1 Kongebok 17:15

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Hun, han og hennes hus hadde mat i lang tid.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 6:22 : 22 Noah gjorde det slik; som Gud hadde befalt ham, slik gjorde han.
  • 1 Mos 12:4 : 4 Så dro Abram avsted som Herren hadde sagt ham, og Lot dro med ham. Abram var 75 år da han dro fra Karan.
  • 1 Mos 22:3 : 3 Tidlig neste morgen gjorde Abraham i stand eselet sitt, tok med seg to av tjenerne sine og Isak, sin sønn. Han kløvde ved til brennofferet og satte av sted mot stedet Gud hadde fortalt ham om.
  • 2 Krøn 20:20 : 20 Tidlig neste morgen gikk de ut til Tekoa-ørkenen. Mens de gikk ut, sto Josjafat frem og sa: 'Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli bestå! Tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    16Melet i krukken ble ikke oppbrukt, og oljen i muggen minket ikke, som Herren hadde sagt ved Elia.

    17Etter dette ble sønnen til kvinnen som eide huset syk. Han ble så syk at det ikke var liv i ham lenger.

    18Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å la sønnen min dø?»

    19Han svarte: «Gi meg sønnen din.» Han tok ham fra armene hennes, bar ham opp på loftet hvor han bodde, og la ham på sengen sin.

  • 82%

    4Fra bekken skal du drikke. Jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.»

    5Han dro og gjorde som Herrens ord hadde sagt. Han gikk og bosatte seg ved bekken Krit, øst for Jordan.

    6Ravnene kom med brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk vann fra bekken.

    7Men etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke kom noe regn i landet.

    8Herrens ord kom til ham og sa:

    9«Gå av sted til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Jeg har befalt en enke der å sørge for deg.»

    10Han sto opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, så han en enke som samlet ved. Han ropte til henne og sa: «Hent litt vann i en kopp til meg, så jeg kan få drikke!»

    11Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta også med et stykke brød til meg!»

    12Hun svarte: «Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke brød å gi deg, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i muggen. Nå samler jeg et par vedpinner, og så skal jeg gå hjem og lage et måltid til meg og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.»

    13Da sa Elia til henne: «Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt, men bak først en liten brødleiv til meg, og bring den til meg. Siden kan du lage noe til deg selv og sønnen din.

    14For så sier Herren, Israels Gud: Melet i krukken skal ikke bli oppbrukt og oljen i muggen skal ikke minke, før den dag Herren sender regn over jorden.»

  • 75%

    1Elisja talte til kvinnen hvis sønn han hadde vekket til liv, og sa: 'Stå opp og dra av sted, du og ditt hus, og slå dere ned der dere kan slå dere ned, for Herren har kalt på hungersnød som skal komme over landet i sju år.'

    2Kvinnen reiste seg og gjorde som Guds mann hadde sagt. Hun dro av sted med sitt hus og slo seg ned i filisternes land i sju år.

    3Ved slutten av de sju årene vendte kvinnen tilbake fra filisternes land, og hun gikk for å be kongen om hjelp for huset og markene sine.

  • 74%

    2Elisja sa til henne: 'Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?' Hun svarte: 'Din tjenestekvinne har ingenting i huset foruten en liten krukke med olje.'

    3Da sa han: 'Gå og lån krukker fra alle naboene dine, tomme krukker, og ikke bare noen få.'

    4'Når du har vendt tilbake, gå inn og lukk døren bak deg og dine sønner. Hell olje i alle krukkene, og sett til side dem som blir fulle.'

    5Så gikk hun fra ham og lukket døren bak seg og sine sønner, og de brakte krukkene til henne, og hun helte i.

    6Da krukkene var fulle, sa hun til en av sønnene sine: 'Bring meg enda en krukke.' Men han svarte: 'Det er ingen krukker igjen.' Da stanset oljen.

    7Hun kom og fortalte dette til Guds mann, og han sa: 'Gå, selg oljen og betal gjelden din. Du og dine sønner kan leve av resten.'

    8En dag kom Elisja til Sjunem, hvor det bodde en betydelig kvinne. Hun inviterte ham til å spise, og hver gang han kom forbi, stoppet han der for å spise.

  • 8Han stod opp, spiste og drakk, og styrket av maten gikk han førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.

  • 13Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg gjemte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.

  • 72%

    23Elia tok barnet, bar det ned fra loftet inn i huset og ga det til moren. «Se,» sa Elia, «sønnen din lever.»

    24Kvinnen sa til Elia: «Nå vet jeg virkelig at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»

  • 71%

    1Det skjedde etter lang tid at Herrens ord kom til Elia i det tredje året og sa: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over landet.

    2Og Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var stor i Samaria.

  • 71%

    1Elia fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det i disse årene hverken falle dugg eller regn uten etter mitt ord.»

    2Herrens ord kom til ham og sa:

  • 71%

    41Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av et vældig regn.

    42Akab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned med ansiktet mellom knærne.

    43Han sa til sin tjener: Gå opp og se mot sjøsiden. Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting der. Elia sa: Gå tilbake sju ganger.

  • 71%

    43Hans tjener sa: 'Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre menn?' Men Elisja sa: 'Gi det til folket, for slik sier Herren: De skal spise og få til overs.'

    44Så satte han det fram for dem, og de spiste og fikk til overs, som Herren hadde sagt.

  • 4Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.

  • 21Da vendte Elisha tilbake, tok sine okser og slaktet dem. Med pløyeredskapene kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Så reiste han seg, fulgte Elia og gikk i hans tjeneste.

  • 41Han sa: 'Hent mel!' Kastet det i gryten og sa: 'Øs opp til folket, så de kan spise!' Da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.

  • 37Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg for ham til jorden. Så løftet hun opp gutten sin og gikk ut.

  • 15Da sa han til ham: 'Kom med meg hjem og spis brød.'

  • 17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.

  • 17Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, som sa:

  • 28Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, som sa:

  • 35Vannet fløt rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.