1 Kongebok 2:30
Benaja kom til Herrens telt og sa til Joab: «Dette sier kongen: ‘Kom ut!’» Men Joab svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Så gikk Benaja tilbake til kongen med ordene Joab hadde sagt.
Benaja kom til Herrens telt og sa til Joab: «Dette sier kongen: ‘Kom ut!’» Men Joab svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Så gikk Benaja tilbake til kongen med ordene Joab hadde sagt.
Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut! Han svarte: Nei, jeg vil dø her. Benaja kom tilbake til kongen med bud og sa: Slik sa Joab, og slik svarte han meg.
Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: «Så sier kongen: Kom ut!» Men han svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Benaja gikk tilbake til kongen med dette svaret: «Slik sa Joab, og slik svarte han meg.»
Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: «Så sier kongen: Kom ut!» Han svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Benaja gikk tilbake og meldte til kongen: «Slik talte Joab, og slik svarte han meg.»
Benaja kom til Herrens telt og sa til Joab: «Kongen befaler deg å komme ut.» Men han svarte: «Nei, jeg vil dø her.» Benaja rapporterte det til kongen og sa: «Slik snakket Joab til meg og slik svarte han.»
Og Benaia gikk inn i Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Men han svarte: Nei, jeg vil dø her. Og Benaia vendte tilbake til kongen og sa: Så sa Joab, og slik svarte han meg.
Og Benaiah kom til Herrens tabernakel, og sa til ham: Slik sier kongen: Kom ut. Og han sa: Nei; men jeg vil dø her. Og Benaiah brakte kongen ord igjen og sa: Slik sa Joab, og slik svarte han meg.
Benaja kom til Herrens telt og sa til Joab: Kongen sier: Kom ut! Men Joab svarte: Nei, jeg vil dø her. Så gikk Benaja tilbake til kongen med denne beskjed.
Og Benaia kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen, Kom ut. Og han sa: Nei, men her vil jeg dø. Og Benaia brakte ordet tilbake til kongen, og sa: Så sa Joab og slik svarte han meg.
Benaia ankom Herrens telt og ropte: ‘Slik sier kongen: Kom ut.’ Men Joab svarte: ‘Nei, jeg vil dø her.’ Deretter rapporterte Benaia til kongen: ‘Joab sa dette, og svaret hans var slik.’
Og Benaia kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen, Kom ut. Og han sa: Nei, men her vil jeg dø. Og Benaia brakte ordet tilbake til kongen, og sa: Så sa Joab og slik svarte han meg.
Benaia gikk inn i Herrens telt og sa til Joab: 'Kongen sier: Kom ut!' Men Joab svarte: 'Nei, jeg vil dø her.' Benaia kom tilbake til kongen og fortalte hva Joab hadde sagt og hvordan han hadde svart.
When Benaiah reached the tent of the LORD, he said to Joab, 'The king says, “Come out.”' But Joab replied, 'No, I will die here.' So Benaiah went back to the king and reported, 'This is how Joab answered me.'
Benaia kom til Herrens telt og sa til Joab: «Kongen befaler, kom ut!» Men han svarte: «Nei, jeg vil dø her.» Benaia fortalte kongen dette og sa: «Så sa Joab, og så svarte han.»
Og der Benaja kom til Herrens Paulun, da sagde han til ham: Saa siger Kongen: Gak ud; og han sagde: Nei, thi her vil jeg døe; og Benaja førte Svar tilbage til Kongen og sagde: Saa har Joab talet og saa svaret mig.
And Benaiah came to the tabernacle of the LORD, and said unto him, Thus saith the king, Come forth. And he said, Nay; but I will die here. And Benaiah brought the king word again, saying, Thus said Joab, and thus he answered me.
Og Benaia kom til Herrens telt, og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Men han sa: Nei, jeg vil dø her. Og Benaia kom tilbake til kongen med dette svaret og sa: Så har Joab sagt, og så svarte han meg.
And Benaiah came to the tabernacle of the Lord, and said to him, Thus says the king, Come forth. And he said, No; but I will die here. And Benaiah told the king this, saying, Thus said Joab, and thus he answered me.
And Benaiah came to the tabernacle of the LORD, and said unto him, Thus saith the king, Come forth. And he said, Nay; but I will die here. And Benaiah brought the king word again, saying, Thus said Joab, and thus he answered me.
Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Men han svarte: Nei, jeg vil dø her. Benaja kom tilbake til kongen og sa: Så sa Joab, og slik svarte han meg.
Benaia kom til Herrens telt og sa til Joab: "Kongen sier: Kom ut." Men han svarte: "Nei, jeg vil dø her." Benaia brakte kongen beskjed og sa: "Joab svarte meg slik."
