1 Kongebok 12:13
Kongen ga folket et hardt svar og forkastet det rådet de eldste hadde gitt.
Kongen ga folket et hardt svar og forkastet det rådet de eldste hadde gitt.
Kongen svarte folket hardt og avviste de gamles råd som de hadde gitt ham.
Kongen ga folket et hardt svar; han forkastet rådet fra de eldste som de hadde gitt ham.
Kongen svarte folket hardt og forkastet rådet fra de eldste.
Kongen svarte folket hardt. Han forkastet rådet fra de eldste som han hadde fått.
Kongen svarte folket hardt, og forkastet rådet som de gamle hadde gitt ham.
Og kongen svarte folket strengt og lot være å høre på de gamle mennenes råd.
Kongen svarte folket hardt og forkastet det rådet de eldste hadde gitt ham.
Kongen svarte folket hardt, og forkastet det rådet som de eldre hadde gitt ham.
Kongen svarte folket med hardhet og avviste de eldres råd som de hadde gitt ham.
Kongen svarte folket hardt, og forkastet det rådet som de eldre hadde gitt ham.
Kongen svarte folket hardt, og han forkastet de gamles råd som de hadde gitt ham.
But the king answered the people harshly, rejecting the advice given to him by the elders.
Kongen ga folket et hardt svar og forkastet det rådet de eldre hadde gitt ham.
Og Kongen svarede Folket haardt og forlod de Ældstes Raad, som de havde raadet ham.
And the king answered the people roughly, and forsook the old men's counsel that they gave him;
Kongen svarte folket hardt og forkastet det rådet de gamle mennene hadde gitt ham.
And the king answered the people roughly, and forsook the counsel of the old men that they gave him,
And the king answered the people roughly, and forsook the old men's counsel that they gave him;
Kongen svarte folket med harde ord og avviste de gamles råd som de hadde gitt ham.
Og kongen svarte folket strengt, og fulgte ikke de eldres råd.
Kongen svarte folket hardt og forkastet det rådet de gamle menn hadde gitt ham.
Kongen ga dem et hardt svar og brydde seg ikke om de gamles råd.
And the kynge gaue the people an harde rough answere, and forsoke the coucell that the Elders had geuen him,
And the king answered the people sharpely, and left the old mens counsell that they gaue him,
And the king aunswered the people churlishly, and left the old mens counsel that they gaue him:
And the king answered the people roughly, and forsook the old men's counsel that they gave him;
The king answered the people roughly, and forsook the counsel of the old men which they had given him,
And the king answereth the people sharply, and forsaketh the counsel of the elders which they counselled him,
And the king answered the people roughly, and forsook the counsel of the old men which they had given him,
And the king answered the people roughly, and forsook the counsel of the old men which they had given him,
And the king gave them a rough answer, giving no attention to the suggestion of the old men;
The king answered the people roughly, and forsook the counsel of the old men which they had given him,
The king responded to the people harshly. He rejected the advice of the older men
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3De sendte bud på ham, og Jeroboam kom sammen med hele Israel for å tale til Rehabeam, og sa til ham:
4«Din far la en tung byrde på oss, men hvis du nå letter det harde arbeidet og byrden han la på oss, vil vi tjene deg.»
5Han sa til dem: «Kom igjen til meg om tre dager», og folket dro bort.
6Kong Rehabeam rådførte seg med de eldste som hadde tjent hans far Salomo mens han levde, og sa: «Hvordan råder dere meg til å svare dette folket?»
7De svarte ham: «Dersom du er god mot folket og taler vennlige ord til dem, vil de bli dine tjenere for alltid.»
8Men han forkastet de gamles råd som de ga ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp med ham og som sto til tjeneste for ham.
9Han spurte dem: «Hva råder dere at vi skal svare dette folket som har sagt til meg: ‘Let din fars byrde som han la på oss?’»
10De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: «Slik skal du si til folket som har sagt til deg: ‘Din far gjorde vår byrde tung, men du, let den’ - så skal du si til dem: ‘Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.’
11Min far la en tung byrde på dere, men jeg vil legge enda mer til deres byrde. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tuktet dere med skorpioner.»
12På den tredje dagen kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam, slik kongen hadde pålagt dem, og sa: «Kom igjen til meg på den tredje dagen.»
13Kongen svarte dem hardt og forkastet det råd de gamle hadde gitt ham.
14Han talte til dem etter de unges råd: «Jeg vil gjøre deres byrde tyngre, og jeg vil legge enda mer til den. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tuktet dere med skorpioner.»
