1 Kongebok 11:22
Farao sa til ham: 'Hva mangler du hos meg, siden du selv vil dra til ditt hjemland?' Hadad svarte: 'Ingenting, men jeg ber deg la meg dra.'
Farao sa til ham: 'Hva mangler du hos meg, siden du selv vil dra til ditt hjemland?' Hadad svarte: 'Ingenting, men jeg ber deg la meg dra.'
Da sa farao til ham: Hva har du manglet hos meg siden du nå vil dra til ditt eget land? Han svarte: Ingenting; likevel, la meg få dra.
Farao sa til ham: Hva mangler du hos meg siden du nå vil dra til ditt land? Han svarte: Ingenting; men send meg av sted!
Farao sa til ham: «Hva er det du mangler hos meg siden du nå vil dra til ditt land?» Han svarte: «Ingenting; bare la meg få dra.»
Farao sa til ham: 'Hva mangler du her hos meg, siden du ønsker å dra til ditt eget land?' Hadad svarte: 'Ingenting, men jeg ønsker virkelig å reise.'
Farao spurte ham: Hva har du manglet hos meg, siden du nå vil dra til ditt eget land? Hadad svarte: Ingenting, men la meg gå.
Da sa Farao til ham: Men hva har du savnet hos meg, at du ønsker å dra til ditt eget land? Og han svarte: Ingenting; men la meg dra med det samme.
Farao sa til ham: Hva mangler du hos meg siden du vil dra til ditt eget land? Han svarte: Ingenting, men la meg dra allikevel.
Farao sa da til ham: Hva har du manglet hos meg, siden du ønsker å dra til ditt eget land? Men han svarte: Ingenting, men jeg vil likevel dra.
Da spurte farao ham: «Hva manglet du hos meg som gjør at du nå ønsker å dra til ditt eget land?» Og han svarte: «Ingenting; men la meg få dra på en eller annen måte.»
Farao sa da til ham: Hva har du manglet hos meg, siden du ønsker å dra til ditt eget land? Men han svarte: Ingenting, men jeg vil likevel dra.
Farao sa til ham: ‘Hva mangler du hos meg, siden du ønsker å dra til ditt eget land?’ Men han svarte: ‘Ingenting, men la meg likevel dra.’
Pharaoh asked him, 'What are you lacking here with me that you want to go back to your land?' But Hadad replied, 'Nothing, but please let me go.'
Farao sa til ham: «Hva mangler du her hos meg siden du vil dra tilbake til ditt eget land?» Han svarte: «Ikke noe, men la meg bare dra.»
Og Pharao sagde til ham: Men hvad fattes dig hos mig? og see, du søger efter at drage i dit Land; og han sagde: (Mig fattes) Intet, men lad mig dog fare.
Then Pharaoh said unto him, But what hast thou lacked with me, that, behold, thou seekest to go to thine own country? And he answered, Nothing: howbeit let me go in any wise.
Da sa farao til ham: Hva mangler du hos meg siden du ønsker å dra til ditt eget land? Han svarte: Ingen verdens ting, men la meg likevel dra.
Then Pharaoh said to him, But what have you lacked with me, that behold, you seek to go to your own country? And he answered, Nothing: however, let me go in any case.
Then Pharaoh said unto him, But what hast thou lacked with me, that, behold, thou seekest to go to thine own country? And he answered, Nothing: howbeit let me go in any wise.
Da sa Farao til ham: Men hva har manglet deg hos meg, siden du vil dra til ditt eget land? Han svarte: Ingenting; men likevel la meg dra.
Farao sa til ham: 'Men hva mangler du her hos meg, siden du vil dra til ditt eget land?' Og han sa: 'Ingenting, men la meg likevel dra bort.'
Men Farao sa til ham: «Hva mangler du hos meg, siden du vil dra til ditt eget land?» Han svarte: «Ingenting, men la meg likevel dra.»
Men farao spurte ham: Hva har du manglet hos meg, siden du ønsker å dra tilbake til ditt eget land? Og han svarte: Ingenting; men la meg likevel dra.
Pharao sayde vnto him: What lackest thou with me, that thou wilt go in to thy countre? He sayde: Nothynge, but yet let me go.
But Pharaoh saide vnto him, What hast thou lacked with me, that thou wouldest thus go to thine owne countrey? And he answered, Nothing, but in any wise let me goe.
Pharao sayde vnto him: What hast thou lacked here with me, that thou wouldest thus go to thyne owne countrey? He aunswered, Nothing: howbeit, let me go.
Then Pharaoh said unto him, But what hast thou lacked with me, that, behold, thou seekest to go to thine own country? And he answered, Nothing: howbeit let me go in any wise.
Then Pharaoh said to him, But what have you lacked with me, that behold, you seek to go to your own country? He answered, Nothing: however only let me depart.
And Pharaoh saith to him, `But, what art thou lacking with me, that lo, thou art seeking to go unto thine own land?' and he saith, `Nay, but thou dost certainly send me away.'
Then Pharaoh said unto him, But what hast thou lacked with me, that, behold, thou seekest to go to thine own country? And he answered, Nothing: howbeit only let me depart.
Then Pharaoh said unto him, But what hast thou lacked with me, that, behold, thou seekest to go to thine own country? And he answered, Nothing: howbeit only let me depart.
But Pharaoh said to him, What have you been short of while you have been with me, that you are desiring to go back to your country? And he said, Nothing; but even so, send me back.
Then Pharaoh said to him, "But what have you lacked with me, that behold, you seek to go to your own country?" He answered, "Nothing, however only let me depart."
Pharaoh said to him,“What do you lack here that makes you want to go to your homeland?” Hadad replied,“Nothing, but please give me permission to leave.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Men Hadad flyktet, han og noen menn som var hans fars tjenere, til Egypt. Hadad var da en ung gutt.
18De brøt opp fra Midjan, kom til Paran, tok menn med seg fra Paran og ankom Egypt til farao, kongen av Egypt, som ga dem husly, mat og jord.
19Hadad fikk stor velvilje hos farao, så han ga ham i ekteskap sin kones søster, dronning Tahpenes' søster.
20Tahpenes' søster fødte ham en sønn ved navn Genubat, og Tahpenes oppfostret ham i faraos hus, slik at Genubat vokste opp i faraos husholdning.
21Da Hadad hørte i Egypt at David hadde lagt seg til hvile hos sine fedre, og at Joab, hærføreren, var død, sa Hadad til farao: 'La meg dra hjem til mitt eget land.'
28Men enda denne gangen gjorde farao sitt hjerte hardt og lot ikke folket dra.
56Men han sa til dem: 'Utsett meg ikke, ettersom Herren har gitt meg hell på veien. La meg dra så jeg kan komme tilbake til min herre.'
23Jeg sa til deg: La min sønn dra så han kan tjene meg. Men du nektet å la ham dra, se, jeg vil nå drepe din sønn, din førstefødte.'"
5Da det ble meldt til kongen av Egypt at folket hadde flyktet, ble Farao og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: 'Hva er det vi har gjort, som har latt Israel dra, så de ikke lenger tjener oss?'
20Så befalte farao sine menn å sende Abram bort med hans kone og alt det han eide.
29Han sa: 'La meg gå, for vår familie har et offer i byen, og min bror har beordret meg til å være der. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg da gå og se brødrene mine.' Av denne grunn har han ikke kommet til kongens bord.
17Farao sa til Josef: "Si til brødrene dine: 'Dette skal dere gjøre: Last deres dyr, dra til Kanaan,
7Så vend nå tilbake med fred, slik at du ikke gjør noe som virker ondt i lederne blant filisternes øyne.
8Da sa David til Akisj: 'Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom til deg og til i dag, så jeg ikke kan dra ut og kjempe mot min herres, kongens, fiender?'
31Han kalte Moses og Aron til seg om natten og sa: «Stå opp, gå ut fra mitt folk, dere og israels barn, og gå for å tjene Herren, som dere har sagt.
32Ta med dere også sauene og buskapen deres, som dere har sagt, og dra av sted, og velsign meg også.»