Benaja gikk til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Han svarte: Nei, jeg vil dø her. Benaja brakte kongen et bud igjen og sa: Slik talte Joab, og slik svarte han meg.
Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: Kongen befaler at du kommer ut. Han svarte: Nei, men jeg vil dø her. Da gikk Benaja tilbake til kongen med Joabs svar.
And whan Benaia came to the Tabernacle of the LORDE, he sayde vnto him: Thus sayeth the kynge: Come forth. He sayde: No, I wyl dye here. And Benaia tolde this vnto the kynge agayne. and sayde: Thus hath Ioab spoken, and thus hath he answered me.
And Benaiah came to the Tabernacle of the Lord, & sayd vnto him, Thus sayth the King, Come out; he sayde, Nay, but I will die here. Then Benaiah brought the King worde againe, saying, Thus sayd Ioab, & thus he answered me.
And Banaiah came to the tabernacle of the Lorde, and sayde vnto him: Thus sayeth the king, Come out. And he sayde: Nay, but I wil dye euen here. And Banaiah brought the king word againe, saying: Thus sayde Ioab, and thus he aunswered me.
And Benaiah came to the tabernacle of the LORD, and said unto him, Thus saith the king, Come forth. And he said, Nay; but I will die here. And Benaiah brought the king word again, saying, Thus said Joab, and thus he answered me.
Benaiah came to the Tent of Yahweh, and said to him, Thus says the king, Come forth. He said, No; but I will die here. Benaiah brought the king word again, saying, Thus said Joab, and thus he answered me.
And Benaiah cometh in unto the tent of Jehovah, and saith unto him, `Thus said the king, Come out;' and he saith, `Nay, but here I die.' And Benaiah bringeth back the king word, saying, `Thus spake Joab, yea, thus he answered me.'
And Benaiah came to the Tent of Jehovah, and said unto him, Thus saith the king, Come forth. And he said, Nay; but I will die here. And Benaiah brought the king word again, saying, Thus said Joab, and thus he answered me.
And Benaiah came to the Tent of Jehovah, and said unto him, Thus saith the king, Come forth. And he said, Nay; but I will die here. And Benaiah brought the king word again, saying, Thus said Joab, and thus he answered me.
And Benaiah came to the Tent of the Lord and said to him, The king says, Come out. And he said, No; but let death come to me here. And Benaiah went back to the king and gave him word of the answer which Joab had given.
Benaiah came to the Tent of Yahweh, and said to him, "Thus says the king, 'Come forth!'" He said, "No; but I will die here." Benaiah brought the king word again, saying, "Thus said Joab, and thus he answered me."
When Benaiah arrived at the tent of the LORD, he said to him,“The king says,‘Come out!’” But he replied,“No, I will die here!” So Benaiah sent word to the king and reported Joab’s reply.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Ryktet nådde Joab, siden han hadde fulgt Adonja, men ikke Absalom. Joab flyktet til Herrens telt og grep tak i alterets horn.
29Da Salomo fikk høre at Joab hadde flyktet til Herrens telt og satt ved alteret, sendte han Benaja, Jojadas sønn, med ordre om å drepe ham.
31Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Drep ham der og begrav ham. Så vil du fjerne skyld for blodet som Joab har utøst uten grunn, fra meg og min fars hus.
23Kong Salomo sverget ved Herren, og sa: «Gud la det skje med meg, og verre enn det, om det ikke er Adonja som selv har talt dette imot sitt eget liv.
24Like sant som Herren lever, han som har gitt meg tronen til min far David og har etablert meg som konge, som han har lovet, så skal Adonja dø i dag.»
25Kong Salomo sendte Benaja, Jojadas sønn, som slo Adonja ned, og han døde.
26Til Abjatar presten sa kongen: «Gå til Anatot, til dine egne marker. Du har fortjent døden, men jeg vil ikke drepe deg nå, fordi du bar Herrens, Guds ark, for min far David, og fordi du delte alle hans lidelser.»
34Da gikk Benaja, Jojadas sønn opp, slo Joab i hjel og begravde ham i hans hus i ørkenen.
35Kongen satte Benaja, Jojadas sønn, som overhode over hæren i Joabs sted, og kongen satte Sadok som prest i stedet for Abjatar.
36Kongen sendte bud etter Sjim'i og sa til ham: «Bygg et hus til deg i Jerusalem, bo der, og dra ikke herfra til noen side.
32Kongen David sa: "Kall Sadok presten, profeten Natan og Benaja, sønn av Jojada, til meg." Og de kom inn for kongen.
36Benaja, sønn av Jojada, svarte kongen: "Amen! Måtte Herren, min herre og kongens Gud, si slik!
