1 Kongebok 19:4
Så gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Der satte han seg under en gyvelbusk og ba om å få dø. Han sa: "Det er nok nå, Herre; ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre."
Så gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Der satte han seg under en gyvelbusk og ba om å få dø. Han sa: "Det er nok nå, Herre; ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre."
Men selv gikk han en dagsreise inn i ørkenen. Der kom han og satte seg under en gyvelbusk. Han ba om å få dø og sa: Det er nok. Nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.
Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Han kom og satte seg under en gyvelbusk, ønsket seg døden og sa: «Det er nok. Nå, Herre, ta livet mitt! For jeg er ikke bedre enn fedrene mine.»
Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Der satte han seg under en gyvelbusk og ba om å få dø. Han sa: 'Nå er det nok, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.'
Så la han seg ned under gyvelbusken og ønsket at han skulle dø. Han sa: 'Nå er det nok, Herre. Ta livet mitt, for jeg er ikke bedre enn mine forfedre.'
Men selv vandret han en dagsreise inn i ørkenen. Han satte seg under en gyvelbusk og ba om å få dø: «Det er nok, Herre! Ta nå mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.»
Men han gikk selv en dags reise inn i ørkenen og kom og satte seg ned under et enebærtre; og han ba om at han måtte dø og sa: «Det er nok; nå, O HERRE, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.»
Deretter gikk han en dagsreise inn i ørkenen. Han satte seg under en gyvelbusk og ba om å få dø. Han sa: Det er nok nå, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.
Men han selv dro en dagsreise inn i ørkenen, hvor han satte seg under en gyvelbusk og ønsket seg selv død. Han sa: "Det er nok. Nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre."
Han vandret imidlertid en dagsreise inn i ørkenen, og kom til et sted hvor han satte seg under et enbusktre. Der ba han om å få dø og sa: «Nok er nok; nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.»
Men han selv dro en dagsreise inn i ørkenen, hvor han satte seg under en gyvelbusk og ønsket seg selv død. Han sa: "Det er nok. Nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre."
Han dro en dagsreise ut i ørkenen og satte seg under en gyvelbusk. Han ba om å få dø, og sa: «Det er nok nå, Herre. Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.»
He went a day's journey into the wilderness. He came to a broom tree, sat under it, and prayed that he might die. 'Enough, LORD,' he said. 'Take my life, for I am no better than my ancestors.'
Han gikk videre en dagsreise ut i ørkenen, satte seg under en gyvelbusk og bad om å få dø. Han sa: «Nå er det nok, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.»
Og han gik selv i Ørken en Dags Reise, og kom og satte sig under et Enebærtræ; og han bad, at hans Sjæl maatte døe, og sagde: Det er nok, tag nu min Sjæl, Herre! thi jeg er ikke bedre end mine Fædre.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper tree: and he requested for himself that he might die; and said, It is enough; now, O LORD, take away my life; for I am not better than my fathers.
Men han selv gikk en dagsreise ut i ørkenen, og satte seg under en gyvelbusk. Der ba han om å få dø og sa: Nå er det nok, HERRE. Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper tree, and he requested for himself that he might die, and said, It is enough; now, O LORD, take away my life, for I am not better than my ancestors.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper tree: and he requested for himself that he might die; and said, It is enough; now, O LORD, take away my life; for I am not better than my fathers.
Men han selv gikk en dagsreise inn i ødemarken, og satte seg under en gyvelbusk, og ba om å få dø. Han sa: "Det er nok; nå, Herre, ta livet mitt, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine."
Men selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Der satte han seg under en gyvelbusk og ønsket å dø. Han sa: 'Nå er det nok, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.'
Men han selv gikk en dagsreise ut i ørkenen, og han satte seg under en gyvelbusk og ba om å få dø og sa: Det er nok; ta nå mitt liv, Herre, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.
Han selv fortsatte en dagsreise inn i ødemarken, satte seg under en gyvelbusk og ønsket å dø. Han sa: Det er nok nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.
