førte Arameerne fra øst av elven. Sjofak, hærføreren til Hadadezer, ledet dem.
17Da David fikk beskjed om dette, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom mot dem. Han stilte seg opp mot dem, gjorde seg klar for kamp, og arameerne kjempet mot ham.
13Joab og folket som var med ham gikk til kamp mot arameerne som flyktet fra ham.
14Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjaj og gikk inn i byen. Joab vendte tilbake fra ammonittene og dro til Jerusalem.
1Etter dette kom Moabs sønner og Ammons sønner, og sammen med dem noen fra ammonittene, mot Josjafat for å føre krig.
17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg også og slo leir i Mispa.
1Ved årets begynnelse, på den tiden da kongene pleide å dra ut i krig, sendte David Joab av sted sammen med sine tjenere og hele Israel. De herjet ammonittene og beleiret Rabba, mens David selv ble værende i Jerusalem.
9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble hardt presset.
21Da hørte alle i Moab at kongene hadde dratt opp for å kjempe mot dem, og alle som kunne bære våpen, unge som gamle, ble stasjonert ved grensen.
20David reiste seg tidlig om morgenen, overlot sauene til ein gjeter, tok med seg det han hadde fått, og dro av sted, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til vognborgen, akkurat da hæren gikk ut i stridsrop til kamp.
21Israel og filisterne stilte seg opp bataljon mot bataljon.
1Det skjedde ved årsskiftet, på den tiden da kongene pleide å dra ut i krig, at Joab førte hærens styrker mot ammonittene. Han ødela landet deres og slo leir ved Rabba, mens David ble værende i Jerusalem. Joab angrep og ødela Rabba.
19Da alle kongene som var Hadadesers tjenere så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og arameerne fryktet å hjelpe ammonittene lenger.
19Da Hadadezers tjenere så at de hadde blitt beseiret foran Israel, sluttet de fred med David og tjente ham. Arameerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.
26Joab kjempet mot Rabba, Ammonittenes by, og inntok kongens by.
4En tid etter gikk ammonittene til angrep på Israel.
5Da ammonittene førte krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: «Kom og vær vår fører, så vi kan kjempe mot ammonittene.»
5Så samlet de seg, de fem kongene av amorittene, kongen av Jerusalem, kongen av Hebron, kongen av Jarmut, kongen av Lakisj og kongen av Eglon, de og alle deres hærer. De slo leir mot Gibeon og kjempet mot det.
14Benjamins menn samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut i kamp mot Israels barn.
11Dagen etter delte Saul folket inn i tre grupper, og de trengte inn i leiren ved morgengryet og slo ammonittene inntil dagens hete. De overlevende ble spredt, slik at ikke to av dem ble igjen sammen.
19Kongene kom og kjempet, Kanaans konger kjempet i Taanak ved Megiddos vann. Sølv vant de ikke.
19Da mennene fra byen, de tjenere som var under provinshøvdingene, og hæren som fulgte dem, gikk ut,
12Jefta sendte så budbærere til ammonittenes konge og sa: «Hva har du imot meg, siden du har kommet for å føre krig mot mitt land?»
3Men ammonittenes høvdinger sa til Hanun: "Tror du virkelig at David ærer din far med å sende folk for å trøste deg? Har ikke heller hans tjenere kommet til deg for å utforske, omstyrte og spionere på landet?"
1Da alle kongene på den andre siden av Jordan, i fjellene, på slettelandet og langs hele kysten av Det store hav opp mot Libanon - hetittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, hevittene og jebusittene - hørte om dette,
2samlet de seg for å kjempe mot Josva og Israel, som én enhet.
21Edom, Moab, og Ammonittenes barn,
19Så sa Herren til meg: Gå og stå i folkets port, der Judas konger går inn og ut, og i alle Jerusalems porter.
17Da David ble informert om dette, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og begynte kampen.
5Alle disse kongene kom sammen og slo leir ved vannet i Merom for å kjempe mot Israel.
22Da de begynte å lovpriste og sang, satte Herren bakhold mot Ammons, Moabs og Seirs fjell som kom mot Juda, og de ble slått.
14Men Jefta sendte igjen budbærere til ammonittenes konge.
23Budbæreren sa til David: 'Mennene beseiret oss og kom ut mot oss på marken, men vi presset dem tilbake til byporten.'
16Disse krysset Jordan i den første måneden, da den flommet over alle breddene sine, og de jaget bort alle som bodde i dalene mot øst og vest.
8'Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere. For jeg sverger ved Herren at om du ikke går ut, vil ingen være hos deg i natt, og dette vil bli verre for deg enn alt det onde som har skjedd med deg fra din ungdom til nå.'
20Hjertet skal skjelve og mange skal falle ved alle deres porter; jeg har satt en slaktersverd som lyn, polert for å slippe løs massakren.