1 Kongebok 17:4
Fra bekken skal du drikke. Jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.»
Fra bekken skal du drikke. Jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.»
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.
Der skal du drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å sørge for deg der.
Du skal drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å sørge for deg der.
'Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.'
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for deg der.
«Og du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å bringe mat til deg der.»
Der skal du drikke fra bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der."
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for mat til deg.
«Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å føre deg næring der.»
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for mat til deg.
Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for deg der.»
"You shall drink from the brook, and I have commanded ravens to provide for you there."
Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å forsørge deg der.
Og det skal skee, at du skal drikke af Bækken; og jeg har budet Ravnene, at de skulle forsørge dig der.
And it shall be, that thou shalt drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed thee there.
Der skal du drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å sørge for mat til deg der.
And it will be that you shall drink from the brook; and I have commanded the ravens to feed you there.
And it shall be, that thou shalt drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed thee there.
Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.
Fra bekken skal du drikke, og jeg har befalt ravnene å sørge for deg der.'
Der skal du drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å gi deg mat der.»
Drikk av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.
and thou shalt drynke of the ryuer: and I haue commaunded the rauens, that they shal fede the there.
And thou shalt drinke of the riuer: and I haue comanded the rauens to feede thee there.
Thou shalt drinke of the ryuer, and I haue commaunded the rauens to feede thee there.
And it shall be, [that] thou shalt drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed thee there.
It shall be, that you shall drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed you there.
and it hath been, from the brook thou dost drink, and the ravens I have commanded to sustain thee there.'
And it shall be, that thou shalt drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed thee there.
And it shall be, that thou shalt drink of the brook; and I have commanded the ravens to feed thee there.
The water of the stream will be your drink, and by my orders the ravens will give you food there.
It shall be, that you shall drink of the brook. I have commanded the ravens to feed you there."
Drink from the stream; I have already told the ravens to bring you food there.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Han dro og gjorde som Herrens ord hadde sagt. Han gikk og bosatte seg ved bekken Krit, øst for Jordan.
6Ravnene kom med brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk vann fra bekken.
7Men etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke kom noe regn i landet.
8Herrens ord kom til ham og sa:
9«Gå av sted til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Jeg har befalt en enke der å sørge for deg.»
10Han sto opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, så han en enke som samlet ved. Han ropte til henne og sa: «Hent litt vann i en kopp til meg, så jeg kan få drikke!»
11Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta også med et stykke brød til meg!»
12Hun svarte: «Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke brød å gi deg, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i muggen. Nå samler jeg et par vedpinner, og så skal jeg gå hjem og lage et måltid til meg og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.»
13Da sa Elia til henne: «Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt, men bak først en liten brødleiv til meg, og bring den til meg. Siden kan du lage noe til deg selv og sønnen din.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melet i krukken skal ikke bli oppbrukt og oljen i muggen skal ikke minke, før den dag Herren sender regn over jorden.»
15Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Hun, han og hennes hus hadde mat i lang tid.
16Melet i krukken ble ikke oppbrukt, og oljen i muggen minket ikke, som Herren hadde sagt ved Elia.
1Elia fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det i disse årene hverken falle dugg eller regn uten etter mitt ord.»
2Herrens ord kom til ham og sa:
3«Dra herfra og flytt østover og gjem deg ved bekken Krit, øst for Jordan.
9Han gir dyrene deres føde, ravneungene som roper.
41Hvem skaffer ravnen mat når dens unger roper til Gud og flakser rundt i mangel på føde?
17For jeg har fått beskjed etter Herrens ord: 'Du skal verken spise brød eller drikke vann der og ikke gå samme vei tilbake som du kom.'
41Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av et vældig regn.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
12Hva om jeg går fra deg, og Herrens ånd fører deg bort til et sted jeg ikke vet om? Når jeg så går og forteller Akab det, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Og jeg, din tjener, har fryktet Herren siden min ungdom.
13Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg gjemte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
14Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her. Han vil drepe meg.
15alle slags ravner,
14Og alle kråketyper.
7og han sendte ut en ravn. Den fløy ut og fløy frem og tilbake til vannet hadde tørket bort fra jorden.
16Elisha sa: 'Så sier Herren: Grav denne dalen full av dreneringskummer.'
17'Så sier Herren: Dere vil ikke se vind og ikke se regn, men dalen skal bli full av vann, så dere, deres hær, og dyrene deres kan drikke.'
44Så satte han det fram for dem, og de spiste og fikk til overs, som Herren hadde sagt.
8Han stod opp, spiste og drakk, og styrket av maten gikk han førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9Der gikk han inn i en hule og overnattet. Da kom Herrens ord til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
4Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
26Og dine lik skal bli til føde for alle himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort.
9For Herren har befalt meg etter sitt ord: 'Du skal hverken spise brød eller drikke vann, og du skal ikke gå tilbake samme vei som du kom.'
1Det skjedde etter lang tid at Herrens ord kom til Elia i det tredje året og sa: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over landet.
2Og Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var stor i Samaria.
24Kvinnen sa til Elia: «Nå vet jeg virkelig at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»
35Vannet fløt rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.
4Derfor sier Herren: Sengen du har lagt deg i, skal du ikke komme deg opp fra, men du skal dø.' Og Elia dro av sted.
4På Israels fjell skal du falle, du og alle dine hærer og folkeslagene med deg. Jeg vil gi deg til bytte for rovfugler og de ville dyrene.
7Han drikker av bekken langs veien, derfor løfter han hodet høyt.
15Jeg vil også gi gress på markene for buskapen deres, så dere kan spise og bli mette.
4Jeg vil kaste deg på landjorden, kaste deg ute på marken og la alle himmelens fugler slå seg ned over deg. Jeg vil mette alle jordens ville dyr med deg.
4Elia sa til ham: "Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke!" Så kom de til Jeriko.
14Gjet ditt folk med din stav, din arv som bor alene i skogen, midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i gamle dager.
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Da sto Elia opp og fulgte ham ned til kongen.
44Den sjuende gangen sa tjeneren: Se, en liten sky som en manns hånd stiger opp av havet. Elia sa: Gå opp, si til Akab: Spenn for vognen og dra ned så ikke regnet stopper deg.