1 Kongebok 2:31
Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Drep ham der og begrav ham. Så vil du fjerne skyld for blodet som Joab har utøst uten grunn, fra meg og min fars hus.
Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Drep ham der og begrav ham. Så vil du fjerne skyld for blodet som Joab har utøst uten grunn, fra meg og min fars hus.
Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.
Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.
Kongen sa: «Gjør som han har sagt. Slå ham i hjel og grav ham. Slik fjerner du fra meg og fra min fars hus skylden for det uskyldige blodet som Joab har utøst.»
Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Slå ham ned og begrav ham, så du fjerner det skyldige blod som Joab utøste uten grunn, fra meg og fra min fars hus.»
Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned og gravlegg ham, så du fjerner det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned, og grav ham; så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra huset til min far.
Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham i hjel og gravlegg ham, så du fjerner den uskyldige blodsbyrden Joab har utøst fra meg og fra min fars hus.
Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, fall på ham, og begrav ham: slik at du kan ta bort det uskyldige blodet, som Joab utøste, fra meg og fra min fars hus.
Kongen sa: ‘Gjør som han har sagt: angrep ham og begrav ham, slik at du tar bort det uskyldige blodet som Joab utøst mot meg og mot min fars hus.’
Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, fall på ham, og begrav ham: slik at du kan ta bort det uskyldige blodet, som Joab utøste, fra meg og fra min fars hus.
Kongen sa til ham: 'Gjør som han har sagt! Slå ham i hjel og begrav ham. Fjern det uskyldige blodet som Joab har utgytt, fra meg og min fars hus.'
The king said to him, 'Do as he says. Strike him down and bury him, and so remove from me and my father's house the guilt of the blood that Joab shed without cause.
Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Slå ham ned og begrav ham, og fjern således skyld for det uskyldige blod som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
Da sagde Kongen til ham: Gjør, saasom han har talet, og fald an paa ham og begrav ham, og du skal bortskaffe det uskyldige Blod, som Joab har udøst, fra mig og fra min Faders Huus.
And the king said unto him, Do as he hath said, and fall upon him, and bury him; that thou mayest take away the innocent blood, which Joab shed, from me, and from the house of my father.
Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham ned og begrav ham, for å fjerne uskyldig blod som Joab utøste, fra meg og min fars hus.
And the king said unto him, Do as he has said, and strike him down and bury him, that you may take away the innocent blood which Joab shed, from me and from the house of my father.
And the king said unto him, Do as he hath said, and fall upon him, and bury him; that thou mayest take away the innocent blood, which Joab shed, from me, and from the house of my father.
Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham og begrav ham, så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab lot flyte, fra meg og min fars hus.
Kongen sa til ham: "Gjør som han sa. Slå ham, begrav ham, og ta bort det uskyldig blod som Joab har utgyt fra meg og min fars hus.
Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham i hjel og begrav ham, for å fjerne blodet som Joab uten grunn utøste, fra meg og min fars hus.
Og kongen sa: Gjør som han har sagt, angrip ham der, og gravlegg ham, så vil du fjerne blodet skyldig av Joab fra meg og mitt hus.
The kinge saide vnto him: Do as he hath spoken, and slaye him, and bury him, that thou mayest put fro me and my fathers house the bloude which Ioab hath shed without a cause,
And the King sayde vnto him, Doe as he hath sayd, & smite him, and bury him, that thou mayest take away the blood, which Ioab shed causelesse, fro me & from the house of my father.
And the king sayde vnto him, Do euen as he hath sayd: Smite him, & burie him, that thou mayest take away the blood which Ioab shed causelesse, from me, and from the house of my father.
And the king said unto him, Do as he hath said, and fall upon him, and bury him; that thou mayest take away the innocent blood, which Joab shed, from me, and from the house of my father.
The king said to him, Do as he has said, and fall on him, and bury him; that you may take away the blood, which Joab shed without cause, from me and from my father's house.
And the king saith to him, `Do as he hath spoken, and fall upon him, and thou hast buried him, and turned aside the causeless blood which Joab shed, from off me, and from off the house of my father;
And the king said unto him, Do as he hath said, and fall upon him, and bury him; that thou mayest take away the blood, which Joab shed without cause, from me and from my father's house.
And the king said unto him, Do as he hath said, and fall upon him, and bury him; that thou mayest take away the blood, which Joab shed without cause, from me and from my father's house.
And the king said, Do as he has said and make an attack on him there, and put his body into the earth; so that you may take away from me and from my family the blood of one put to death by Joab without cause.
The king said to him, "Do as he has said, and fall on him, and bury him; that you may take away the blood, which Joab shed without cause, from me and from my father's house.
The king told him,“Do as he said! Strike him down and bury him. Take away from me and from my father’s family the guilt of Joab’s murderous, bloody deeds.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Herren vil gjengjelde hans uskyldige blod på hans hode, ettersom han drepte to menn, mer rettferdige og bedre enn han selv, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, uten min far Davids viten.
33Deres blod skal for alltid komme tilbake på Joabs og hans etterkommeres hode, mens Herren gir evig fred over David, hans etterkommere, hans hus og hans trone.
34Da gikk Benaja, Jojadas sønn opp, slo Joab i hjel og begravde ham i hans hus i ørkenen.
29Da Salomo fikk høre at Joab hadde flyktet til Herrens telt og satt ved alteret, sendte han Benaja, Jojadas sønn, med ordre om å drepe ham.
30Benaja kom til Herrens telt og sa til Joab: «Dette sier kongen: ‘Kom ut!’» Men Joab svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Så gikk Benaja tilbake til kongen med ordene Joab hadde sagt.
24Like sant som Herren lever, han som har gitt meg tronen til min far David og har etablert meg som konge, som han har lovet, så skal Adonja dø i dag.»
25Kong Salomo sendte Benaja, Jojadas sønn, som slo Adonja ned, og han døde.
26Joab gikk ut fra David og sendte budbringere etter Abner, og de hentet ham tilbake fra brønnen i Sirah, uten at David visste noe om det.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, førte Joab ham til side ved porten for å snakke i all stillhet, og der stakk han ham i magen, så han døde for at Abners bror Asael skulle hevnes.
28Senere, da David hørte dette, sa han: Jeg og mitt rike er for alltid uten skyld overfor Herren for Abners, Ners sønns blod.
29Måtte skylden falle på Joabs hode og på hele hans fars hus! Måtte det aldri mangle noen i Joabs hus som har utflod eller spedalskhet, eller som lener seg på staven, faller for sverdet eller mangler brød.
30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael i Gibeon under krigen.
31David sa til Joab og hele folket som var med ham: Riv klærne deres i sorg, ta på dere sekkestrie og sørg for Abner. Og kong David fulgte etter båren.
5Du vet også hva Joab, Srujas sønn, har gjort mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, da han drepte dem, og at han veltet krigsblod i fredstid. På hans belte, som er om hans hofter, og på hans sko, som er på hans føtter, er blod.
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.
15David kalte så til en av sine menn og sa: "Gå frem og slå ham ned!" Og han slo ham ned, så han døde.
16David sa til ham: "Du har selv tatt ditt liv, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: 'Jeg har drept Herrens salvede.'"
11Hva skal jeg da gjøre når onde mennesker dreper en rettferdig mann i sitt eget hus på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra dere og utrydde dere fra jorden?
12David befalte sine menn å drepe dem, og de hogg av deres hender og føtter og hengte dem ved dammen i Hebron. Men Isjbosjets hode tok de og begravde i Abners grav i Hebron.
8Se, du har også med deg Sjim'i, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg kraftig den dagen jeg drog til Mahanajim. Da han kom ned for å møte meg ved Jordan, sverget jeg ved Herren til ham at jeg ikke ville drepe ham med sverdet.
9La ham derfor ikke gå ustraffet, for du er en vis mann og vil vite hva du skal gjøre med ham. Sørg for at hans grå hår går ned til dødsriket med blod.
46Så ga kongen befaling til Benaja, Jojadas sønn, og han drog av sted og slo Sjim'i i hjel. Så ble riket godt etablert i Salomos hender.
10Så gikk jeg til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hans hode og armbåndet som var på hans arm, og jeg har brakt dem hit til min herre."
10Amasa var uoppmerksom på det sverdet som var i Joabs hånd, og han stakk ham i magen så innvollene rant ut på jorden. Han trengte ikke å stikke ham igjen, for han døde der. Så fortsatte Joab og Abisjai, hans bror, jakten på Sjeba, sønn av Bikri.
11En av Joabs menn sto ved siden av Amasa og sa: 'Enhver som vil stå med Joab og alle som er på Davids side, følg Joab!'
16Kongen sa: "Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus."
17Kongen sa til sine voktere som sto omkring: "Gå frem og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han var på flukt, men fortalte meg ikke." Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å angripe Herrens prester.
5'Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren skapte en stor frelse for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utøse uskyldig blod med å drepe David uten grunn?'.
11I dag har dine øyne sett at Herren overgav deg i min hånd i hulen. Noen rådet meg til å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'
32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der enn her. Nå vil jeg se kongen, og hvis det er skyld hos meg, får han la meg dø.'
11Joab svarte mannen: "Du så det? Hvorfor slo du ham ikke til jorden der og da? Jeg ville gitt deg ti sekel sølv og et belte."
8Herren har gjengjeldt deg for alt blodet av Sauls hus, i hvis sted du har blitt konge. Nå har Herren gitt kongedømmet til din sønn Absalom. Se, du er i din egen ulykke, for du er en blodig mann.
9Abisjai, sønn av Seruja, sa til kongen: Hvorfor skulle denne døde hunden få forbanne min herre kongen? La meg gå over dit og ta hodet av ham.
9På denne måten skal du fjerne det uskyldige blod fra din midte, for du har gjort det som er rett i Herrens øyne.
20Joab svarte: 'Langt fra meg, langt fra meg, å ødelegge eller å fjerne!'
13"Om jeg hadde sviktet og drept ham, ville ingenting blitt skjult for kongen, og du ville holdt deg unna."
14Joab svarte: "Jeg vil ikke kaste bort tid med deg." Så tok han tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han fremdeles hang i treet.
10David fortsatte: "Så sant Herren lever, Herren skal slå ham; enten hans dag kommer at han dør, eller han drar i krig og omkommer.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva har du gjort? Abner kom til deg, hvorfor lot du ham gå så han bare kunne dra bort?
25Jehu sa til sin offiser Bidkar: 'Ta ham opp og kast ham på Nabot fra Jisre'els åker, for husk hvordan du og jeg red sammen bak Akab, hans far, da Herren lot denne forbannelsen komme over ham.'
26'For sikkert så jeg i går Nabots blod og hans sønners blod, sier Herren, og jeg vil gjengjelde deg i denne åkeren, sier Herren.' Så, ta ham opp og kast ham der, akkurat som Herren har sagt.
22Igjen sa Abner til Asael: Slutt å forfølge meg! Hvorfor skal jeg slå deg til jorden? Hvordan kan jeg da vise meg for din bror Joab?
22Kongen Joas husket ikke den kjærligheten Jojada, hans far, hadde vist ham, og han drepte hans sønn. Mens Sakarja døde, sa han: 'Må Herren se det og kreve det!'
15Da David var i Edom og hærføreren Joab dro opp for å begrave de falne etter å ha drept alle menn i Edom,
5Da kongeriket var styrket under hans styre, drepte han de tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
13Da skal du ikke vise ham nåde. Fjern det uskyldige blodet fra Israel, så det må gå deg godt.
15I brevet skrev han: 'Sett Uria i forreste linje der kampen er hardest, og trekk dere tilbake fra ham, slik at han blir drept.'
3Da kongedømmet var blitt styrket under ham, drepte han tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
37Kongen døde og kom til Samaria, og de begravde kongen i Samaria.
9Måtte Gud la det gå Abner ille og mer til dersom jeg ikke gjør for David alt det Herren har lovet ham,