46Så ga kongen befaling til Benaja, Jojadas sønn, og han drog av sted og slo Sjim'i i hjel. Så ble riket godt etablert i Salomos hender.
32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der enn her. Nå vil jeg se kongen, og hvis det er skyld hos meg, får han la meg dø.'
42Kongen sendte bud etter Sjim'i og sa til ham: «Sverget jeg ikke til deg ved Herren, og advarte deg: ‘Den dagen du drar ut og går hit eller dit, skal du dø’. Og du sa til meg: ‘Godt, jeg forstår’?
4Men kongens ord seiret over Joab. Så Joab dro av sted og vandret gjennom hele Israel, og kom deretter tilbake til Jerusalem.
21Men Ittai svarte kongen: 'Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, der skal også din tjener være, enten til liv eller til død.'
19Kongen spurte: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte og sa: 'Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike verken til høyre eller til venstre fra det min herre kongen har sagt. Ja, det var din tjener Joab som gav meg befaling og la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
29Da sendte Absalom bud på Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte bud annen gang, men han ville ikke komme.
3Gå så til kongen og tal til ham på denne måten.' Joab la ordene i hennes munn.
22Budbæreren dro avsted og rapporterte til David alt Joab hadde sendt ham.
30Kongen sa: "Still deg til side og vent her." Så stilte han seg til side og ventet.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva har du gjort? Abner kom til deg, hvorfor lot du ham gå så han bare kunne dra bort?
9Da sa han til meg: 'Kom hit og gjør ende på meg, for jeg er grepet av angst, selv om livet ennå er i meg.'
20Joab svarte: 'Langt fra meg, langt fra meg, å ødelegge eller å fjerne!'
21Slik er det ikke. En mann fra Efraims fjell, som heter Sjeba, sønn av Bikri, har reist sin hånd mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg dra bort fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Se, hans hode vil bli kastet til deg over muren.'
8Se, du har også med deg Sjim'i, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg kraftig den dagen jeg drog til Mahanajim. Da han kom ned for å møte meg ved Jordan, sverget jeg ved Herren til ham at jeg ikke ville drepe ham med sverdet.
37Kongen døde og kom til Samaria, og de begravde kongen i Samaria.
22Igjen sa Abner til Asael: Slutt å forfølge meg! Hvorfor skal jeg slå deg til jorden? Hvordan kan jeg da vise meg for din bror Joab?
18Batsjeba svarte: «Godt. Jeg skal tale for deg til kongen.»
10David fortsatte: "Så sant Herren lever, Herren skal slå ham; enten hans dag kommer at han dør, eller han drar i krig og omkommer.
26Men meg, din tjener, presten Sadok, Benaja, sønn av Jojada, og din tjener Salomo har han ikke invitert.
27Kommer dette fra vår herre kongen, og har du ikke gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?"
28Da svarte kong David og sa: "Kall Batseba inn til meg." Hun kom inn for kongen og sto foran ham.
27Joab svarte: Så sant Gud lever, hadde du ikke sagt dette, ville folket ha holdt opp med å forfølge sine brødre først i morgen.
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.
20Men Joab sa til ham: "I dag er du ikke den rette til å bære et slikt budskap. Du kan bringe nyheter en annen dag, men ikke i dag, siden kongens sønn er død."
17Da han kom nærmere henne, sa kvinnen: 'Er du Joab?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.' Hun sa til ham: 'Hør din tjenestekvinne.' Han svarte: 'Jeg lytter.'
22Dette gjorde Benaja, sønn av Jojada, og han fikk et navn blant de tre heltene.
16Kongen sa: "Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus."
24Dette gjorde Benaja, Jojadas sønn, og han hadde et navn blant de tre mektige krigerne.
11En av Joabs menn sto ved siden av Amasa og sa: 'Enhver som vil stå med Joab og alle som er på Davids side, følg Joab!'
23Joab var over hele Israels hær, og Benaja, sønn av Jehojada, var over keretittene og peletittene.
26så skal du si til dem: 'Jeg la frem min bønn for kongen om å ikke sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'»
15David sa til ham: "Vil du lede meg ned til denne ransflokken?" Han svarte: "Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg til denne ransflokken."
3David spurte ham: "Hvor kommer du fra?" Han svarte: "Jeg har flyktet fra Israels leir."
34Etter Ahitofel kom Joyada, sønn av Benaja, og Evjatar. Sjahstyrken for kongen var Joab.
26Men dersom han sier: 'Jeg har ikke behag i deg,' se, her er jeg, la han gjøre med meg som han synes er godt.'
26Joab gikk ut fra David og sendte budbringere etter Abner, og de hentet ham tilbake fra brønnen i Sirah, uten at David visste noe om det.