But he him selfe wente a daies iourney in to ye wyldernes, & came in, & sat him downe vnder a Iuniper tre, & wy?shed vnto his soule yt he mighte dye, & sayde: It is now ynough LORDE, take my soule, for I am no better then my fathers.
But he went a dayes iourney into the wildernesse, and came and sate downe vnder a iuniper tree, and desired that he might die, and sayde, It is now ynough: O Lord, take my soule, for I am no better then my fathers.
But he him selfe went a dayes iourney into the wildernesse, and came and sat downe vnder a Iuniper tree, and desired for his soule that he might dye, and sayde: It is nowe enough O Lorde, take my soule, for I am not better then my fathers.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper tree: and he requested for himself that he might die; and said, It is enough; now, O LORD, take away my life; for I [am] not better than my fathers.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper tree: and he requested for himself that he might die, and said, It is enough; now, O Yahweh, take away my life; for I am not better than my fathers.
and he himself hath gone into the wilderness a day's Journey, and cometh and sitteth under a certain retem-tree, and desireth his soul to die, and saith, `Enough, now, O Jehovah, take my soul, for I `am' not better than my fathers.'
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper-tree: and he requested for himself that he might die, and said, It is enough; now, O Jehovah, take away my life; for I am not better than my fathers.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper-tree: and he requested for himself that he might die, and said, It is enough; now, O Jehovah, take away my life; for I am not better than my fathers.
While he himself went a day's journey into the waste land, and took a seat under a broom-plant, desiring for himself only death; for he said, It is enough: now, O Lord, take away my life, for I am no better than my fathers.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper tree: and he requested for himself that he might die, and said, "It is enough. Now, O Yahweh, take away my life; for I am not better than my fathers."
while he went a day’s journey into the wilderness. He went and sat down under a shrub and asked the LORD to take his life:“I’ve had enough! Now, O LORD, take my life. After all, I’m no better than my ancestors.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Han la seg ned og sov under gyvelbusken. Men en engel rørte ved ham og sa: "Reis deg og spis!"
6Da han så opp, var det ved hans hode runde brød bakt på steiner og en krukke med vann. Han spiste og drakk og la seg ned igjen.
7Herrens engel kom en gang til, rørte ved ham og sa: "Reis deg og spis, ellers blir veien for lang for deg."
8Han stod opp, spiste og drakk, og styrket av maten gikk han førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9Der gikk han inn i en hule og overnattet. Da kom Herrens ord til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
10Han svarte: "Jeg har vært nidkjær for Herren, Allhærs Gud; Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de forsøker å ta mitt liv."
2Da sendte Jezabel en budbringer til Elia og sa: "Må gudene straffe meg, ja enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør med ditt liv som du har gjort med en av dem."
3Da ble Elia redd, reiste seg og dro for å berge livet, og han kom til Be’er-Sheva i Juda, hvor han lot tjeneren være igjen.
3Nå, Herre, ta mitt liv, for jeg vil heller dø enn leve.»
4Men Herren spurte: «Er det rett av deg å være så harm?»
9Men han sa: Hva har jeg gjort galt, at du gir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?
9Da sa han til meg: 'Kom hit og gjør ende på meg, for jeg er grepet av angst, selv om livet ennå er i meg.'
8Og da solen steg, sendte Gud en brennende østavind. Solen stakk Jona i hodet, så han nesten besvimte. Da ønsket han å få dø og sa: «Jeg vil heller dø enn leve.»
15Hvis du gjør så mot meg, vær så snill å ta mitt liv, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke ser min elendighet.
13Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Det lød en stemme som sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
14Han svarte: "Jeg har vært nidkjær for Herren, Allhærs Gud; Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de forsøker å ta mitt liv."
18Han ble svært tørst og ropte til Herren: "Du har gitt denne store frelsen gjennom din tjener, men skal jeg nå dø av tørst og falle i de uomskårnes hender?"
