1 Kongebok 12:15
Kongen lyttet ikke til folket, for dette vendte seg slik fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for dette vendte seg slik fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for det kom fra Herren at det skulle skje slik, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen hørte ikke på folket, for dette var en vending fra Herren, slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahija fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for dette var en vending fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord, som Herren hadde talt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord som Herren talte ved Ahijah fra Shilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen hørte ikke på folket, for hendelsen kom fra Herren, for å stadfeste ordet Herren hadde talt gjennom Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, slik at han kunne fullføre sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Derfor hørte ikke kongen på folket; for dette var fra Herren, for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahijah, den silonitt, til Jeroboam, Nebats sønn.
Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, slik at han kunne fullføre sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen hørte ikke på folket; for det var fra Herren at dette kom, for å oppfylle ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
So the king refused to listen to the people, for this turn of events was from the LORD, to fulfill the word spoken by the LORD through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Kongen ville ikke høre på folket, for denne vendingen i hendelsene var fra Herren, så Han kunne oppfylle sitt ord som Herren hadde talt gjennom Akia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Og Kongen hørte ikke Folket; thi Aarsagen var af Herren, for at han vilde stadfæste sit Ord, som Herren havde talet formedelst Ahia, den Siloniter, til Jeroboam, Nebats Søn.
Wherefore the king hearkened not unto the people; for the cause was from the LORD, that he might perform his saying, which the LORD spake by Ahijah the Shilonite unto Jeroboam the son of Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle det ord Herrens hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Therefore the king did not listen to the people, for the cause was from the LORD, that he might perform His word, which the LORD spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Wherefore the king hearkened not unto the people; for the cause was from the LORD, that he might perform his saying, which the LORD spake by Ahijah the Shilonite unto Jeroboam the son of Nebat.
Så lyttet ikke kongen til folket, for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord, som Herren hadde talt ved Akia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for det var en skjebne fra Herren, for å oppfylle hans ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Så ville ikke kongen lytte til folket, for dette var en sak fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord som Herren talte gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Slik nektet kongen å høre på folket, og dette skjedde etter Herrens vilje, for at det som var sagt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn, skulle bli oppfylt.
Thus the kynge folowed not the peoples mynde, for he was turned so fro the LORDE, that he mighte stablish his worde which he spake by Ahias of Silo vnto Ieroboam the sonne of Nebat.
And the King hearkened not vnto the people: for it was the ordinance of the Lorde, that he might perfourme his saying, which the Lorde had spoken by Ahiiah the Shilonite vnto Ieroboam the sonne of Nebat.
And the king hearkened not vnto the people: for it was the ordinaunce of God, that he might perfourme his saying, whiche the Lord spake by Ahia the Silonite vnto Ieroboam the sonne of Nabat.
Wherefore the king hearkened not unto the people; for the cause was from the LORD, that he might perform his saying, which the LORD spake by Ahijah the Shilonite unto Jeroboam the son of Nebat.
So the king didn't listen to the people; for it was a thing brought about of Yahweh, that he might establish his word, which Yahweh spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
and the king hearkened not unto the people, for the revolution was from Jehovah, in order to establish His word that Jehovah spake by the hand of Ahijah the Shilonite unto Jeroboam son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was a thing brought about of Jehovah, that he might establish his word, which Jehovah spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was a thing brought about of Jehovah, that he might establish his word, which Jehovah spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king did not give ear to the people; and this came about by the purpose of the Lord, so that what he had said by Ahijah the Shilonite to Jeroboam, son of Nebat, might be effected.
So the king didn't listen to the people; for it was a thing brought about of Yahweh, that he might establish his word, which Yahweh spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
The king refused to listen to the people, because the LORD was instigating this turn of events so that he might bring to pass the prophetic announcement he had made through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Kongen ville ikke høre på folket, for det var en vending fra Gud, for at Herren kunne fullføre sitt ord som han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, ved Ahia fra Sjilo.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Ingen arv i Isais sønn. Hver til sitt telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!» Så gikk hele Israel til sine telt.
16Da hele Israel så at kongen ikke hadde lyttet til dem, svarte de kongen og sa: "Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!" Og Israel dro til sine telt.
7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: 'Jeg løftet deg opp fra folket og satte deg som fyrste over mitt folk Israel.'
8Jeg rev riket bort fra Davids hus og ga det til deg. Men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte for å gjøre det som var rett i mine øyne.
13Kongen ga folket et hardt svar og forkastet det rådet de eldste hadde gitt.
14Han talte til dem etter de unges råd og sa: "Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far revset dere med pisker, men jeg vil revse dere med skorpioner."
2Men Herrens ord kom til Sjemaja, Guds mann, og sa:
3Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
4Så sier Herren: Dra ikke opp og kjemp ikke mot deres brødre! Vend tilbake, hver mann til sitt hus, for dette er kommet fra meg. De adlød Herrens ord og vendte tilbake, gav opp sin reise mot Jeroboam.