15Kongen ville ikke høre på folket, for det var en vending fra Gud, for at Herren kunne fullføre sitt ord som han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, ved Ahia fra Sjilo.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Ingen arv i Isais sønn. Hver til sitt telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!» Så gikk hele Israel til sine telt.
17Men de israelitter som bodde i Judas byer, ble styrt av Rehabeam.
3De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels forsamling kom og talte til Rehabeam og sa:
4"Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, lett du arbeidet fra din fars harde tjeneste og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg."
5Han sa til dem: "Gå bort i tre dager, og kom så tilbake til meg." Og folket gikk sin vei.
6Kongen Rehabeam rådspurte de eldste som hadde vært i tjeneste hos hans far Salomo mens han ennå levde. Han sa: "Hva råder dere meg til å svare dette folket?"
7De svarte ham og sa: "Hvis du i dag er en tjener for dette folket og tjener dem og gir dem et vennlig svar, vil de være tjenere for deg alle dager."
8Men han forkastet det rådet de eldste hadde gitt ham, og han rådspurte de unge som hadde vokst opp med ham og sto foran ham.
9Han sa til dem: "Hva råder dere meg til å svare dette folket som har bedt meg om å lette det åket som min far la på dem?"
10De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: "Dette skal du si til folket som sa til deg: 'Din far gjorde vårt åk tungt, men du, let det for oss!' Dette skal du si til dem: 'Mitt lillefinger er tykkere enn min fars midje!
11Min far la et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far revset dere med pisker, men jeg vil revse dere med skorpioner.'"
12Jeroboam og hele folket kom til Rehabeam på den tredje dag, slik kongen hadde sagt: "Kom tilbake til meg på den tredje dag."
14Han talte til dem etter de unges råd og sa: "Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far revset dere med pisker, men jeg vil revse dere med skorpioner."
15Kongen lyttet ikke til folket, for dette vendte seg slik fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
16Da hele Israel så at kongen ikke hadde lyttet til dem, svarte de kongen og sa: "Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!" Og Israel dro til sine telt.
17Men de israelittene som bodde i Judas byer, ble styrt av Rehabeam.
18Kongen Rehabeam sendte Adoram, som hadde tilsyn med arbeidsplikten, men hele Israel steinet ham så han døde. Kong Rehabeam klarte å flykte til Jerusalem i vognen sin.
1Da Rehabeam hadde befestet sitt kongedømme og var blitt sterk, forlot han Herrens lov, og hele Israel fulgte med ham.
27Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerte vende tilbake til deres herre, Rehabeam, Juda konge. De vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Juda konge."
28Da tok kongen et råd og laget to gullkalver. Han sa til folket: "Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se her, Israel, dine guder som førte deg opp fra Egypt."
5Da kom profeten Sjemaia til Rehabeam og Judas ledere, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak. Og han sa til dem: Så sier Herren: Dere har forlatt meg, derfor har jeg også forlatt dere i Sjisjaks hånd.
3Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
8Alle de eldste og hele folket sa til ham: «Hør ikke på ham, og slå ikke til.»
7Menn uten ære, kjeltringer, samlet seg rundt ham og overvant Rehoboam, Salomos sønn, for Rehoboam var ung og svak, og han kunne ikke stå imot dem.
8Nå mener dere å motstå Herrens kongedømme i Davids sønners hender fordi dere er en stor folkemengde, og dere har de gullkalvene som Jeroboam lagde for dere til guder.
11Jeg gir deg en konge i min vrede og tar ham bort i min harme.
11Herren sa derfor til Salomo: 'Fordi dette har hendt deg, og du ikke har holdt min pakt og mine lover som jeg befalte deg, vil jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.
30De ville ikke ha min rådgivning, de foraktet all min tilrettevisning.
23"Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Juda og Benjamins hus og resten av folket:
7Herren sa til Samuel: "Lytt til folket i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg, så jeg ikke skal være konge over dem.
25Dere har forkastet all min rådgivning, og ønsket ikke min tilrettevisning.
43Alle Judas menn svarte Israels menn og sa: 'Kongen er nær oss. Hvorfor blir dere sinte over dette? Har vi spist kongens mat, eller har vi fått noen gave?'
16Da profeten talte til ham, sa Amasja: "Har vi satt deg til kongens rådgiver? Stopp, ellers vil du bli slått." Profeten sluttet da, men sa: "Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd."
12Fordi han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg bort fra ham, og han ble ikke fullstendig ødelagt. Også i Juda var det gode ting.
26Men til kongen av Juda som sendte dere for å søke Herren, skal dere si slik: Så sier Herren, Israels Gud angående ordene du har hørt:
16Men de og våre fedre handlet overmodig, var trassige og lyttet ikke til dine bud.
1Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel hadde kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.