1 Kongebok 18:7
Mens Obadja var på veien, fikk han se Elia. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: Er det virkelig deg, min herre Elia?
Mens Obadja var på veien, fikk han se Elia. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: Er det virkelig deg, min herre Elia?
Mens Obadja var på vei, se, da møtte Elia ham. Obadja kjente ham igjen, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Er det du, min herre Elia?
Mens Obadja var på veien, se, da kom Elia ham i møte. Han kjente ham igjen, falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
Mens Obadja var underveis, kom Elia ham i møte. Obadja kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: Er det virkelig du, min herre Elia?
Mens Obadja var på vei, se, da kom Elia ham i møte. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: 'Er det virkelig deg, min herre Elia?'
Mens Obadja var på vei, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: Er det deg, min herre Elia?
Og mens Obadja var på veien, møtte Elias ham; han kjente ham, falt ned på sitt ansikt, og sa: Er du min herre, Elias?
Mens Obadja var på veien, møtte han Elia. Da han gjenkjente ham, kastet han seg ned og sa: Er det virkelig deg, min herre Elia?
Mens Obadja var på veien, møtte Elia ham. Obadja kjente ham igjen, falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
Da Obadja var på vei, møtte han Elias, kjente ham igjen, falt ned på jorden og sa: Er du den min Herre Elias?
Mens Obadja var på veien, møtte Elia ham. Obadja kjente ham igjen, falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
Mens Obadja var på vei, se, da møtte han Elia. Da han kjente ham igjen, kastet han seg ned på ansiktet og sa: 'Er det virkelig du, min herre Elia?'
While Obadiah was walking along the road, Elijah met him. Obadiah recognized him, bowed to the ground, and said, "Is it really you, my lord Elijah?"
Mens Obadja var på vei, møtte han Elia. Obadja kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: «Er det deg, min herre Elia?»
Men det skede, der Obadias var paa Veien, see, da mødte Elias ham; og han kjendte ham, og faldt paa sit Ansigt og sagde: Er det dig, min Herre, Elias?
And as Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, Art thou that my lord Elijah?
Mens Obadja var på vei, møtte han Elia. Han kjente ham igjen, falt på ansiktet, og sa: Er det deg, min herre Elia?
And as Obadiah was on the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, Are you my lord Elijah?
And as Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, Art thou that my lord Elijah?
Mens Obadja var underveis, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: Er det deg, min herre Elia?
Mens Obadja var på vei, kom Elia for å møte ham; han kjente igjen Elia, kastet seg ned og sa: 'Er det deg, min herre Elia?'
Mens Obadja var på veien, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen og falt på ansiktet og sa: Er det deg, min herre Elia?
Mens Obadja var på veien, møtte han Elia; og da han kjente ham igjen, kastet han seg ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
Now whan Abdia was on ye waye, Elias met him. And whan he knewe him, he fell downe vpon his face, & sayde: Art not thou my lorde Elias?
And as Obadiah was in the way, behold, Eliiah met him: & he knew him, and fell on his face, and said, Art not thou my lord Eliiah?
And it chaunced that as Obadia was in the way, beholde Elias met him, and he knew him, and fell on his face, and saide: Art not thou my lorde Elias?
And as Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, [Art] thou that my lord Elijah?
As Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, Is it you, my lord Elijah?
and Obadiah `is' in the way, and lo, Elijah -- to meet him; and he discerneth him, and falleth on his face, and saith, `Art thou he -- my lord Elijah?'
And as Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, Is it thou, my lord Elijah?
And as Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, Is it thou, my lord Elijah?
And while Obadiah was on his way, he came face to face with Elijah; and seeing who it was, he went down on his face and said, Is it you, my lord Elijah?
As Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he recognized him, and fell on his face, and said, "Is it you, my lord Elijah?"
As Obadiah was traveling along, Elijah met him. When he recognized him, he fell facedown to the ground and said,“Is it really you, my master, Elijah?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Elia svarte ham: Ja, det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
9Men han sa: Hva har jeg gjort galt, at du gir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?
10Så sant Herren din Gud lever, det er ingen nasjon eller rike som min herre ikke har sendt bud til for å finne deg. Når de sa: Han er ikke her, fikk han kongedømmet og folket til å sverge at de ikke hadde funnet deg.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
12Hva om jeg går fra deg, og Herrens ånd fører deg bort til et sted jeg ikke vet om? Når jeg så går og forteller Akab det, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Og jeg, din tjener, har fryktet Herren siden min ungdom.
13Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg gjemte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
14Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her. Han vil drepe meg.
15Men Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, i dag skal jeg vise meg for ham.
16Obadja gikk da for å møte Akab og fortalte ham det. Og Akab gikk for å møte Elia.
17Da Akab så Elia, sa han til ham: Er det du, Israels forpester?
6Så delte de landet mellom seg for å lete. Akab gikk ene veien alene, og Obadja gikk en annen vei alene.
1Det skjedde etter lang tid at Herrens ord kom til Elia i det tredje året og sa: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over landet.
2Og Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var stor i Samaria.
3Akab kalte Obadja, som var over hoffet, til seg. Obadja fryktet Herren meget.
4Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Da sto Elia opp og fulgte ham ned til kongen.
7Kongen spurte dem: 'Hvordan så denne mannen ut som kom for å møte dere og sa dette til dere?'
8De svarte: 'Han hadde en kappe av hår og et belte av lær rundt livet.' Da sa han: 'Det er Elia, tisjbiten.'
9Så sendte han en kommandant med femti mann til Elia. Kommandanten gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde og sa til ham: 'Du Guds mann, kongen befaler deg å komme ned.'
14Han tok Elias kappe som hadde falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Profetdisiplene i Jeriko, som sto på avstand, sa: "Elias ånd hviler over Elisja." De kom ham i møte og bøyde seg for ham til jorden.
13Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Det lød en stemme som sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
1Elia fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det i disse årene hverken falle dugg eller regn uten etter mitt ord.»
2Herrens ord kom til ham og sa:
9Der gikk han inn i en hule og overnattet. Da kom Herrens ord til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
17Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, som sa:
18"Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som nå er i nabots vinmark for å ta den i eie.
28Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, som sa:
20Akab sa til Elia: "Har du funnet meg, min fiende?" Elia svarte: "Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg for å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.
24Kvinnen sa til Elia: «Nå vet jeg virkelig at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»
46Herrens hånd var over Elia. Han bandt opp om livet og løp foran Akab hele veien til Jisre'el.
36Da minofferofferet skulle ofres, trådte profeten Elia frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folk kan se at du, Herre, er Gud, og at du vender deres hjerter tilbake til deg.
39Da folket så dette, kastet de seg ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
14Han dro etter gudsmannen og fant ham sittende under et eiketre. Han spurte: 'Er du gudsmannen som kom fra Juda?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.'
42Akab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned med ansiktet mellom knærne.
41Da fjernet han raskt skjerfet fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: 'Gå opp og møt kongens budbærere fra Samaria og si til dem: Er det fordi det ikke finnes en Gud i Israel at dere går for å spørre Ba'al-Zebub, guden i Ekron?
4Derfor sier Herren: Sengen du har lagt deg i, skal du ikke komme deg opp fra, men du skal dø.' Og Elia dro av sted.
13En profet trådte frem for Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Ser du hele denne store hæren? I dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
8Herrens ord kom til ham og sa:
2Elia sa til Elisja: "Bli her, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke!" Så dro de ned til Betel.
3Profetdisiplene i Betel gikk ut til Elisja og spurte: "Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort fra deg?" Han svarte: "Ja, jeg vet det. Ti stille!"
13Så sendte kongen en tredje kommandant med femti mann. Denne tredje kommandanten gikk opp og falt på kne foran Elia og bønnfalt ham: 'Du Guds mann, la livet mitt og dine femti tjeneres liv være dyrebart i dine øyne!
19Så dro Elia derfra og fant Elisha, Sjafats sønn, mens han pløyde med tolv par okser foran seg, og han var med det tolvte. Elia gikk bort til ham og kastet kappen sin over ham.
11Mens de gikk og snakket sammen, kom plutselig en ildvogn med ildhester og skilte dem fra hverandre. Elia steg opp til himmelen i stormvinden.
2Han løftet blikket og så tre menn som sto foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltets inngang og bøyde seg mot jorden.
6Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke!" Så fortsatte de begge.
3Da ble Elia redd, reiste seg og dro for å berge livet, og han kom til Be’er-Sheva i Juda, hvor han lot tjeneren være igjen.
11Kongen sendte en annen kommandant med femti mann til ham. Han gikk opp og sa til ham: 'Du Guds mann, så sier kongen: Kom straks ned!'