26Jeroboam tenkte med seg selv: "Riket vil vende tilbake til Davids hus nå.
27Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerte vende tilbake til deres herre, Rehabeam, Juda konge. De vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Juda konge."
14Herren skal også oppreise en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams ætt. Dette skal skje allerede nå.
20Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud etter ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus unntatt Juda stamme alene.
23"Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Juda og Benjamins hus og resten av folket:
24‘Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp, og dere skal ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend hver mann tilbake til sitt hus, for dette er skjedd etter min vilje.'" Og de adlød Herrens ord og dro hjem igjen etter Herrens befaling.
21Da Israel rev seg løs fra Davids hus og gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge, forførte Jeroboam Israel bort fra Herren og fikk dem til å begå stor synd.
22Israels barn fortsatte med alle Jeroboams synder som han hadde begått, og vendte ikke bort fra dem.
29Så snart han ble konge, slo han hele Jeroboams hus. Han lot ingen sjel av Jeroboams etterkommere overleve, slik det var sagt av Herren ved hans tjener Ahia fra Silo.
30Dette skjedde på grunn av Jeroboams synder som han hadde syndet og fått Israel til å synde, og fordi han hadde krenket Herren, Israels Gud.
2Jeroboam sa til sin kone: 'Stå opp, og kle deg slik at ingen vil kjenne deg igjen som Jeroboams kone. Dra til Sjilo, for der er profeten Akia, som talte om meg at jeg skulle bli konge over dette folket.'
2Da Jeroboam, sønn av Nebat, fikk høre dette - han var fremdeles i Egypt, for der hadde han flyktet fra kong Salomo - bodde han i Egypt.
3De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels forsamling kom og talte til Rehabeam og sa:
26Men til kongen av Juda som sendte dere for å søke Herren, skal dere si slik: Så sier Herren, Israels Gud angående ordene du har hørt:
16Han vil gi Israel opp på grunn av Jeroboams synder, fordi han syndet og førte Israel til å synde.
8Nå mener dere å motstå Herrens kongedømme i Davids sønners hender fordi dere er en stor folkemengde, og dere har de gullkalvene som Jeroboam lagde for dere til guder.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
28Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra de synder som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå.
15men hvis dere ikke hører Herrens røst, men gjør opprør mot Herrens bud, skal Herrens hånd være mot dere, som den var mot deres fedre.
2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet hørte på Herrens ord som Jeremias profeten talte.
31Han sa til Jeroboam: 'Ta ti stykker til deg, for så sier Herren, Israels Gud: «Se, jeg river riket ut av Salomos hånd og gir deg ti stammer.
7Men en Guds mann kom til ham og sa: "Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, med alle Efraims etterkommere.
12Da kom det et brev til ham fra profeten Elia som lød: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt din far Jehosjafat og kong Asa av Judas veier,
15Herren ble meget vred på Amasja og sendte en profet til ham, som sa: "Hvorfor søker du disse folks guder, som ikke engang klarte å frelse sitt eget folk fra din hånd?"
15Mennene fra Juda hevet et slagrop, og da mennene fra Juda ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abija og Juda.
11Herren sa derfor til Salomo: 'Fordi dette har hendt deg, og du ikke har holdt min pakt og mine lover som jeg befalte deg, vil jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.
4Jeroboams kone gjorde som han sa. Hun dro til Sjilo og kom til Akias hus. Akia kunne ikke se, for han var blitt blind på grunn av alderdom.
5Men Herren hadde sagt til Akia: 'Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg om sin sønn, som er syk. Så og så skal du tale til henne, når hun kommer for å møte deg i en forkledning.'
27Men Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen. Så reddet han dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
13Og nå, her er kongen dere har valgt, den dere ba om. Se, Herren har satt en konge over dere.
1Da Rehabeam hadde befestet sitt kongedømme og var blitt sterk, forlot han Herrens lov, og hele Israel fulgte med ham.
2Da Jeroboam, sønn av Nebat, hørte om dette mens han var i Egypt hvor han hadde flyktet fra kong Salomo, vendte han tilbake fra Egypt.
20Men Amasja hørte ikke på rådet, for dette var fra Gud, som ville overgi dem til fienden på grunn av at de hadde søkt Edoms guder.
14Han gjorde det som var ondt, fordi han ikke satte sitt hjerte på å søke Herren.
31Men Jehu gikk ikke helhjertet i Herrens, Israels Guds, lov. Han vendte seg ikke bort fra Jeroboams synder, som hadde fått Israel til å synde.
14Levittene forlot sine beitemarker og eiendommer og dro til Juda og Jerusalem, fordi Jeroboam og hans sønner hadde avvist dem fra å tjene som prester for Herren.
5Da kom profeten Sjemaia til Rehabeam og Judas ledere, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak. Og han sa til dem: Så sier Herren: Dere har forlatt meg, derfor har jeg også forlatt dere i Sjisjaks hånd.
7Herren sa til Samuel: "Lytt til folket i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg, så jeg ikke skal være konge over dem.