19Gud åpnet hulen i Lehi og vann strømmet ut. Han drakk, og hans krefter vendte tilbake, og han ble levende igjen. Derfor kalte han det stedet En-Hakkore, som er i Lehi til denne dag.
20Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har du også ført ulykken over denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?»
4Derfor sier Herren: Sengen du har lagt deg i, skal du ikke komme deg opp fra, men du skal dø.' Og Elia dro av sted.
42Akab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned med ansiktet mellom knærne.
25Så kastet jeg meg ned for Herren i de førti dagene og nettene, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
19Han sa til faren: 'Hodet mitt! Hodet mitt!' Faren sa til en av tjenerne: 'Bær ham til moren hans.'
20Han bar ham til moren, og gutten satt på fanget hennes til midt på dagen, og så døde han.
23Men han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere, sammen med kvinnen, presset ham, og han lyttet til dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sofaen.
22Han svarte: 'Mens barnet ennå levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Kanskje vil Herren vise meg nåde, slik at barnet kan leve.'
13Så sendte kongen en tredje kommandant med femti mann. Denne tredje kommandanten gikk opp og falt på kne foran Elia og bønnfalt ham: 'Du Guds mann, la livet mitt og dine femti tjeneres liv være dyrebart i dine øyne!
14Se, ild kom fra himmelen og fortærte de to første kommandantene og deres menn. Men nå, la meg få beholde livet!'
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Da sto Elia opp og fulgte ham ned til kongen.
16Og han sa til kongen: 'Så sier Herren: Fordi du har sendt budbærere for å spørre Ba'al-Zebub, guden i Ekron, som om det ikke finnes en Gud i Israel til å spørre hans ord, derfor skal du ikke komme deg opp fra den sengen du har lagt deg i, men du skal dø.'
20Da forlot Elisha oksene og løp etter Elia og sa: "La meg kysse min far og mor farvel, så vil jeg følge deg." Elia svarte: "Gå tilbake, hva har jeg gjort deg?"
21Da vendte Elisha tilbake, tok sine okser og slaktet dem. Med pløyeredskapene kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Så reiste han seg, fulgte Elia og gikk i hans tjeneste.
7Men etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke kom noe regn i landet.
8Herrens ord kom til ham og sa:
19La nå min herre, kongen, lytte til sin tjener. Om det er Herren som har oppildnet deg mot meg, da la ham motta et offer. Men om det er mennesker, måtte de være forbannet for Herrens åsyn, fordi de i dag har drevet meg bort fra å ha andel i Herrens arv og sagt: Gå bort, tjen andre guder.
14Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her. Han vil drepe meg.
14Han dro etter gudsmannen og fant ham sittende under et eiketre. Han spurte: 'Er du gudsmannen som kom fra Juda?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.'
20Mine dager er få; la meg være, så jeg kan ha en stund med fred,
17De presset ham så lenge at han til slutt sa: "Send dem av sted." De sendte femti menn av sted, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
4Akab gikk da hjem, dypt opprørt og sint på grunn av det Nabot fra Jisre'el hadde sagt til ham: "Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv." Han la seg ned på sengen sin, vendte ansiktet bort og nektet å spise.
9At det kunne glede Gud å knuse meg, at han løsnet sin hånd og kappet meg av!
2Herrens ord kom til ham og sa:
9Så sendte han en kommandant med femti mann til Elia. Kommandanten gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde og sa til ham: 'Du Guds mann, kongen befaler deg å komme ned.'
17Etter dette ble sønnen til kvinnen som eide huset syk. Han ble så syk at det ikke var liv i ham lenger.
4La litt vann bli hentet, vask deres føtter og hvil under treet.
17De eldste i hans hus sto ved ham for å hjelpe ham opp fra bakken, men han ville ikke og nektet å spise sammen med dem.
23Han spurte: 'Hvorfor skal du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Det går bra.'
12Hva om jeg går fra deg, og Herrens ånd fører deg bort til et sted jeg ikke vet om? Når jeg så går og forteller Akab det, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Og jeg, din tjener, har fryktet Herren siden min ungdom.