1 Kongebok 2:15
Han sa: «Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel så til meg for å regjere. Men kongedømmet gled fra meg og gikk til min bror, for det var fra Herren det kom til ham.
Han sa: «Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel så til meg for å regjere. Men kongedømmet gled fra meg og gikk til min bror, for det var fra Herren det kom til ham.
Han sa: Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel hadde vendt blikket mot meg for at jeg skulle regjere. Men kongedømmet ble snudd og gikk til min bror, for han fikk det fra Herren.
Han sa: «Du vet at kongemakten var min, og hele Israel hadde vendt sitt ansikt mot meg for å gjøre meg til konge. Men kongemakten gikk over og ble min brors, for det var fra Herren at den ble hans.
Han sa: «Du vet at kongedømmet egentlig var mitt, og hele Israel hadde vendt sine øyne mot meg for å gjøre meg til konge. Men kongedømmet ble vendt og ble min brors, for fra Herren var det at det tilfalt ham.»
Adonija sa: «Du vet at kongedømmet egentlig tilhørte meg, og hele Israel hadde ønsket å gjøre meg til konge. Men kongedømmet ble gitt til min bror, for det kom fra Herren.»
Og han sa: Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel satte sine ansikter mot meg for å gjøre meg til konge; men kongeriket ble vendt og ble min brors, for det var fra Herren.
Han sa: Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel hadde vendt seg mot meg for at jeg skulle regjere; men nå har kongeriket blitt snudd og blitt min brors: for det var hans fra Herren.
Og han sa: Du vet at riket tilhørte meg, og hele Israel rettet sine øyne mot meg, for jeg skulle være konge. Men riket gikk meg forbi og ble min brors, for det var fra Herren.
Og han sa, Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel satte sitt håp på meg for å regere; dog har kongeriket snudd seg og blitt min brors, for det var hans fra Herren.
Han sa: ‘Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel hadde sett mot meg for at jeg skulle regjere; men nå er det snudd, og det har blitt min brors, for det var gitt til ham av Herren.’
Og han sa, Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel satte sitt håp på meg for å regere; dog har kongeriket snudd seg og blitt min brors, for det var hans fra Herren.
Han sa: 'Du vet at kongedømmet var mitt, og hele Israel ventet på at jeg skulle bli konge. Men kongedømmet ble tatt fra meg og gitt til min bror, for det var fra Herren.'
He said, 'You know that the kingdom was mine and that all Israel turned their faces to me to make me king. But the kingdom has been transferred and has become my brother's, for it was the LORD's will.'
Han sa: «Som du vet, var kongedømmet mitt, og hele Israel hadde ventet på meg som konge. Men kongedømmet ble vendt bort og ble gitt til min bror, for det var fra Herren.
Og han sagde: Du, du veed, at Riget var mit, og al Israel havde vendt deres Ansigter til mig, at jeg skulde været Konge; men Riget er vendt (fra mig) og blevet min Broders, thi det er blevet hans af Herren.
And he said, Thou knowest that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign: howbeit the kingdom is turned about, and is become my brother's: for it was his from the LORD.
Og han sa: Du vet at kongeriket var mitt, og hele Israel hadde vendt seg til meg for at jeg skulle regjere. Men kongeriket er nå blitt min brors; for det var fra Herren hans.
And he said, You know that the kingdom was mine, and that all Israel had their eyes on me, that I should reign; however, the kingdom has turned and has become my brother's, for it was his from the Lord.
And he said, Thou knowest that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign: howbeit the kingdom is turned about, and is become my brother's: for it was his from the LORD.
Han sa: Du vet at kongeriket var mitt og at hele Israel så på meg for at jeg skulle regjere. Men kongeriket har blitt vendt om og blitt til min brors, for det var fra Herren.
Han sa: "Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel ønsket at jeg skulle bli konge, men kongedømmet ble overført til min bror, for det kom fra Herren.
Og han sa: Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel så på meg for å regne som konge; men kongedømmet vendte seg og ble til min brors, for det var hans fra Herren.
Og han sa: Du vet at kongedømmet var mitt, og hele Israel forventet at jeg skulle bli konge; men nå har kongedømmet snudd seg og blitt min brors, for det var gitt ham av Herren.
He sayde: Thou knowest that the kyngdome was myne, and that all Israel had sett them selues vpon me, that I shulde be kynge, but now is the kyngdome turned, and become my brothers: for he hath it of the LORDE.
