1 Kongebok 22:13
Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Se, ordene til profetene enes om å gi kongen et godt svar. La ditt ord være som en av dem og tal godt.'
Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Se, ordene til profetene enes om å gi kongen et godt svar. La ditt ord være som en av dem og tal godt.'
Sendebudet som var gått for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, profetenes ord er enstemmig godt for kongen; la, jeg ber deg, ditt ord være som en av deres, og tal det som er godt.
Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er med én munn gode for kongen. La derfor ditt ord være som ett av deres, og tal det som er godt.»
Sendebudet som var gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemt og gode for kongen. La ditt ord være som ett av deres, og tal godt!
Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: "Se nå, profetene taler samstemt til kongens fordel. La derfor ordet ditt være som deres og tal godt."
Sendebudet som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se nå, profetenes ord er ett og det samme godt for kongen. La derfor ditt ord være som en av dem, og tal det gode.»
Og budbringeren som var sendt for å kalle på Mikaja, sa til ham: "Se nå, profetenes ord sier det beste for kongen med én stemme; du må tale det som er godt, jeg ber deg."
Budbringeren som gikk for å hente Mika sa til ham: Se, profetene har enstemmig profetert godt for kongen. La nå ditt ord være som deres og profeter godt.
Sendebudet som gikk for å hente Mika, sa til ham: «Se, nå taler profetene med en stemme godt til kongen. La ditt ord være som deres ord, og tal godt.»
Budet som var sendt for å kalle Mikaia, sa til ham: «Se, profetene forkynner alt det gode for kongen med én munn. La ditt ord, jeg ber deg, være likt deres og tal det gode.»
Sendebudet som gikk for å hente Mika, sa til ham: «Se, nå taler profetene med en stemme godt til kongen. La ditt ord være som deres ord, og tal godt.»
Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: «Se, profetenes ord er samstemt til kongens fordel. La ditt ord også være som en av dem, og tal godt.»
The messenger who went to summon Micaiah said to him, 'Behold, all the prophets are declaring good things to the king with one voice. Please let your word agree with theirs and say something favorable.'
Budbringeren som gikk for å hente Mika sa til ham: «Se, profetene taler enstemmig om gode ting til kongen. La nå ditt ord være som en av dem og tal godt.»
Og Budet, som var gaaet hen for at kalde Michæas, talede til ham, sigende: Kjære, see Propheternes Ord ere (som af) een Mund gode for Kongen; Kjære, lad dit Ord være ligesom Ens Ord af dem, og tal Godt.
And the messenger that was gone to call Micaiah spake unto him, saying, Behold now, the words of the prophets declare good unto the king with one mouth: let thy word, I pray thee, be like the word of one of them, and speak that which is good.
Budbringeren som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, ordene til profetene er som én stemme om at kongen skal få lykke. La ditt ord, ber jeg deg, være som en av dem, og tal godt.
And the messenger that was gone to call Micaiah spoke to him, saying, Behold now, the words of the prophets declare good to the king with one accord: let your word, I beg you, be like the word of one of them, and speak what is good.
And the messenger that was gone to call Micaiah spake unto him, saying, Behold now, the words of the prophets declare good unto the king with one mouth: let thy word, I pray thee, be like the word of one of them, and speak that which is good.
Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetene forutsier samlet godt for kongen. La nå ditt ord være som en av dem og tal godt.
Budbæreren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Hør på meg, alle profetene taler gode ord til kongen med en munn. Så la ditt ord være som deres, og tal gode ord.'
Budbringeren som hadde hentet Mika, sa til ham: "Se, alle profetene taler godt til kongen med én røst. La dine ord også være som deres, og tal godt."
Tjeneren som hadde hentet Mika sa til ham: Se, alle profetene sier med ett sinn gode ting til kongen; la derfor dine ord være som deres, og si noe godt.
And the messaunger that wente to call Micheas sayde vnto him: Beholde, The wordes of ye prophetes are with one acorde good before the kynge, let thy worde therfore be as their worde, and speake thou good also.
And the messenger that was gone to call Michaiah spake vnto him, saying, Beholde now, the wordes of the prophets declare good vnto the King with one accorde: let thy word therefore, I pray thee, be like the worde of one of them, and speake thou good.
And the messenger that was gone to cal Michea, spake vnto him, saying: Beholde, the wordes of ye prophetes speake good vnto the king with one mouth: Let thy worde therefore I pray thee, be lyke the worde of euery one of them, to speake that whiche is good.
And the messenger that was gone to call Micaiah spake unto him, saying, Behold now, the words of the prophets [declare] good unto the king with one mouth: let thy word, I pray thee, be like the word of one of them, and speak [that which is] good.
The messenger who went to call Micaiah spoke to him, saying, See now, the words of the prophets [declare] good to the king with one mouth: please let your word be like the word of one of them, and speak you good.
And the messenger who hath gone to call Micaiah hath spoken unto him, saying, `Lo, I pray thee, the words of the prophets, with one mouth, `are' good towards the king; let it be, I pray thee, thy word as the word of one of them -- and thou hast spoken good.'
And the messenger that went to call Micaiah spake unto him, saying, Behold now, the words of the prophets `declare' good unto the king with one mouth: let thy word, I pray thee, be like the word of one of them, and speak thou good.
And the messenger that went to call Micaiah spake unto him, saying, Behold now, the words of the prophets [declare] good unto the king with one mouth: let thy word, I pray thee, be like the word of one of them, and speak thou good.
Now the servant who had gone to get Micaiah said to him, See now, all the prophets with one voice are saying good things to the king; so let your words be like theirs and say good things.
The messenger who went to call Micaiah spoke to him, saying, "See now, the prophets declare good to the king with one mouth. Please let your word be like the word of one of them, and speak good."
Now the messenger who went to summon Micaiah said to him,“Look, the prophets are in complete agreement that the king will succeed. Your words must agree with theirs; you must predict success.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Alle profetene profeterte det samme og sa: 'Dra opp til Ramot i Gilead og vær seiersrik! Herren vil overgi byen i kongens hånd.'
12Budbringeren som hadde gått for å kalle på Mika, sa til ham: 'Se, profetenes ord taler med en munn det gode til kongen. La også ditt ord være som en av dem, og tal godt.'
13Mika svarte: 'Så sant Herren lever, det som min Gud sier, det vil jeg tale.'
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Han svarte: 'Dra opp, og vær seiersrik! De vil bli overgitt i deres hånd.'
15Kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger må jeg besverge deg at du ikke skal si annet enn sannheten i Herrens navn?'
12Alle profetene profeterte på samme måte og sa: 'Dra opp mot Ramot i Gilead og seire, for Herren vil gi det i kongens hånd.'
14Mika svarte: 'Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det skal jeg tale.'
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være?' Han svarte: 'Dra opp og seire, for Herren skal gi det i kongens hånd.'
16Kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg la deg sverge at du bare taler sannhet til meg i Herrens navn?'
17Mika sa: 'Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde, og Herren sa: De har ingen leder. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.'
18Da sa kongen av Israel til Joasjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt om meg, bare ondt?'
19Mika sa: 'Hør derfor Herrens ord. Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
20Herren sa: Hvem vil overtale Ahab til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? Og den ene sa ditt, den andre datt.
28Mika sa: 'Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, da har ikke Herren talt gjennom meg.' Og han sa: 'Hør dette, alle dere folk.'
27Mika sa: 'Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg.' Og han sa: 'Hør, alle folk!'
22Han svarte: Jeg vil gå ut og være en løgnens ånd i alle hans profeters munn. Da sa Herren: Du skal overtale ham, og du skal lykkes. Gå ut og gjør det.
