1 Kongebok 17:22

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Herren hørte Elias rop, og livet vendte tilbake i barnet, så det ble levende.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 32:39 : 39 Se nå, at jeg, jeg er han, og det er ingen gud ved min side. Jeg dreper og gir liv; jeg sår og helbreder, og ingen kan redde fra min hånd."
  • 1 Sam 2:6 : 6 Herren både dreper og gir liv, han sender ned til dødsriket og fører tilbake.
  • 2 Kong 13:21 : 21 En dag, mens de skulle begrave en mann, så de en gjeng, og kastet mannen i Elisjas grav. Da mannen rørte ved Elisjas ben, levde han opp og sto opp på føttene sine.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    17Etter dette ble sønnen til kvinnen som eide huset syk. Han ble så syk at det ikke var liv i ham lenger.

    18Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å la sønnen min dø?»

    19Han svarte: «Gi meg sønnen din.» Han tok ham fra armene hennes, bar ham opp på loftet hvor han bodde, og la ham på sengen sin.

    20Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har du også ført ulykken over denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?»

    21Deretter strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: «Herre min Gud, la barnets liv vende tilbake i ham!»

  • 88%

    23Elia tok barnet, bar det ned fra loftet inn i huset og ga det til moren. «Se,» sa Elia, «sønnen din lever.»

    24Kvinnen sa til Elia: «Nå vet jeg virkelig at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»

  • 77%

    30Men guttens mor sa: 'Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg vil ikke gå uten deg.' Da sto han opp og fulgte henne.

    31Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det var ingen lyd og ingen reaksjon. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten har ikke våknet.'

    32Da Elisja kom inn i huset, så han gutten ligge død på sengen hans.

    33Da gikk han inn, lukket døren bak dem begge og ba til Herren.

    34Så la han seg oppå gutten, munnen mot munnen, øynene mot øynene, hendene mot hendene, og mens han bøyde seg over ham, begynte guttens kropp å bli varm.

    35Deretter reiste han og gikk fram og tilbake i huset og gikk opp og bøyde seg over gutten en gang til. Da begynte gutten å nyse sju ganger, og han åpnet øynene.

    36Elisja ropte på Gehasi og sa: 'Kall på kvinnen fra Sjunem!' Da hun kom til ham, sa han: 'Ta din sønn.'

    37Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg for ham til jorden. Så løftet hun opp gutten sin og gikk ut.

  • 21En dag, mens de skulle begrave en mann, så de en gjeng, og kastet mannen i Elisjas grav. Da mannen rørte ved Elisjas ben, levde han opp og sto opp på føttene sine.

  • 72%

    17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.

    18Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til sin far, som var sammen med høstfolkene.

    19Han sa til faren: 'Hodet mitt! Hodet mitt!' Faren sa til en av tjenerne: 'Bær ham til moren hans.'

    20Han bar ham til moren, og gutten satt på fanget hennes til midt på dagen, og så døde han.

  • 2Herrens ord kom til ham og sa:

  • 8Herrens ord kom til ham og sa:

  • 13Så sendte kongen en tredje kommandant med femti mann. Denne tredje kommandanten gikk opp og falt på kne foran Elia og bønnfalt ham: 'Du Guds mann, la livet mitt og dine femti tjeneres liv være dyrebart i dine øyne!

  • 5Mens han fortalte kongen om hvordan han hadde vekket den døde til liv, ropte kvinnen, som hadde fått sin sønn vekket til liv, til kongen for sitt hus og sin mark. Gehasi sa: 'Herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisja vekket til liv.'

  • 17Så døde han, i henhold til Herrens ord som Elia hadde talt. Og Joram ble konge i hans sted i det andre året til Joram, sønn av Josafat, kongen av Juda, fordi han ikke hadde noen sønn.

  • 6Herren både dreper og gir liv, han sender ned til dødsriket og fører tilbake.

  • 22Han svarte: 'Mens barnet ennå levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Kanskje vil Herren vise meg nåde, slik at barnet kan leve.'

  • 17Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, som sa:

  • 15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Da sto Elia opp og fulgte ham ned til kongen.

  • 68%

    13Elisja tok opp Elias kappe som hadde falt av ham, og vendte tilbake og sto ved bredden av Jordan.

    14Han tok Elias kappe som hadde falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.

    15Profetdisiplene i Jeriko, som sto på avstand, sa: "Elias ånd hviler over Elisja." De kom ham i møte og bøyde seg for ham til jorden.

  • 37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folk kan se at du, Herre, er Gud, og at du vender deres hjerter tilbake til deg.

  • 4Elia sa til ham: "Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke!" Så kom de til Jeriko.

  • 30Elia sa til folket: Kom hit til meg. Hele folket kom til ham. Han reparerte Herrens alter som var blitt revet ned.

  • 28Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, som sa:

  • 67%

    1Da Herren skulle ta Elia opp til himmelen i en stormvind, gikk Elia og Elisja fra Gilgal.

    2Elia sa til Elisja: "Bli her, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke!" Så dro de ned til Betel.

  • 6Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke!" Så fortsatte de begge.

  • 12Så, stå opp og dra hjem. Når dine føtter kommer inn i byen, vil gutten dø.

  • 9Der gikk han inn i en hule og overnattet. Da kom Herrens ord til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"

  • 22Vannet ble friskt, slik det er den dag i dag, ifølge det ord Elisja hadde talt.

  • 13Da sa Elia til henne: «Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt, men bak først en liten brødleiv til meg, og bring den til meg. Siden kan du lage noe til deg selv og sønnen din.

  • 11Hun sa: 'Måtte kongen huske Herren sin Gud, så blodhevnere ikke får ødelegge, og de ikke utsletter min sønn!' Han svarte: 'Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden.'

  • 13Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Det lød en stemme som sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"

  • 21Da jeg stod opp om morgenen for å gi min sønn bryst, se, da var han død. Men da jeg undersøkte nærmere om morgenen, se, da var det ikke sønnen jeg hadde født.