Then he said, Thou knowest that the kingdome was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reigne: howbeit the kingdome is turned away, and is my brothers: for it came to him by the Lord.
And he sayd: Thou knowest that the kingdome was myne, & that all Israel set their faces on me, that I shoulde raigne: howbeit, the kingdome is turned away, and geuen to my brother: for it is appoynted him of the Lorde.
And he said, Thou knowest that the kingdom was mine, and [that] all Israel set their faces on me, that I should reign: howbeit the kingdom is turned about, and is become my brother's: for it was his from the LORD.
He said, You know that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign: however the kingdom is turned about, and is become my brother's; for it was his from Yahweh.
And he saith, `Thou hast known that the kingdom was mine, and towards me set their faces had all Israel for reigning, and the kingdom is turned round about, and is my brother's, for from Jehovah it was his;
And he said, Thou knowest that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign: howbeit the kingdom is turned about, and is become my brother's; for it was his from Jehovah.
And he said, Thou knowest that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign: howbeit the kingdom is turned about, and is become my brother's; for it was his from Jehovah.
And he said, You saw how the kingdom was mine, and all Israel had the idea that I would be their king; but now the kingdom is turned about, and has become my brother's, for it was given to him by the Lord.
He said, "You know that the kingdom was mine, and that all Israel set their faces on me, that I should reign. However the kingdom is turned around, and has become my brother's; for it was his from Yahweh.
He said,“You know that the kingdom was mine and all Israel considered me king. But then the kingdom was given to my brother, for the LORD decided it should be his.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Så sa hun: «Gi Abisjag fra Sjunem til din bror Adonja som kone.»
22Kong Salomo svarte moren: «Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem til Adonja? Be om kongedømmet også, for han er jo min eldre bror, liksom for Abjatar presten og Joab, Srujas sønn.»
16Nå har jeg en liten forespørsel å gjøre til deg. Avslå meg ikke.» Hun sa til ham: «Si det.»
17Da sa han: «Be Salomo, kongen, om å gi meg Abisjag fra Sjunem som kone, for han vil ikke avslå deg.»
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg. Herren har revet riket ut av dine hender og gitt det til din nabo, David.
20Nå, herre konge, er øynene til hele Israel rettet mot deg, i forventningen om at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
14Så sa han: «Jeg har noe å si til deg.» Hun svarte: «Si det.»
28Samuel sa til ham: I dag har Herren revet kongedømmet bort fra deg og gitt det til din neste, som er bedre enn du.
20Hvem finner sin fiende og lar ham gå trygt? Måtte Herren belønne deg med det gode for det du har gjort mot meg i dag.
4Herren, Israels Gud, valgte meg av hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid. For han har valgt Juda til fører, og av Judas hus har han utvalgt min fars hus, og blant min fars sønner fant han glede i meg til å gjøre meg til konge over hele Israel.
5Og blant alle mine sønner – for Herren har gitt meg mange sønner – har han utvalgt min sønn Salomo til å sitte på tronen for Herrens kongedømme over Israel.
6Din tjenerinne hadde to sønner. De kom i krangel ute på marken, og det var ingen som kunne megle mellom dem. Den ene slo den andre, og drepte ham.
7Nå har hele slekten vendt seg mot din tjenerinne og sier: ‘Gi oss drapsmannen, så vi kan drepe ham for hans broderblod og utslette arvingen!’ De vil også slukke den siste gløden jeg har, så min manns navn og etterslekt ikke blir bevart på jorden.
35Men jeg vil ta riket ut av hans sønns hånd og gi det til deg, ti stammer.
24Natan sa: "Herre konge, har du sagt at Adonja skal bli konge etter deg og sitte på din trone?
13Gå inn til kong David og si til ham: 'Herre konge, har du ikke sverget til din tjenestekvinne at din sønn Salomo skulle bli konge etter deg og sitte på din trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?'"
35Dere skal følge ham opp hit igjen, og han skal sette seg på min trone og være konge i mitt sted. For ham har jeg utpekt til fyrste over Israel og Juda."
37Jeg skal ta deg, og du skal regjere over alt ditt hjerte ønsker. Du skal bli konge over Israel.
8Salomo svarte Gud: «Du har vist stor nåde mot min far David, og du har gjort meg til konge etter ham.
4Sånn at Herren vil oppfylle sitt løfte til meg, sagt med ordet: Hvis dine sønner holder fast ved sin vei og vandrer for mitt ansikt i sannhet med hele sitt hjerte og hele sin sjel, da skal det aldri mangle en mann av dine etterkommere på Israels trone.
5Du vet også hva Joab, Srujas sønn, har gjort mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, da han drepte dem, og at han veltet krigsblod i fredstid. På hans belte, som er om hans hofter, og på hans sko, som er på hans føtter, er blod.
27Kommer dette fra vår herre kongen, og har du ikke gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?"
4Israels konge svarte: «Som du sier, min herre konge. Jeg og alt jeg har tilhører deg.»
28'Og han baktalte din tjener for min herre og konge. Men min herre og konge er som en Guds engel. Så gjør hva du ser som godt.'
29'For hele min fars hus var bare dødens menn for min herre og konge, men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å rope videre til kongen?'
17Hun svarte ham: "Herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne at Salomo, din sønn, skal bli konge etter deg og sitte på din trone.
18Men nå har Adonja blitt konge, og du, herre konge, vet ingenting om det.
8Dette gjorde Saul meget sint, og han sa: "De gir David titusener, men meg bare tusener. Hva mer kan han få enn kongemakten?"
10å overføre kongedømmet fra Sauls hus og sette opp Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beer-Sjeba.
8Jeg rev riket bort fra Davids hus og ga det til deg. Men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte for å gjøre det som var rett i mine øyne.
11Herren sa derfor til Salomo: 'Fordi dette har hendt deg, og du ikke har holdt min pakt og mine lover som jeg befalte deg, vil jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.
19La nå min herre, kongen, lytte til sin tjener. Om det er Herren som har oppildnet deg mot meg, da la ham motta et offer. Men om det er mennesker, måtte de være forbannet for Herrens åsyn, fordi de i dag har drevet meg bort fra å ha andel i Herrens arv og sagt: Gå bort, tjen andre guder.
26Jeroboam tenkte med seg selv: "Riket vil vende tilbake til Davids hus nå.
10Hvor er nå din konge, som kan frelse deg i alle dine byer? Og dine dommere, som du sa: 'Gi meg en konge og fyrster'?
2Juda var nemlig mektigere enn sine brødre, og fra ham kom herskeren, men førstefødselsretten var Josefs.
30Når Herren gir min herre all den nødvendige godhet og gjør deg til fyrste over Israel,
3Kongen sa: Hvor er sønnen til din herre? Siba svarte kongen: Se, han er igjen i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
13Likevel vil jeg ikke rive hele riket fra ham. Jeg vil gi din sønn én stamme for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.'
44Kongen sa til Sjim'i: «Du vet selv all den ondskapen ditt hjerte kjenner til at du gjorde mot min far David. Derfor skal Herren gjengjelde din ondskap på ditt eget hode.
5Forstår dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt kongeriket til David over Israel for alltid, til ham og hans sønner ved en saltpakt?
4Og Absalom sa videre: 'Om bare jeg var dommer i landet, så kunne alle som har en tvist eller en sak, komme til meg, og jeg skulle gi dem medhold.'
12Kongen David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Snakk med de eldste i Juda og si: Hvorfor skulle dere være de siste til å hente kongen hjem, når det saken om hele Israel allerede er nådd fram til kongen?'
31Han sa til Jeroboam: 'Ta ti stykker til deg, for så sier Herren, Israels Gud: «Se, jeg river riket ut av Salomos hånd og gir deg ti stammer.
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Ja, det er min stemme, herre konge."
6Når en mann tar tak i sin bror i sin fars hus og sier: 'Du har en kappe, du skal være vår leder, og la denne ruinhaug være under din hånd,
8Jeg ga deg din herres hus og dine herres koner i din favn, og jeg ga deg Israels og Judas hus. Og hvis det hadde vært for lite, ville jeg ha gitt deg enda mer.
43Alle Judas menn svarte Israels menn og sa: 'Kongen er nær oss. Hvorfor blir dere sinte over dette? Har vi spist kongens mat, eller har vi fått noen gave?'
5Adonja, sønn av Haggit, satte seg fore å bli konge og skaffet seg vogn, ryttere og femti menn som løp foran ham.
3Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Israel i Juda og Benjamin: