1 Kongebok 20:40
Mens din tjener var opptatt med dette og hint, var han borte. Israels konge sa til ham: «Så er din dom; du har selv avgjort det.»
Mens din tjener var opptatt med dette og hint, var han borte. Israels konge sa til ham: «Så er din dom; du har selv avgjort det.»
Men mens din tjener hadde nok å gjøre både her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: Slik blir din dom; du har selv avgjort den.
Men mens din tjener holdt på her og der, var han borte." Da sa Israels konge til ham: "Så lyder dommen din: Du har selv avsagt den."
Men mens din tjener holdt på her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: «Slik er din dom; du har selv avsagt den.»
Men din tjener ble opptatt her og der, og så var han borte.» Israels konge sa til ham: «Så er din dom slik som du selv har uttalt.»
Men mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så er din dom; du har bestemt det.
Og mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Og kongen av Israel sa til ham: Så skal din dom bli; du har selv besluttet det.
Men mens din tjener var opptatt her og der, var mannen borte.» Israels konge sa: «Så er din dom, du har felte den selv.»
Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: "Så skal din dom være. Du har selv avgjort det."
Og mens din tjener var opptatt her og der, forsvant han. Israels konge sa da: Slik skal din dom være; du har selv bestemt det.
Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: "Så skal din dom være. Du har selv avgjort det."
"Mens din tjener var opptatt her og der, ble han borte." Israels konge sa til ham: "Da er din dom avsagt; du har selv bestemt den."
But while your servant was busy here and there, the man disappeared.' The king of Israel said to him, 'That is your sentence; you have pronounced it yourself.'
Mens din tjener var opptatt både her og der, forsvant han.» Kongen av Israel sa til ham: «Slik er din dom; du har selv avgjort den.»
Og det skede, der din Tjener havde at gjøre her og der, da var han ikke (mere der); og Israels Konge sagde til ham: Saa er din Dom, du, du har fældet den.
And as thy servant was busy here and there, he was gone. And the king of Israel said unto him, So shall thy judgment be; thyself hast decided it.
Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Og Israels konge sa til ham: Din dom skal være slik; du har dømt deg selv.
And as your servant was busy here and there, he was gone. And the king of Israel said to him, So shall your judgment be; you yourself have decided it.
And as thy servant was busy here and there, he was gone. And the king of Israel said unto him, So shall thy judgment be; thyself hast decided it.
Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så skal din dom være; du har selv bestemt det.
Mens din tjener var opptatt med diverse oppgaver, forsvant han!' Israels konge sa til ham: 'Din dom er rettferdig; du har selv avgjort det.'
Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så skal din dom være; du har selv bestemt det.
Men mens tjeneren din var opptatt hit og dit, var mannen borte.' Israels konge sa til ham: 'Du har dømt deg selv.'
And whyle thy seruaunt had here & there to do, he was awaye. The kynge of Israel sayde vnto him: It is thine owne iudgment, thou hast geuen it thyselfe.
And as thy seruant had here and there to do, he was gone: And the King of Israel said vnto him, So shall thy iudgement be: thou hast giuen sentence.
And as thy seruaunt had here & there to do, he was gone. And the king of Israel sayde vnto him: Euen so shall thy iudgement be, as thou hast defined it thy selfe.
And as thy servant was busy here and there, he was gone. And the king of Israel said unto him, So [shall] thy judgment [be]; thyself hast decided [it].
As your servant was busy here and there, he was gone. The king of Israel said to him, So shall your judgment be; yourself have decided it.
and it cometh to pass, thy servant is working hither and thither, and he is not!' and the king of Israel saith unto him, Right `is' thy judgment; thou hast determined `it'.'
And as thy servant was busy here and there, he was gone. And the king of Israel said unto him, So shall thy judgment be; thyself hast decided it.
And as thy servant was busy here and there, he was gone. And the king of Israel said unto him, So shall thy judgment be; thyself hast decided it.
But while your servant was turning this way and that, he was gone. Then the king of Israel said to him, You are responsible; you have given the decision against yourself.
As your servant was busy here and there, he was gone." The king of Israel said to him, "So your judgment shall be; yourself have decided it."
Well, it just so happened that while your servant was doing this and that, he disappeared.” The king of Israel said to him,“Your punishment is already determined by your own testimony.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Så sa han til ham: «Fordi du ikke adlød Herrens røst, skal en løve hugge deg når du går fra meg.» Og da han dro av sted, fant en løve ham og drepte ham.
37Deretter møtte han en annen mann og sa: «Slå meg!» Mannen slo ham og såret ham.
38Profeten gikk og stilte seg i veien for kongen, forkledd med et skjerf over øynene.
39Da kongen kom forbi, ropte han til ham: «Din tjener gikk ut midt i kampen, og se, en mann kom og brakte en annen mann til meg og sa: Hold denne mannen, hvis han savnes, skal du svare med ditt eget liv, eller du skal betale en talent sølv.»
41Da fjernet han raskt skjerfet fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
42Han sa til kongen: «Så sier Herren: Fordi du har latt en mann jeg har utnevnt til å gå til grunne, slippe unna, skal ditt liv stå for hans liv og ditt folk for hans folk.»
43Israels konge gikk hjem til Samaria, tynget av bekymringer og nedtrykt.
9Men han sa: Hva har jeg gjort galt, at du gir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?
10Så sant Herren din Gud lever, det er ingen nasjon eller rike som min herre ikke har sendt bud til for å finne deg. Når de sa: Han er ikke her, fikk han kongedømmet og folket til å sverge at de ikke hadde funnet deg.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
12Hva om jeg går fra deg, og Herrens ånd fører deg bort til et sted jeg ikke vet om? Når jeg så går og forteller Akab det, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Og jeg, din tjener, har fryktet Herren siden min ungdom.
7Hvis han sier: 'Det er godt,' vil tjenere ha det godt. Men hvis hans vrede vokser, vit da at han har onde hensikter.
26Men til kongen av Juda som sendte dere for å søke Herren, skal dere si slik: Så sier Herren, Israels Gud angående ordene du har hørt:
27Han svarte: 'Min herre og konge, tjeneren min bedro meg. For jeg, din tjener, sa: Sal min esel så jeg kan sette meg på den og dra med kongen, fordi jeg er lam.'
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
20Nå, herre konge, er øynene til hele Israel rettet mot deg, i forventningen om at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
11Kongen i Aram ble veldig urolig for dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: 'Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på kongen av Israels side?'
12En av tjenerne hans svarte: 'Ingen, herre konge! Men det er Elisja, profeten i Israel, som forteller kongen i Israel hva du sier i ditt soverom.'
19Kongen spurte: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte og sa: 'Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike verken til høyre eller til venstre fra det min herre kongen har sagt. Ja, det var din tjener Joab som gav meg befaling og la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
20Joab gjorde dette for å gi saken en annen vending. Men min herre er vis som en Guds engel til å vite alt som skjer på jorden.'
36'Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg skille mellom godt og ondt, kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker, kan jeg fremdeles høre sangere og sangerinner? Hvorfor skulle da din tjener fortsatt være en byrde for min herre kongen?'
10Hvor er nå din konge, som kan frelse deg i alle dine byer? Og dine dommere, som du sa: 'Gi meg en konge og fyrster'?
13Da sa kvinnen: 'Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Når kongen taler på denne måten, er han selv skyldig, fordi han ikke lar en som er fordrevet vende tilbake.
10Han sa: 'La det nå være som dere har sagt: Den som blir funnet med det, skal bli min slave, men dere andre skal være frie.'
6skal jeg likevel i morgen ved denne tid sende mine tjenere til deg, og de skal undersøke ditt hus og dine tjeneres hus. Alt det du har av verdi, skal de legge hendene på og ta med seg.»
7Israels konge kalte sammen alle de eldste i landet og sa: «Se nå og legg merke til at denne mannen ønsker ulykke for oss, siden han har sendt bud til meg etter mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, uten at jeg har nektet ham noe.»
9Han sa til Ben-Hadads budbringere: «Si til min herre kongen: Alt det du først sendte og ba om, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.» Budbringerne dro av sted og ga ham beskjed.
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne fra den manns hånd som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.'
30Kongen sa: "Still deg til side og vent her." Så stilte han seg til side og ventet.
8Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg gi påbud for din sak.'
30Når Herren gir min herre all den nødvendige godhet og gjør deg til fyrste over Israel,
17Mika sa: 'Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde, og Herren sa: De har ingen leder. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.'
20'Du kom bare nylig, og skal jeg la deg vandre i dag med oss i vår usikre ferd? Vend tilbake og ta dine brødre med deg, og måtte Herren vise deg kjærlighet og troskap.'
6Kongen av Israel samlet de omkring fire hundre profetene og spurte dem: 'Skal jeg dra mot Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.'
15Etter hvem har Israels konge dratt ut? Etter hvem jager du? Etter en død hund, etter en loppe.
7'Du elsker dine fiender og hater dine venner. Du har i dag vist at verken hærførere eller tjenere betyr noe for deg. For i dag forstår jeg at du ville vært fornøyd om Absalom var i live, og vi alle var døde.'
19I dag har du gjort meg godt ved å fortelle hvordan du har spart meg, for når Herren overgav meg i din hånd, drepte du meg ikke.
13En profet trådte frem for Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Ser du hele denne store hæren? I dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
17Kongen hadde satt den offiseren som han lente seg til ved porten, og folket trampet ham ned i porten, så han døde, slik Guds mann hadde sagt den gang kongen kom ned til ham.
16Da sa Mika: 'Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde. Herren sa: 'Disse har ingen mester. La hver av dem vende tilbake i fred til sitt eget hus.'
16Da profeten talte til ham, sa Amasja: "Har vi satt deg til kongens rådgiver? Stopp, ellers vil du bli slått." Profeten sluttet da, men sa: "Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd."
42Kongen sendte bud etter Sjim'i og sa til ham: «Sverget jeg ikke til deg ved Herren, og advarte deg: ‘Den dagen du drar ut og går hit eller dit, skal du dø’. Og du sa til meg: ‘Godt, jeg forstår’?
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg. Herren har revet riket ut av dine hender og gitt det til din nabo, David.
17Men nå er du fylt med dom over den onde; rettferdighet og dom støtter du.
13Men Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og din mors profeter!' Israels konge svarte: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
9Neste morgen stod han frem og sa til folket: «Dere er skyldfrie. Jeg konspirerte mot min herre og drepte ham, men hvem slo ihjel alle disse?
37For den dagen du går over Kidron-bekken, skal du dø, og ditt blod vil komme over ditt eget hode.»