1 Kongebok 2:37
For den dagen du går over Kidron-bekken, skal du dø, og ditt blod vil komme over ditt eget hode.»
For den dagen du går over Kidron-bekken, skal du dø, og ditt blod vil komme over ditt eget hode.»
For det skal skje: Den dagen du går ut og krysser bekken Kidron, skal du vite for visst at du skal dø. Ditt blod skal være over ditt eget hode.
Den dagen du går ut og krysser Kedronbekken, skal du vite for visst at du skal dø; ditt blod skal komme over ditt eget hode.»
«Den dagen du går ut og krysser Kedronbekken, skal du vite for visst at du kommer til å dø; ditt blod skal være over ditt eget hode.»
På den dagen du drar ut og krysser Kidron-dalen, skal du vite at du sannelig skal dø. Ditt blod skal komme over ditt eget hode.»
For det skal være slik at den dagen du går ut og krysser over Kedron-dalen, skal du vite for visst at du skal dø; ditt blod skal være på ditt eget hode.
For det skal være, at den dagen du går ut og krysser Kidronbekken, skal du vite med sikkerhet at du absolutt skal dø: ditt blod skal være over ditt eget hode.
Den dagen du går ut og krysser Kidron-bekken, skal du vite for visst at du skal dø; ditt blod kommer over ditt eget hode.
For det skal skje, at den dagen du går ut og krysser over Kedron-dalen, skal du vite med sikkerhet at du skal dø: ditt blod skal være på ditt eget hode.
For det skal skje at den dag du forlater byen og krysser Kidrons bekk, vil du med sikkerhet innse at du skal dø; ditt blod vil da være på ditt eget hode.
For det skal skje, at den dagen du går ut og krysser over Kedron-dalen, skal du vite med sikkerhet at du skal dø: ditt blod skal være på ditt eget hode.
På den dagen du drar ut og krysser Kedronbekken, skal du vite med sikkerhet at du skal dø; ditt blod skal komme over ditt eget hode.
'For on the day you leave and cross the Kidron Valley, you can be sure that you will certainly die. Your blood will be on your own head.'
Den dagen du går ut og krysser Kedrons dal, skal du vite sannelig at du skal dø. Ditt blod skal komme over ditt eget hode.»
Thi det skal skee, paa hvilken Dag du gaaer ud og gaaer over Kidrons Bæk, da viid vist, at du skal visseligen døe; dit Blod skal være over dit Hoved.
For it shall be, that on the day thou goest out, and passest over the brook Kidron, thou shalt know for certain that thou shalt surely die: thy blood shall be upon thine own head.
For det skal være slik at den dagen du går ut og krysser Kedronbekken, skal du vite for visst at du vil dø; ditt blod vil være på ditt eget hode.
For it shall be that on the day you go out and cross the brook Kidron, you shall know certainly that you shall surely die; your blood shall be on your own head.
For it shall be, that on the day thou goest out, and passest over the brook Kidron, thou shalt know for certain that thou shalt surely die: thy blood shall be upon thine own head.
For den dagen du går ut, og krysser Kidrons bekk, vit du sikkert at du skal dø: Ditt blod skal være på ditt eget hode.
Den dagen du forlater og krysser Kidron-elven, skal du vite med sikkerhet at du skal dø; ditt blod vil komme over ditt eget hode."
For den dagen du går ut og krysser over Kedronbekken, skal du vite for visst at du skal dø; ditt blod skal komme over ditt eget hode.
For vær sikker på at den dagen du går over Kidron-bekken, vil døden møte deg, og ditt blod vil hvile på ditt eget hode.
In what daye so euer thou departest forth, and goest ouer ye broke Cedron, be thou sure, that thou shalt dye the deeth: thy bloude be vpon thy heade.
For that day that thou goest out, and passest ouer the riuer of Kidron, knowe assuredly, that thou shalt dye the death: thy blood shall be vpon thine owne head.
For be thou sure, that the day that thou goest out, and passest ouer the riuer of Cedron, thou shalt dye that day, and thy blood shalbe vpon thyne owne head.
For it shall be, [that] on the day thou goest out, and passest over the brook Kidron, thou shalt know for certain that thou shalt surely die: thy blood shall be upon thine own head.
For on the day you go out, and pass over the brook Kidron, know you for certain that you shall surely die: your blood shall be on your own head.
and it hath been, in the day of thy going out, and thou hast passed over the brook Kidron, thou dost certainly know that thou dost surely die -- thy blood is on thy head.'
For on the day thou goest out, and passest over the brook Kidron, know thou for certain that thou shalt surely die: thy blood shall be upon thine own head.
For on the day thou goest out, and passest over the brook Kidron, know thou for certain that thou shalt surely die: thy blood shall be upon thine own head.
For be certain that on the day when you go out and go over the stream Kidron, death will overtake you: and your blood will be on your head.
For on the day you go out, and pass over the brook Kidron, know for certain that you shall surely die: your blood shall be on your own head."
If you ever do leave and cross the Kidron Valley, know for sure that you will certainly die! You will be responsible for your own death.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Kongen sendte bud etter Sjim'i og sa til ham: «Bygg et hus til deg i Jerusalem, bo der, og dra ikke herfra til noen side.
41Men det ble meldt Salomo at Sjim'i hadde gått fra Jerusalem til Gat og kommet tilbake.
42Kongen sendte bud etter Sjim'i og sa til ham: «Sverget jeg ikke til deg ved Herren, og advarte deg: ‘Den dagen du drar ut og går hit eller dit, skal du dø’. Og du sa til meg: ‘Godt, jeg forstår’?
43Hvorfor har du da ikke holdt din ed ved Herren og den befaling jeg ga deg?»
44Kongen sa til Sjim'i: «Du vet selv all den ondskapen ditt hjerte kjenner til at du gjorde mot min far David. Derfor skal Herren gjengjelde din ondskap på ditt eget hode.
8Se, du har også med deg Sjim'i, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg kraftig den dagen jeg drog til Mahanajim. Da han kom ned for å møte meg ved Jordan, sverget jeg ved Herren til ham at jeg ikke ville drepe ham med sverdet.
9La ham derfor ikke gå ustraffet, for du er en vis mann og vil vite hva du skal gjøre med ham. Sørg for at hans grå hår går ned til dødsriket med blod.
38Sjim'i svarte kongen: «Konge, slik du har sagt, slik skal din tjener gjøre.» Sjim'i ble boende i Jerusalem i mange dager.
4Sånn at Herren vil oppfylle sitt løfte til meg, sagt med ordet: Hvis dine sønner holder fast ved sin vei og vandrer for mitt ansikt i sannhet med hele sitt hjerte og hele sin sjel, da skal det aldri mangle en mann av dine etterkommere på Israels trone.
5Du vet også hva Joab, Srujas sønn, har gjort mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, da han drepte dem, og at han veltet krigsblod i fredstid. På hans belte, som er om hans hofter, og på hans sko, som er på hans føtter, er blod.
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.
18Han hadde med seg tusen mann fra Benjamin, og Siba, tjeneren til Sauls hus, med sine femten sønner og tjue tjenere. De krysset Jordan foran kongen.
19Deres tjenere gikk over elven for å føre kongens hus over elven og gjøre det som han så godt for. Shimei, sønn av Gera, kastet seg ned foran kongen da han skulle krysse Jordan.
20Og han sa til kongen: 'La ikke min herre regne det som en misgjerning, og husk ikke hva din tjener gjorde galt den dagen min herre og konge dro ut av Jerusalem. Måtte ikke kongen bære det i sitt hjerte.'
21'Din tjener vet at jeg har syndet. Se, jeg kommer i dag som den første fra hele Josefs hus for å gå ned og møte min herre og konge.'
22Abisjai, sønn av Seruja, svarte og sa: 'Skal ikke Shimei dø for dette, da han har forbannet Herrens salvede?'
23Men David sa: 'Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, at dere skal være mine motstandere i dag? Skal noen i Israel straffes med døden i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?'
15David kalte så til en av sine menn og sa: "Gå frem og slå ham ned!" Og han slo ham ned, så han døde.
16David sa til ham: "Du har selv tatt ditt liv, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: 'Jeg har drept Herrens salvede.'"
7Slik sa Simei mens han forbannet: Gå bort, gå bort, du blodige mann og ugudelig mann!
8Herren har gjengjeldt deg for alt blodet av Sauls hus, i hvis sted du har blitt konge. Nå har Herren gitt kongedømmet til din sønn Absalom. Se, du er i din egen ulykke, for du er en blodig mann.
16Kongen sa: "Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus."
19Hvis noen går ut av dørene i ditt hus, vil deres blod være på deres eget hode, og vi vil være uten skyld. Men om en hånd rører noen som er hos deg i huset, skal deres blod være på vårt hode.
30Benaja kom til Herrens telt og sa til Joab: «Dette sier kongen: ‘Kom ut!’» Men Joab svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Så gikk Benaja tilbake til kongen med ordene Joab hadde sagt.
31Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Drep ham der og begrav ham. Så vil du fjerne skyld for blodet som Joab har utøst uten grunn, fra meg og min fars hus.
32Herren vil gjengjelde hans uskyldige blod på hans hode, ettersom han drepte to menn, mer rettferdige og bedre enn han selv, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, uten min far Davids viten.
33Deres blod skal for alltid komme tilbake på Joabs og hans etterkommeres hode, mens Herren gir evig fred over David, hans etterkommere, hans hus og hans trone.
10David fortsatte: "Så sant Herren lever, Herren skal slå ham; enten hans dag kommer at han dør, eller han drar i krig og omkommer.
13Så gikk David og hans menn videre på veien. Simei gikk ved siden av ham på fjellryggen, forbannet, kastet stein ved hans side, og kastet støv.
23Kong Salomo sverget ved Herren, og sa: «Gud la det skje med meg, og verre enn det, om det ikke er Adonja som selv har talt dette imot sitt eget liv.
24Like sant som Herren lever, han som har gitt meg tronen til min far David og har etablert meg som konge, som han har lovet, så skal Adonja dø i dag.»
22Så skal dere vite at dere skal dø ved sverd, hunger og pest på det stedet dere ønsker å dra for å bo.
10Du har rådet til skam for ditt hus ved å hugge av mange folk, og du har syndet mot din egen sjel.
5Kong David kom til Bahurim, og se, der kom en mann fra Sauls slekt ved navn Simei, sønn av Gera. Han gikk og forbannet dem mens han kom.
15Men vit godt at hvis dere dreper meg, vil dere legge uskyldig blod over dere selv, over denne byen og dens innbyggere. For i sannhet har Herren sendt meg til dere for å tale alle disse ordene til dere.
12Så, stå opp og dra hjem. Når dine føtter kommer inn i byen, vil gutten dø.
7'Du elsker dine fiender og hater dine venner. Du har i dag vist at verken hærførere eller tjenere betyr noe for deg. For i dag forstår jeg at du ville vært fornøyd om Absalom var i live, og vi alle var døde.'
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil verken du eller ditt kongedømme bli sikkert. Send nå og hent ham til meg, for han må dø.
40Mens din tjener var opptatt med dette og hint, var han borte. Israels konge sa til ham: «Så er din dom; du har selv avgjort det.»
42Han sa til kongen: «Så sier Herren: Fordi du har latt en mann jeg har utnevnt til å gå til grunne, slippe unna, skal ditt liv stå for hans liv og ditt folk for hans folk.»
30Når Herren gir min herre all den nødvendige godhet og gjør deg til fyrste over Israel,
25Du kjenner Abner, Ners sønn. Han kom for å lure deg og for å finne ut dine planer og alt du gjør.
20'Du kom bare nylig, og skal jeg la deg vandre i dag med oss i vår usikre ferd? Vend tilbake og ta dine brødre med deg, og måtte Herren vise deg kjærlighet og troskap.'
16Du har ikke gjort godt. Så sant Herren lever, er dere verdige til å dø fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå etter, hvor er kongens spyd og vannflaska som var ved hans hode?"
37Fra dette skal du gå bort med hendene på hodet, for Herren har forkastet dem du stolte på, og du skal ikke lykkes med dem.
20Måtte ikke mitt blod falle til jorden borte fra Herrens ansikt. For Israels konge er dratt ut for å lete etter en loppe, som når man jakter på en rapphøne i fjellene."
33David sa til ham: 'Hvis du blir med meg, vil du være en byrde for meg.
11Hva skal jeg da gjøre når onde mennesker dreper en rettferdig mann i sitt eget hus på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra dere og utrydde dere fra jorden?
11I dag har dine øyne sett at Herren overgav deg i min hånd i hulen. Noen rådet meg til å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'