1Herren sa til Moses: "Jeg vil bringe nok et slag over farao og Egypt. Etterpå vil han la dere gå herfra. Når han endelig lar dere gå, vil han faktisk jage dere ut av landet.
24Da kalte farao på Moses og sa: «Gå, tjen Herren. Bare la småfeet og storfeet bli igjen. Barna deres kan gå med dere.»
30Men han svarte: Jeg vil ikke dra med, men jeg vil heller dra til mitt eget land og til min slekt.
17Israel sendte bud til Edoms konge og sa: 'La meg dra gjennom ditt land'. Men Edoms konge lot dem ikke få lov. De sendte også bud til Moabs konge, men han ville heller ikke. Så Israel ble værende i Kadesh.
18Da dro Moses og vendte tilbake til Jetro, sin svigerfar, og sa til ham: "La meg gå tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de fortsatt lever." Jetro sa til Moses: "Gå i fred."
19Kongen sa til Ittai fra Gat: 'Hvorfor vil også du bli med oss? Vend tilbake og bli hos den nye kongen, for du er en fremmed og i eksil fra ditt eget sted.'
20'Du kom bare nylig, og skal jeg la deg vandre i dag med oss i vår usikre ferd? Vend tilbake og ta dine brødre med deg, og måtte Herren vise deg kjærlighet og troskap.'
17Du fortsetter å sette deg opp mot mitt folk og nekter å la dem dra.
27Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem dra.
28Farao sa til Moses: «Gå bort fra meg! Vokt deg så du ikke ser ansiktet mitt mer, for den dagen du ser mitt ansikt igjen, skal du dø.»
2Men farao sa: 'Hvem er Herren, så jeg skulle høre på hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke slippe Israel.'
8Alle dine tjenere skal komme ned til meg og bøye seg for meg, og de skal si ‘Gå ut, du og hele folket som følger deg!’ Deretter skal jeg gå ut.” Moses forlot farao i stor vrede.
5'Min far tok meg i ed og sa: 'Se, jeg dør. I graven som jeg gravde for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg.' La meg nå dra opp og begrave min far, så vil jeg komme tilbake.'
6Farao sa: 'Dra opp og begrav din far, som du har sverget.'
11Nei! Kun mennene kan gå og tjene Herren, for det er det dere har bedt om.» Og de ble kastet ut fra faraos ansikt.
18Da kalte farao Abram til seg og sa: Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor sa du ikke til meg at hun var din kone?
26Absalom sa: "Om ikke annet, la da min bror Amnon dra med oss." Kongen spurte: "Hvorfor skal han dra med deg?"
17Da farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nærmest. For Gud sa: ‘For at folket ikke skal angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt,’
3Men en av dem sa: 'Vær så snill, følg med dine tjenere.' Elisja svarte: 'Jeg skal bli med.'
23Gud vekket også opp en annen motstander mot Salomo, Rezon, sønn av Eliada, som hadde flyktet fra sin herre Hadadezer, kongen av Soba.
11Gå og tal til farao, Egypts konge, og si at han skal la Israels barn dra ut av sitt land.
18Men Edom svarte ham: «Du skal ikke passere gjennom meg, ellers kommer jeg ut mot deg med sverd.»
8Da ble Moses og Aron ført tilbake til farao, og han sa til dem: «Gå, tjen Herren deres Gud. Men hvem er det egentlig som skal dra?»
33Derfor, la din tjener forbli som slave hos herren min i stedet for gutten, og la gutten dra opp med sine brødre.
4Men Egyptens konge sa til dem: 'Hvorfor vil dere, Moses og Aron, avbryte folkets arbeid? Kom dere til deres pliktarbeid!'
23Da snudde Farao seg og gikk inn i sitt palass. Han brydde seg ikke engang om dette.
18Han fortsatte: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilket onde er i min hånd?
30Nå har du reist fordi du lengtet så etter ditt fars hus, men hvorfor stjal du mine guder?"
18Moses forlot farao og ba til Herren.
27«La meg dra gjennom landet ditt. Jeg vil gå bare på veien, jeg skal ikke bøye av til høyre eller venstre.