1 Kongebok 2:20
Hun sa: «Jeg har en liten forespørsel å gjøre til deg. Avslå meg ikke.» Kongen svarte: «Be, min mor, for jeg vil ikke avslå deg.»
Hun sa: «Jeg har en liten forespørsel å gjøre til deg. Avslå meg ikke.» Kongen svarte: «Be, min mor, for jeg vil ikke avslå deg.»
Da sa hun: Jeg ber deg om en liten ting; jeg ber deg, si meg ikke nei. Kongen sa til henne: Be, mor! Jeg vil ikke si deg nei.
Hun sa: «Én liten bønn har jeg til deg; avvis meg ikke.» Kongen sa til henne: «Be, mor; jeg vil ikke avvise deg.»
Hun sa: «Jeg har en liten bønn til deg; ikke avvis meg.» Kongen sa til henne: «Be, mor; jeg vil ikke avvise deg.»
Hun sa: «Jeg vil be deg om en liten bønn; avvis meg ikke.» Kongen svarte: «Be, mor, for jeg vil ikke avvise deg.»
Så sa hun: Jeg ønsker én liten ting av deg; jeg ber deg, si ikke nei til meg. Og kongen sa til henne: Be om det, min mor; for jeg vil ikke si nei til deg.
Da sa hun: Jeg ber om en liten tjeneste fra deg; si ikke nei til meg. Og kongen sa til henne: Be om det, min mor, for jeg vil ikke si deg nei.
Hun sa: Jeg har en liten bønn til deg, avvis meg ikke. Kongen svarte: Be, min mor, jeg vil ikke avvise deg.
Da sa hun: Jeg har ett lite ønske til deg; jeg ber deg, si meg ikke nei. Og kongen sa til henne: Spør, min mor, for jeg vil ikke si nei til deg.
Da sa hun: ‘Jeg har en liten anmodning til deg; vær så snill og nekt meg ikke.’ Og kongen svarte: ‘Spør, min mor, for jeg vil ikke si nei.’
Da sa hun: Jeg har ett lite ønske til deg; jeg ber deg, si meg ikke nei. Og kongen sa til henne: Spør, min mor, for jeg vil ikke si nei til deg.
Hun sa: 'Jeg har én liten bønn å be deg om; ikke avvis meg.' Kongen sa til henne: 'Be, min mor, for jeg vil ikke avvise deg.'
She said, 'I have one small request to make of you. Do not refuse me.' The king replied, 'Ask, my mother, for I will not refuse you.'
Hun sa: «Jeg spør deg om én liten ting; ikke avvis meg.» Kongen sa til henne: «Spør, min mor, for jeg vil ikke avvise deg.»
Og hun sagde: Jeg begjærer een liden Begjæring af dig, du ville ikke forskyde mit Ansigt! og Kongen sagde til hende: Begjær, min Moder, thi jeg vil ikke forskyde dit Ansigt.
Then she said, I desire one small petition of thee; I pray thee, say me not nay. And the king said unto her, Ask on, my mother: for I will not say thee nay.
Da sa hun: Jeg ber om en liten bønnefellessak fra deg; jeg ber deg, si meg ikke imot. Og kongen sa til henne: Be, min mor, for jeg vil ikke si deg imot.
Then she said, I desire one small petition of you; please do not deny me. And the king said to her, Ask on, my mother, for I will not refuse you.
Then she said, I desire one small petition of thee; I pray thee, say me not nay. And the king said unto her, Ask on, my mother: for I will not say thee nay.
Så sa hun: Jeg ber deg om en liten anmodning; ikke avslå meg. Kongen sa til henne: Be om det, min mor; for jeg vil ikke avslå deg.
Hun sa: "Jeg har en liten bønn å be deg, avslå den ikke." Og kongen sa til henne: "Be, min mor, for jeg vil ikke avvise deg."
Hun sa: Jeg ber om én liten ting av deg; nekt meg det ikke. Kongen sa til henne: Be om det, mor, for jeg vil ikke nekte deg.
Så sa hun: Jeg har en liten bønn til deg; si ikke nei til meg. Og kongen sa: Si den, min mor, for jeg vil ikke si nei til deg.
And she sayde: One peticion desyre I of the make not my face ashamed. The kynge saydt: Axe O my mother, I wyl not shame thy face.
Then she sayd, I desire a small request of thee, say me not nay. Then the King sayde vnto her, Aske on, my mother: for I will not say thee nay.
Then she sayd: I desire a litle petition of thee, I pray thee say me not nay. And the king sayd vnto her: Aske on, my mother, for I wil not say thee nay.
Then she said, I desire one small petition of thee; [I pray thee], say me not nay. And the king said unto her, Ask on, my mother: for I will not say thee nay.
Then she said, I ask one small petition of you; don't deny me. The king said to her, Ask on, my mother; for I will not deny you.
And she saith, `One small petition I ask of thee, turn not back my face;' and the king saith to her, `Ask, my mother, for I do not turn back thy face.'
Then she said, I ask one small petition of thee; deny me not. And the king said unto her, Ask on, my mother; for I will not deny thee.
Then she said, I ask one small petition of thee; deny me not. And the king said unto her, Ask on, my mother; for I will not deny thee.
Then she said, I have one small request to make to you; do not say, No, to me. And the king said, Say on, my mother, for I will not say, No, to you.
Then she said, "I ask one small petition of you; don't deny me." The king said to her, "Ask on, my mother; for I will not deny you."
She said,“I would like to ask you for just one small favor. Please don’t refuse me.” He said,“Go ahead and ask, my mother, for I would not refuse you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Nå har jeg en liten forespørsel å gjøre til deg. Avslå meg ikke.» Hun sa til ham: «Si det.»
17Da sa han: «Be Salomo, kongen, om å gi meg Abisjag fra Sjunem som kone, for han vil ikke avslå deg.»
18Batsjeba svarte: «Godt. Jeg skal tale for deg til kongen.»
19Så gikk Batsjeba til kong Salomo for å tale til ham for Adonja. Kongen reiste seg for henne, bøyde seg ned for henne og satte seg på sin trone. Han satte også en trone for kongens mor, og hun satte seg ved hans høyre side.
11Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: "Har du ikke hørt at Adonja, Hagits sønn, har blitt konge, og vår herre David vet ingenting om det?
12Kom, la meg gi deg et råd, så du kan redde ditt eget og din sønn Salomos liv.
13Gå inn til kong David og si til ham: 'Herre konge, har du ikke sverget til din tjenestekvinne at din sønn Salomo skulle bli konge etter deg og sitte på din trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?'"
14Mens du fremdeles snakker med kongen, skal jeg komme inn etter deg og bekrefte dine ord."
15Batseba gikk deretter inn til kongen i soverommet. Kongen var meget gammel, og Abisjag fra Sunem tjente ham.
16Batseba bøyde seg og falt på kne for kongen, og kongen sa: "Hva ønsker du?"
17Hun svarte ham: "Herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne at Salomo, din sønn, skal bli konge etter deg og sitte på din trone.
13Adonja, Hagits sønn, kom til Batsjeba, Salomos mor, og hun spurte om han kom i fred, og han svarte: «Ja, i fred.»
14Så sa han: «Jeg har noe å si til deg.» Hun svarte: «Si det.»
21Så sa hun: «Gi Abisjag fra Sjunem til din bror Adonja som kone.»
22Kong Salomo svarte moren: «Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem til Adonja? Be om kongedømmet også, for han er jo min eldre bror, liksom for Abjatar presten og Joab, Srujas sønn.»
23Kong Salomo sverget ved Herren, og sa: «Gud la det skje med meg, og verre enn det, om det ikke er Adonja som selv har talt dette imot sitt eget liv.
10Kongen svarte henne: 'Den som taler mot deg, skal du føre hit til meg, så skal han ikke plage deg mer.'
11Hun sa: 'Måtte kongen huske Herren sin Gud, så blodhevnere ikke får ødelegge, og de ikke utsletter min sønn!' Han svarte: 'Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden.'
12Kvinnen sa: 'Må din tjenerinne få tale et ord til min herre kongen.' Han svarte: 'Tal.'
26Men meg, din tjener, presten Sadok, Benaja, sønn av Jojada, og din tjener Salomo har han ikke invitert.
27Kommer dette fra vår herre kongen, og har du ikke gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?"
28Da svarte kong David og sa: "Kall Batseba inn til meg." Hun kom inn for kongen og sto foran ham.
18Kongen svarte kvinnen og sa: 'Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.' Kvinnen svarte: 'La min herre kongen tale.'
30som jeg har sverget til deg ved Herren, Israels Gud, at Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg og sitte på min trone, slik skal jeg gjøre i dag."
31Batseba bøyde seg med ansiktet mot jorden og takket kongen og sa: "Måtte min herre kong David leve for alltid!"
32Kongen David sa: "Kall Sadok presten, profeten Natan og Benaja, sønn av Jojada, til meg." Og de kom inn for kongen.
24Natan sa: "Herre konge, har du sagt at Adonja skal bli konge etter deg og sitte på din trone?
7Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: «Be om hva du ønsker at jeg skal gi deg.»
8Salomo svarte Gud: «Du har vist stor nåde mot min far David, og du har gjort meg til konge etter ham.
15Nå er jeg kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, fordi folket skremte meg. Din tjenerinne tenkte: ‘Jeg vil tale til kongen. Kanskje vil kongen oppfylle sin tjenestekvinnes bønneord.'
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne fra den manns hånd som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.'
12Kong Salomo ga dronningen av Saba alt hun ønsket, bortsett fra det hun hadde brakt til kongen. Deretter vendte hun og hennes tjenere tilbake til sitt eget land.
13Kong Salomo ga dronningen av Saba alt hva hun måtte ønske seg og be om, i tillegg til det han hadde gitt henne av egen fri vilje. Så vendte hun tilbake til sitt land med sine tjenere.
28Hun sa: 'Har jeg bedt min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Gi meg ikke falske forhåpninger?'
20Nå, herre konge, er øynene til hele Israel rettet mot deg, i forventningen om at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
21Når min herre kongen hviler med sine forfedre, vil jeg og min sønn Salomo bli behandlet som synderne."
47Kongens tjenere har også kommet for å velsigne vår herre kong David og sagt: 'Måtte din Gud gjøre Salomos navn enda større enn ditt navn og hans trone stor som din trone!' Kongen bøyde seg på sitt leie.
3Salomo svarte på alle spørsmålene hennes; intet var skjult for kongen som han ikke kunne forklare for henne.
5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten, og Gud sa: "Be om hva du vil at jeg skal gi deg."
6Salomo svarte: "Du har vært svært god mot din tjener David, min far, som levde foran deg i sannhet, rettferdighet og et oppriktig hjerte. Du har gitt ham en sønn som sitter på hans trone i dag, på grunn av din store godhet mot ham.
11Gud svarte Salomo: «Fordi dette ligger i ditt hjerte, og du ikke har bedt om rikdom, eiendeler eller ære, ei heller om hevn over dine fiender, heller ikke om langt liv, men har bedt om visdom og kunnskap for å dømme mitt folk som jeg har satt deg over,
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
10Dette ordet behaget Herren, fordi Salomo ba om dette.
27Da svarte kongen: "Gi henne det levende barnet og drep det ikke! Hun er barnets mor."
7To ting ber jeg deg om; nekt meg dem ikke før jeg dør.
2Salomo ga henne svar på alle hennes spørsmål. Det var intet som var skjult for Salomo som han ikke kunne forklare henne.
6Hans far hadde aldri irettesatt ham med ordene: "Hvorfor gjør du slik?" Også han var meget vakker av skikkelse, og han var født etter Absalom.
2Hva skal jeg si, min sønn? Hva skal jeg si, sønn av mitt liv? Og hva, sønn av mine løfter?
36Benaja, sønn av Jojada, svarte kongen: "Amen! Måtte Herren, min herre og kongens Gud, si slik!