1 Kongebok 20:5
Budbringerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg har sagt at du skal gi meg ditt sølv og gull, dine koner og barn,,
Budbringerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg har sagt at du skal gi meg ditt sølv og gull, dine koner og barn,,
Sendebudene kom igjen og sa: Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte jo bud til deg og sa: Du skal gi meg ditt sølv og ditt gull og dine hustruer og dine barn.
Sendebudene kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte bud til deg og sa: Ditt sølv og ditt gull og dine koner og dine sønner skal du gi meg."
Sendebudene kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg har sendt bud til deg og sagt: Sølvet ditt og gullet ditt og dine koner og sønner skal du gi meg.»
Budbringerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte deg dette budskapet og sa at du skal gi meg ditt sølv og gull, dine koner og dine barn.
Budbringere kom igjen og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg allerede har sendt til deg og sagt at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner, og dine barn,
Og budbringeren kom tilbake og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg har sendt til deg og sagt, Du skal gi meg ditt sølv og gull, dine hustruer og barn;
Senere kom budene tilbake og sa: «Så sier Benhadad: Siden jeg ba deg gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn,
Budbringerne kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg har sendt bud til deg og sagt: Du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine hustruer og dine barn,
Budbringerne vendte tilbake og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg har sendt deg med bud om at du skal overgi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn;
Budbringerne kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg har sendt bud til deg og sagt: Du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine hustruer og dine barn,
Da kom budbærerne igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Jeg har allerede sendt bud om ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn til meg.
But the messengers came back and said, 'This is what Ben-Hadad says: I sent to demand your silver, gold, wives, and children. You must give them to me.'
Men budbærerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte deg et bud med beskjed om at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine hustruer og dine barn.
Derefter kom Budene igjen og sagde: Saa siger Benhadad, sigende: Efterdi jeg sendte til dig og lod sige: Du skal give mig dit Sølv og dit Guld og dine Hustruer og dine Børn,
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Ben-hadad, saying, Although I have sent unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
Men budbringerne kom igjen og sa: Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg sendte til deg og sa at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn,
And the messengers came again, and said, Thus speaks Benhadad, saying, Although I have sent to you, saying, You shall deliver me your silver, and your gold, and your wives, and your children;
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Benhadad, saying, Although I have sent unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
Budbringerne kom igjen og sa: Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte til deg og sa: Gi meg ditt sølv og ditt gull, dine hustruer og dine barn;
Budbringerne kom tilbake og sa: 'Så sa Ben-Hadad: Sannelig, jeg sendte til deg og sa: Ditt sølv og gull og dine koner og sønner skal du gi meg.
Budbringerne kom igjen og sa: Slik sier Ben-Hadad: Jeg sendte virkelig bud til deg og sa: Du skal gi meg ditt sølv og ditt gull, dine koner og dine barn.
Senere kom representantene tilbake med dette budskapet fra Ben-Hadad: 'Jeg har sendt bud om at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn.
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Ben-hadad, saying, I sent indeed unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
And the messaungers came agayne, & sayde: Thus sayeth Benadab: For so moch as I haue sent vnto the, sayenge: Thy syluer & thy golde, thy wyues & thy childre
And when the messengers came againe, they said, Thus commandeth Ben-hadad, & saith, When I shal send vnto thee, and command, thou shalt deliuer me thy siluer and thy golde, and thy women, and thy children,
And when the messengers came againe, they sayd, thus sayth Benhadad: Forasmuch as I haue sent vnto thee, saying, Thou shalt deliuer me thy siluer and thy golde, and thy wyues, and thy children:
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Benhadad, saying, Although I have sent unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
The messengers came again, and said, Thus speaks Ben Hadad, saying, I sent indeed to you, saying, You shall deliver me your silver, and your gold, and your wives, and your children;
And the messengers turn back and say, `Thus spake Ben-Hadad, saying, Surely I sent unto thee, saying, Thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy sons, to me thou dost give;
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Ben-hadad, saying, I sent indeed unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Ben-hadad, saying, I sent indeed unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
Then the representatives came back again, and said, These are the words of Ben-hadad: I sent to you saying, Give up to me your silver and your gold, your wives and your children;
The messengers came again, and said, "Ben Hadad says, 'I sent indeed to you, saying, "You shall deliver me your silver, and your gold, and your wives, and your children;
The messengers came again and said,“This is what Ben Hadad says,‘I sent this message to you,“You must give me your silver, gold, wives, and sons.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin, trettito konger var med ham, samt hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria, og kjempet mot byen.
2Han sendte budbringere til Ahab, Israels konge, inn i byen.
3Han sa til ham: «Så sier Ben-Hadad: Ditt sølv og gull tilhører meg, og dine vakre koner og barn er også mine.»
4Israels konge svarte: «Som du sier, min herre konge. Jeg og alt jeg har tilhører deg.»
6skal jeg likevel i morgen ved denne tid sende mine tjenere til deg, og de skal undersøke ditt hus og dine tjeneres hus. Alt det du har av verdi, skal de legge hendene på og ta med seg.»
7Israels konge kalte sammen alle de eldste i landet og sa: «Se nå og legg merke til at denne mannen ønsker ulykke for oss, siden han har sendt bud til meg etter mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, uten at jeg har nektet ham noe.»
8Alle de eldste og hele folket sa til ham: «Hør ikke på ham, og slå ikke til.»
9Han sa til Ben-Hadads budbringere: «Si til min herre kongen: Alt det du først sendte og ba om, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.» Budbringerne dro av sted og ga ham beskjed.
10Ben-Hadad sendte et bud tilbake og sa: «Måtte gudene straffe meg, ja, enda mer, hvis støvet av Samaria skal være nok for en håndfull til alt folket som følger meg.»
11Israels konge svarte: «Si til ham: Den som spenner på seg sverdet, skal ikke hovere som den som tar det av.»
12Da Ben-Hadad hørte denne beskjeden, mens han og kongene drakk i teltene, sa han til sine tjenere: «Gjør dere klare til kamp!» Og de gjorde seg klare mot byen.
13En profet trådte frem for Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Ser du hele denne store hæren? I dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
30De som var igjen, flyktet til Afek inn i byen, og muren falt over syv og tyve tusen mann som var igjen. Ben-Hadad flyktet også og kom inn i byen, fra rom til rom.
31Hans tjenere sa til ham: «Vi har hørt at Israels konger er nådige konger. La oss ta sekker på våre hofter og tau på våre hoder, så kan vi kanskje be om nåde overfor Israels konge, så han kan spare ditt liv.»
32De tok sekker på sine hofter og tau på sine hoder, og kom til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad ber: La meg leve, jeg ber deg.» Han svarte: «Lever han fortsatt? Han er min bror.»
33Mennene grep dette som et godt varsel og skyndte seg å bekrefte det: «Ja, din bror Ben-Hadad.» Så sa han: «Gå og hent ham.» Da kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham komme opp i vognen.
34Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du kan sette opp handelskvarterer i Damaskus som min far gjorde i Samaria.» Ahab sa: «Med denne avtalen lar jeg deg dra.» Så inngikk han en avtale med ham og lot ham dra.
18Da tok Asa alt sølvet og gullet som var igjen i skattene i Herrens hus og i kongens hus, og han betrodde dem til sine tjenere, som Asa, kongen, sendte til Ben-Hadad, sønn av Tabrimmon, sønn av Hesjon, kongen i Aram, som bodde i Damaskus, og sa:
19'La det være en pakt mellom meg og deg som det var mellom min far og din far. Se, jeg sender deg en gave i sølv og gull. Bryt din pakt med Baesa, kongen av Israel, for at han skal trekke seg bort fra meg.'
20Ben-Hadad hørte på kong Asa og sendte sine hærførere mot Israels byer. Han slo Ijon, Dan, Abel-Bet-Maaka og hele Kinnerot, sammen med hele Naftalis land.
16De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad og de trettito hjelpekongene drakk seg fulle i teltene.
17De tjenere som var under provinshøvdingene, gikk først ut. Ben-Hadad sendte noen for å undersøke, og de meldte fra: «Det kommer noen menn ut av Samaria.»
18Han sa: «Hvis de kommer ut for fred, ta dem levende; og hvis de kommer for å kjempe, ta dem levende.»
19Da mennene fra byen, de tjenere som var under provinshøvdingene, og hæren som fulgte dem, gikk ut,
20slo hver mann sin motstander, og arameerne flyktet. Israels menn jaget dem, og Ben-Hadad, Arams konge, slapp unna på en hest sammen med kavaleriet.
2Da tok Asa ut sølv og gull fra skattene i Herrens hus og kongens hus, og sendte dem til Ben-Hadad, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, med dette budskapet:
3«La oss gjøre en pakt slik som mellom min far og din far! Se, jeg sender deg sølv og gull. Bryt derfor din pakt med Baesa, kongen av Israel, så han trekker seg tilbake fra meg.»
4Ben-Hadad lyttet til kong Asa og sendte hærførerne sine mot Israels byer. De inntok Iyon, Dan, Abel-Maim og alle lagerbyene i Naftali.
4Naaman dro og fortalte dette til sin herre og sa: "Slik og slik har den unge jenta fra Israels land sagt."
5Kongen av Aram sa: "Dra nå, så skal jeg sende et brev til kongen av Israel." Så dro han av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti sett klær.
22Profeten kom til Israels konge og sa: «Gå og styrk deg! Sørg for å vite hva du skal gjøre, for neste år vil Arams konge komme mot deg.»
23Arams tjenerne sa til kongen: «Deres guder er fjellguder, det er derfor de overvant oss. Men hvis vi kjemper mot dem på flat mark, vil vi sikkert overvinne dem.
24Gjør følgende: Fjern kongene fra deres plass og sett feltherrer isteden.
25Samle en hær lik den du mistet, med like mange hester og vogner, så skal vi kjempe mot dem på flat mark. Da vil vi sikkert overvinne dem.» Og han lyttet til deres råd og gjorde som de sa.
26Det følgende år inspiserte Ben-Hadad arameerne og drog opp til Afek for å kjempe mot Israel.
9Hazael gikk for å møte ham og tok med en gave, de beste tingene fra Damaskus, lastet på førti kameler. Da han kom, sto han foran Elisja og sa: 'Din sønn Ben-Hadad, kongen av Aram, har sendt meg for å spørre: Vil jeg bli frisk av denne sykdommen?'
39Da kongen kom forbi, ropte han til ham: «Din tjener gikk ut midt i kampen, og se, en mann kom og brakte en annen mann til meg og sa: Hold denne mannen, hvis han savnes, skal du svare med ditt eget liv, eller du skal betale en talent sølv.»
23Kongen lot dem da få en stor middag, og når de hadde spist og drukket, sendte han dem bort, og de dro tilbake til sin herre. Siden kom ikke arameiske styrker mer inn i Israels land.
24Men senere samlet Ben-Hadad, kongen i Aram, hele sin hær, dro opp og beleiret Samaria.
11Kongen i Aram ble veldig urolig for dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: 'Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på kongen av Israels side?'
12En av tjenerne hans svarte: 'Ingen, herre konge! Men det er Elisja, profeten i Israel, som forteller kongen i Israel hva du sier i ditt soverom.'
15Hiskia ga alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens palass.
7Elisja kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen i Aram, lå syk. Det ble fortalt ham: 'Guds mann er kommet hit.'
3Kongen av Israel sa til tjenerne sine: 'Vet dere ikke at Ramot i Gilead er vårt, men vi sitter stille uten å ta det fra kongen av Aram?'
30Kongen av Aram hadde gitt vognoffiserene sine ordre: 'Ikke slåss med liten eller stor, men bare med Israels konge.'
26Men Elisja sa til ham: "Gikk ikke min ånd med deg da mannen snudde seg fra vognen for å møte deg? Er dette en tid for å ta imot penger eller klær, olivenlunder og vingårder, sauer og storfe, tjenere og tjenestepiker?
5Han som styrte huset, byens ledere, de eldste og fostrene sendte til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere. Alt du sier til oss skal vi gjøre. Vi vil ikke utpeke noen konge; gjør det som er godt i dine øyne.»
7David tok de gylne skjoldene fra mennene til Hadadeser og førte dem til Jerusalem.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
15De fulgte etter dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og gjenstander som arameerne hadde kastet fra seg i hast. Budbringerne kom tilbake og fortalte det til kongen.