23Så se, Herren har lagt en løgnånd i munnen på alle disse profetene dine. Herren har bestemt ondt mot deg.'
24Sikja, sønn av Kenana, gikk bort og slo Mika på kinnet og spurte: 'Hvor gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?'
25Mika svarte: 'Se, du skal få se det den dagen du går inn i et rom i et rom for å gjemme deg.'
26Kongen av Israel sa: 'Ta Mika og bring ham tilbake til Amon, byens høvding, og til kongens sønn Joasj.'
5Joasjafat sa til kongen av Israel: 'La oss spørre Herren først i dag.'
6Kongen av Israel samlet de omkring fire hundre profetene og spurte dem: 'Skal jeg dra mot Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.'
7Men Joasjafat spurte: 'Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren gjennom ham også?'
8Kongen av Israel sa til Joasjafat: 'Det er én mann igjen som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Joasjafat sa: 'La ikke kongen si det slik.'
9Da kalte kongen av Israel på en hoffmann og sa: 'Hent snarere Mika, sønn av Jimla.'
10Kongen av Israel og Joasjafat, kongen av Juda, satt i hver sin trone, iført sine kongelige klær, på treskingplassen ved inngangen til Samarias port. Alle profetene profeterte for dem.
21Ånden svarte: 'Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter.' Herren sa: 'Du skal forføre ham, og du skal lykkes. Gå ut og gjør det.'
22Se, nå har Herren lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse dine profeter, og Herren har talt ulykke mot deg.
23Da gikk Sidkia, sønn av Kenaana, fram, slo Mika på kinnet og sa: 'Hvordan har Herrens ånd gått fra meg til å tale til deg?'
24Mika svarte: 'Se, du skal se på den dagen når du går inn i et rom i rommet for å skjule deg.'
25Israels konge sa: 'Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens leder, og til Joash, kongens sønn.'
4Jehoshafat sa til Israels konge: 'La oss først spørre Herren i dag.'
5Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: 'Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Og de sa: 'Dra opp, for Gud vil gi byen i kongens hånd.'
6Men Jehoshafat spurte: 'Er det ikke noen annen Herrens profet her, som vi kan spørre om råd?'
7Israels konge svarte Jehoshafat: 'Det er fortsatt en mann vi kan spørre Herren til råd fra, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Og Jehoshafat sa: 'Kongen må ikke si slik.'
8Så kalte Israels konge på en av sine embetsmenn og sa: 'Bruk tid på å få hit Mika, sønn av Jimla.'
9Israels konge og Jehoshafat, Judas konge, satt i sine kongelige klær på tronene ved treskeplassen ved inngangen til Samarias port. Alle profetene profeterte foran dem.
17Israels konge sa til Jehoshafat: 'Sa jeg ikke til deg at han profeterer ikke noe godt om meg, men bare ondt?'
18Mika sa videre: 'Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre hånd.'
19Herren sa: 'Hvem vil forføre Akab, kongen av Israel, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?' Den ene sa slik, og den andre sa slik.
1Så sier Herren: Gå ned til kongens hus i Juda og tal dette ord der.
12Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
1Herrens ord kom til meg, og han sa:
2Menneskesønn, profeter mot Israels profeter som profeterer, og si til dem som profeterer av sitt eget hjerte: Hør Herrens ord.
13Mikaja fortalte dem alle ordene som han hadde hørt da Baruk leste fra boken for folket.
16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hør ikke på profetenes ord som profeterer for dere; de narrer dere. De taler sitt eget hjertes syn, ikke fra Herrens munn.
17Og Herren sa til meg: 'De har rett i det de sier.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
7Du har også satt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem og si: 'Det er en konge i Juda!' Nå vil denne nyheten nå kongen. Kom derfor, så vi kan rådslå sammen.»
26Men til kongen av Juda som sendte dere for å søke Herren, skal dere si slik: Så sier Herren, Israels Gud angående ordene du har hørt: