1 Kongebok 21:27
Da Akab hørte dette budskapet, rev han klærne sine, tok seg en sekk på kroppen og fastet. Han lå i sekken og oppførte seg ydmykt.
Da Akab hørte dette budskapet, rev han klærne sine, tok seg en sekk på kroppen og fastet. Han lå i sekken og oppførte seg ydmykt.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie om kroppen. Han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og forsiktig.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie på kroppen; han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og rolig.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok sekkestrie på kroppen, fastet, la seg i sekkestrie og gikk stillferdig omkring.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie, fastet og gikk i sorg.
Da Akab hørte disse ord, flerret han klærne sine, kledde seg i sekk og fastet. Han lå i sekk og gikk omkring nedslått.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, la sekk på kroppen, og fastet; så la han seg i sekken og beveget seg stille rundt.
Da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, tok på seg sekk og fastet. Han lå i sekken og gikk ydmykt omkring.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet, lå i sekkestrie og oppførte seg ydmykt.
Da Ahab hørte disse ord, rev han klærne sine, kledde seg i sekkelær, fastet, la seg i sekkelær og opptrådte stille.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet, lå i sekkestrie og oppførte seg ydmykt.
Da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie, fastet, sov i sekkestrie og gikk sakte omkring.
When Ahab heard these words, he tore his clothes, put on sackcloth, and fasted. He lay in sackcloth and went about meekly.
Da Akab hørte disse ordene, flerret han sine klær, kledde seg i sekk, fastet, sov i sekk og gikk ydmyk.
Og det skede, der Achab hørte disse Ord, da sønderrev han sine Klæder og lagde en Sæk paa sit Kjød og fastede, og han laae i Sækken og gik sagteligen.
And it came to pass, when Ahab heard those words, that he rent his clothes, and put sackcloth upon his flesh, and fasted, and lay in sackcloth, and went softly.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie, fastet, og lå i sekkestrie, og gikk stille rundt.
And it came to pass, when Ahab heard those words, that he tore his clothes, and put sackcloth upon his flesh, and fasted, and lay in sackcloth, and went softly.
And it came to pass, when Ahab heard those words, that he rent his clothes, and put sackcloth upon his flesh, and fasted, and lay in sackcloth, and went softly.
Da Ahab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet og lå i sekkestrie og gikk dempet.
Men da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, kledde seg i sekk, fastet, lå i sekk og gikk rundt sorgtynget.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestoff, fastet og lå i sekkestoff, og gikk stille rundt.
Da Akab hørte disse ordene, sørget han dypt, kledde seg i sekkestrie, fastet, sov i sekkestrie og gikk stille omkring.
But whan Achab herde these wordes, he rete his clothes, & put a sack cloth on his body, & fasted, and slepte in sack cloth, and wente aboute hanginge downe his heade.
Nowe when Ahab heard those wordes, he rent his clothes, & put sackcloth vpon him and fasted, and lay in sackecloth and went softely.
And it fortuned, that whe Ahab heard those wordes, he rent his clothes, and put sackcloth about his flesh, and fasted, and lay in sackcloth & wene bare foote.
And it came to pass, when Ahab heard those words, that he rent his clothes, and put sackcloth upon his flesh, and fasted, and lay in sackcloth, and went softly.
It happened, when Ahab heard those words, that he tore his clothes, and put sackcloth on his flesh, and fasted, and lay in sackcloth, and went softly.
And it cometh to pass, at Ahab's hearing these words, that he rendeth his garments, and putteth sackcloth on his flesh, and fasteth, and lieth in sackcloth, and goeth gently.
And it came to pass, when Ahab heard those words, that he rent his clothes, and put sackcloth upon his flesh, and fasted, and lay in sackcloth, and went softly.
And it came to pass, when Ahab heard those words, that he rent his clothes, and put sackcloth upon his flesh, and fasted, and lay in sackcloth, and went softly.
Hearing these words, Ahab, in great grief, put haircloth on his flesh and went without food, sleeping in haircloth, and going about quietly.
It happened, when Ahab heard those words, that he tore his clothes, and put sackcloth on his flesh, and fasted, and lay in sackcloth, and went softly.
When Ahab heard these words, he tore his clothes, put on sackcloth, and fasted. He slept in sackcloth and walked around dejected.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, som sa:
29"Har du sett hvordan Akab har ydmyket seg foran meg? Fordi han har ydmyket seg foran meg, vil jeg ikke la ulykken komme i hans dager, men i hans sønns dager vil jeg bringe ulykken over hans hus."
1Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, tok på seg sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
30Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han i stykker klærne sine mens han gikk på muren. Og folket så at han hadde sekkestrie rundt kroppen innenifra.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine i sorg, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
11Da kongen hørte ordene i lovens bok, rev han i sitt tøy.
19Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine.
42Akab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned med ansiktet mellom knærne.
4Akab gikk da hjem, dypt opprørt og sint på grunn av det Nabot fra Jisre'el hadde sagt til ham: "Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv." Han la seg ned på sengen sin, vendte ansiktet bort og nektet å spise.
5Hans kone Jesabel kom inn til ham og spurte: "Hvorfor er du så nedtrykt og spiser ikke?"
8Men da Elisja, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han beskjed til kongen: "Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel."
5Da trodde folket i Ninive på Gud, de ropte ut en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
6Budskapet nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra tronen, la av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
27Fordi du var myk om hjertet og ydmyket deg for Gud da du hørte Hans ord mot dette stedet og mot innbyggerne, og ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for mitt åsyn, så har jeg hørt deg, sier Herren.
24Den av Akab som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal himmelens fugler spise.
25Det har aldri vært noen som Akab, som solgte seg for å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, og som ble oppmuntret av sin kone Jesabel.
26Han levde i dyp forakt ved å følge avgudene, like ille som amorittene, som Herren hadde drevet ut foran Israels barn.
19Fordi ditt hjerte var mykt og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg talte mot dette sted og dets innbyggere, at det skulle bli til ødeleggelse og forbannelse, og du rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
45I løpet av kort tid var himmelen mørk av skyer og vind, og det kom en stor regnbyge. Akab steg opp i vognen og dro mot Jisre'el.
46Herrens hånd var over Elia. Han bandt opp om livet og løp foran Akab hele veien til Jisre'el.
31Kongen reiste seg, rev klærne sine og kastet seg ned på jorden, mens alle hans tjenere som stod der, rev sine klær.
1Den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg til faste, kledd i sekkestrie, og de hadde jord på hodene.
1Det hendte etter disse hendelsene at Nabots vinmark, som lå i Jisre'el, var nær til kongepalasset til Akab, kongen av Samaria.
12Den dagen kalte Herren, den Allmektige, dere til gråt, sorg, å barbere hodet, og ikle seg sekkestrie.
12Men også nå, sier Herren, vend om til meg med hele ditt hjerte og med faste, gråt og klage.
13Riv hjertene deres, ikke klærne, og vend om til Herren deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på nåde, og han angres det onde.
15Da Jesabel hørte at Nabot var steinet og død, sa hun til Akab: "Stå opp, ta Nabots vinmark i Jisre'el, som han nektet å gi deg for penger. Nabot lever ikke lenger, han er død."
16Da Akab hørte at Nabot var død, sto han opp for å få tak i Nabots vinmark i Jisre'el.
17Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, som sa:
18"Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som nå er i nabots vinmark for å ta den i eie.
1Mordekai fikk vite om alt som hadde skjedd, og han rev klærne sine. Han kledde seg i sekk og aske, gikk ut i byen, og ropte med høy og bitter røst.
30Akab, Omris sønn, gjorde det som var ondt i Herrens øyne, mer enn alle de som var før ham.
31Som om det ikke var nok å gå i Jeroboams, Nebats sønn, synder, tok han til hustru Jesabel, datter av Etbaal, sidonernes konge, og begynte å tjene og tilbe Baal.
3Jeg vendte derfor ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og begjæring, med faste og i sekk og aske.
2Og Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var stor i Samaria.
3Akab kalte Obadja, som var over hoffet, til seg. Obadja fryktet Herren meget.
31Hans tjenere sa til ham: «Vi har hørt at Israels konger er nådige konger. La oss ta sekker på våre hofter og tau på våre hoder, så kan vi kanskje be om nåde overfor Israels konge, så han kan spare ditt liv.»
32De tok sekker på sine hofter og tau på sine hoder, og kom til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad ber: La meg leve, jeg ber deg.» Han svarte: «Lever han fortsatt? Han er min bror.»
9Hun skrev i brevene: "Utlys en faste og sett Nabot fremst blant folkene.
3I hver provins hvor kongens ord og lov nådde, ble det stor sorg blant jødene. De fastet, gråt, og klaget, og mange la sekk og aske under seg.
3Josjafat ble redd, og han vendte ansiktet mot Herren for å søke hjelp, og han utlyste en faste over hele Juda.
20Akab sa til Elia: "Har du funnet meg, min fiende?" Elia svarte: "Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg for å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.
9Men han sa: Hva har jeg gjort galt, at du gir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?
12De utlyste en faste og satte Nabot fremst blant folkene.
8Sørg, som en ung kvinne i sørgedrakt for sin ungdoms ektemann.
20Da reiste Job seg, rev sin kappe og barberte sitt hode. Han falt til jorden og tilba,
14Kunngjør en faste, kall inn til et høytid, samle de eldste, alle innbyggerne i landet, i Herrens, deres Guds, hus og rop til Herren.
3Da jeg hørte dette, rev jeg itu mine klær og min kappe, og jeg drog hår av hodet og skjegget, og jeg satt full av sorg.
11Da grep David klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
13Men jeg, når de var syke, kledde jeg meg i sekk og aske; jeg ydmyket min sjel med faste og min bønn vendte tilbake til min favn.