1 Kongebok 22:34
Men en mann spente buen i sin villfarelse og traff kongen av Israel mellom ringene og brynene. Da sa han til sin vognstyrer: 'Vend deg og før meg ut av krigen, for jeg er såret.'
Men en mann spente buen i sin villfarelse og traff kongen av Israel mellom ringene og brynene. Da sa han til sin vognstyrer: 'Vend deg og før meg ut av krigen, for jeg er såret.'
Så var det en mann som skjøt en pil på måfå og traff Israels konge mellom skjøtene i rustningen. Da sa han til kusken på vognen: Snu og kjør meg ut av slaget, for jeg er såret.
Men en mann spente buen og skjøt på måfå; han traff Israels konge mellom skjøtene og brynjen. Kongen sa til vognstyreren: «Snu, og før meg ut av leiren, for jeg er hardt såret.»
Men en mann spente buen og skjøt på måfå. Han traff Israels konge mellom skjøtene i brynjen. Da sa kongen til vognstyreren: Snu vognen og før meg ut av leiren, for jeg er hardt såret.
Men en mann spente buen på måfå og traff Israels konge mellom spenne og brynje. Kongen sa til sin vognstyrer: "Snu og før meg ut av hæren, for jeg er såret."
Men en mann skjøt en pil tilfeldig og traff Israels konge mellom leddene i harnisket, så han sa til vognstyreren sin: «Snu hånden, og før meg ut av hæren, for jeg er såret.»
Og en viss mann trakk opp buen tilfeldig og traff kongen av Israel mellom leddene i rustningen; så sa han til vognføreren: "Vend hånden din, og før meg ut av hæren, for jeg er såret."
Men en mann skjøt en pil tilfeldig og traff Israels konge mellom harnisket og brynjen. Da sa kongen til sin vognfører: Snu og før meg ut av striden, for jeg er såret.
En mann spente buen vilkårlig, traff kongen av Israel mellom båndene i rustningen, og han sa til vognføreren: «Snudd deg og få meg ut av slaget, for jeg er såret.»
Så trakk en mann buen tilfeldig og slo Israels konge mellom leddene i redskapet. Da sa han til sin vognsjåfør: «Forandr kursen og før meg ut av forsamlingen, for jeg er såret.»
En mann spente buen vilkårlig, traff kongen av Israel mellom båndene i rustningen, og han sa til vognføreren: «Snudd deg og få meg ut av slaget, for jeg er såret.»
Men en mann spente buen og skjøt en pil på måfå som rammet Israels konge mellom leddene i brynjen. Da sa kongen til vognføreren: «Vend om og før meg ut av slaget, for jeg er såret.»
But someone randomly drew his bow and struck the king of Israel between the sections of his armor. The king told his chariot driver, 'Turn around and get me out of the battle, for I am badly wounded.'
Men en mann spente buen tilfeldig og traff Israels konge mellom leddene i hans brynje. Han sa til sin vognstyrer: «Vend om og ta meg ut av kampen, for jeg er såret.»
Og en Mand spændte Buen i sin Uskyldighed og skjød Israels Konge imellem Sværdremmerne og Pantseret; da sagde han til sin Kjøresvend: Vend din Haand og før mig ud af Leiren, thi jeg er saaret.
And a certain man drew a bow at a venture, and smote the king of Israel between the joints of the harness: wherefore he said unto the driver of his chariot, Turn thine hand, and carry me out of the host; for I am wounded.
Så trakk en mann en bue tilfeldig og traff Israels konge mellom festene i rustningen. Han sa til sin vognstyrer: Vend om og ta meg bort fra hæren, for jeg er såret.
And a certain man drew a bow at random, and struck the king of Israel between the joints of the armor: therefore he said to the driver of his chariot, Turn your hand, and carry me out of the army; for I am wounded.
And a certain man drew a bow at a venture, and smote the king of Israel between the joints of the harness: wherefore he said unto the driver of his chariot, Turn thine hand, and carry me out of the host; for I am wounded.
Men en mann spente buen på måfå og traff Israels konge mellom leddene i hans brynje. Da sa kongen til kusken: Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er såret.
Men en mann skjøt en pil, uten å sikte, og traff Israels konge mellom skjøtene i brynjen. Da sa han til sin kusk: 'Venn om og ta meg ut av slaget, for jeg er såret.'
En mann spente buen uten mål og traff kongen av Israel mellom skjellene av rustningen. Han sa til sin vognfører: "Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er hardt såret."
Men en mann spente en pil uten å sikte og traff kongen av Israel mellom festene på rustningen. Så han sa til sin vognstyrer: Vend og ta meg bort fra hæren, for jeg er hardt såret.
A certayne man bended his bowe harde, and shott the kynge of Israel betwene the mawe and ye longes. And he sayde vnto his charetman: Turne thine hade, and cary me out of the hoost, for I am wounded.
Then a certaine man drewe a bow mightily and smote the King of Israel betweene the ioyntes of his brigandine. Wherefore he sayde vnto his charet man, Turne thine hand and cary me out of the hoste: for I am hurt.
And a certayne man drewe a bowe ignorantly, & smote the king of Israel betweene the ribbes and his harnesse: Wherfore he sayd vnto the driuer of his charettes, Turne thy hand, and cary me out of the hoast, for I am hurt.
And a [certain] man drew a bow at a venture, and smote the king of Israel between the joints of the harness: wherefore he said unto the driver of his chariot, Turn thine hand, and carry me out of the host; for I am wounded.
A certain man drew his bow at a venture, and struck the king of Israel between the joints of the armor: therefore he said to the driver of his chariot, Turn your hand, and carry me out of the host; for I am severely wounded.
And a man hath drawn with a bow, in his simplicity, and smiteth the king of Israel between the joinings and the coat of mail, and he saith to his charioteer, `Turn thy hand, and take me out from the camp, for I have become sick.'
And a certain man drew his bow at a venture, and smote the king of Israel between the joints of the armor: wherefore he said unto the driver of his chariot, Turn thy hand, and carry me out of the host; for I am sore wounded.
And a certain man drew his bow at a venture, and smote the king of Israel between the joints of the armor: wherefore he said unto the driver of his chariot, Turn thy hand, and carry me out of the host; for I am sore wounded.
And a certain man sent an arrow from his bow without thought of its direction, and gave the king of Israel a wound where his breastplate was joined to his clothing; so he said to the driver of his war-carriage, Go to one side and take me away out of the army, for I am badly wounded.
A certain man drew his bow at random, and struck the king of Israel between the joints of the armor. Therefore he said to the driver of his chariot, "Turn your hand, and carry me out of the battle; for I am severely wounded."
Now an archer shot an arrow at random, and it struck the king of Israel between the plates of his armor. The king ordered his charioteer,“Turn around and take me from the battle line, because I’m wounded.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Kongen av Aram hadde gitt vognoffiserene sine ordre: 'Ikke slåss med liten eller stor, men bare med Israels konge.'
31Da vognkommandantene så Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Jehoshafat ropte høyt, og Herren hjalp ham og vendte dem bort fra ham.
32Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, snudde de seg bort fra ham.
33Men en mann spente buen på måfå og traff Israels konge mellom panseret og brynjen. Han sa til sine vognstyrer: 'Vend om og ta meg ut av kampen, for jeg er såret.'
34Striden raste den dagen, og Israels konge sto opprett i vognen mot arameerne til kvelden. Da solen gikk ned, døde han.
35Striden ble hardere den dagen, og kongen ble støttet opp i vognen mot arameerne og døde om kvelden, mens blodet rant ut av såret i vognen.
36Om kvelden gikk et rop gjennom hæren: 'Hver mann til sin by og hver mann til sitt land.'
37Kongen døde og kom til Samaria, og de begravde kongen i Samaria.
38Da de vasket vognen ved dammen i Samaria, slikket hundene hans blod, og hellerike kvinner vasket seg der, som Herren hadde talt.
23Da snudde Joram vognen sin og flyktet mens han ropte til Akasja: 'Det er forræderi, Akasja!'
24Men Jehu spente sin bue med all styrke og skjøt Joram mellom skulderbladene så pilen gikk gjennom hjertet hans, og han sank sammen i vognen.
23Bueskyttere skjøt på kong Josjia, og kongen sa til sine tjenere: "Før meg bort, for jeg er virkelig såret."
3Kampen ble hard mot Saul, bueskytterne nådde ham, og han ble alvorlig skadet av dem.
4Saul sa da til sin våpenbærer: 'Trekk ditt sverd og stikk meg, for at ikke disse uomskårne skal komme og stikke meg og håne meg.' Men våpenbæreren nektet, for han var meget redd. Saul tok da selv sitt sverd og kastet seg på det.
31Kongen av Aram bød sine vognmestere, tretti og to i tallet: 'Dere skal ikke kjempe mot liten eller stor, men bare mot kongen av Israel.'
32Da vognmesternes høvitsmenn så Joasjafat, sa de: 'Dette må være kongen av Israel!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Joasjafat ropte ut.
33Da vognmesternes høvitsmenn så at det ikke var kongen av Israel, vendte de seg bort fra ham.
3Kampen ble hard mot Saul, og bueskytterne fant ham og såret ham.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: "Trekk sverdet ditt og stikk det i meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg." Men våpenbæreren nektet fordi han var svært redd. Da tok Saul selv sverdet og kastet seg på det.
20slo hver mann sin motstander, og arameerne flyktet. Israels menn jaget dem, og Ben-Hadad, Arams konge, slapp unna på en hest sammen med kavaleriet.
21Israels konge dro ut og slo ned hestene og vognene, og påførte arameerne et stort nederlag.
14Elisja ble syk med den sykdommen han skulle dø av, og Joasj, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: 'Min far, min far, Israels vogn og ryttere!'
15Elisja sa til ham: 'Ta en bue og piler,' og han tok en bue og piler til ham.
16Elisja sa til Israels konge: 'Legg hånden din på buen.' Så la han hånden på den, og Elisja la hendene sine på kongens hender.
17Elisja sa: 'Åpne vinduet mot øst,' og han åpnet det. Elisja sa: 'Skyt,' og han skjøt. Og han sa: 'Herrens redningspil, pilen som seirer over Aram. Du skal slå Aram i Afek til det er utslettet.'
18Så sa han: 'Ta pilene,' og han tok dem. Han sa til Israels konge: 'Slå på bakken,' og han slo tre ganger og stoppet opp.
19Guds mann ble sint på ham og sa: 'Du skulle ha slått fem eller seks ganger, da ville du ha slått Aram til utslettelse, men nå vil du bare slå Aram tre ganger.'
5Han fulgte også deres råd og dro med Joram, Akabs sønn, Israels konge, til krig mot Hazael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead. Men arameerne slo Joram.
6Han vendte tilbake til Jisre'el for å bli helbredet av de sårene han hadde fått ved Ramot i krigen mot Hazael, kongen av Aram. Ahazja, Jorams sønn, kongen av Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisre'el fordi han var syk.
37Deretter møtte han en annen mann og sa: «Slå meg!» Mannen slo ham og såret ham.
18Men arameerne flyktet for israelittene. David drepte syv hundre vogner og førti tusen ryttere av arameerne, og han slo Sjovak, deres hærsjef, som døde der.
5Derfor gav Herren hans Gud ham i kongen av Arams hånd, som slo ham og tok mange fanger, og førte dem til Damaskus. Han ble også gitt i Israels konges hånd, som påførte ham et stort nederlag.
11Kongen i Aram ble veldig urolig for dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: 'Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på kongen av Israels side?'
18Etter alt dette slo Herren ham i tarmene med en uhelbredelig sykdom.
6Den unge mannen som fortalte dette, svarte: "Jeg var tilfeldigvis på Gilboa-fjellet, og se, Saul lente seg på sitt spyd, mens vogner og ryttere nærmet seg ham."
15Kongen Joram vendte tilbake til Jisre'el for å bli helbredet etter at arameerne hadde såret ham i kampen mot Hazael, kongen av Aram. Jehu sa: 'Hvis dere er med meg, la ingen flykte fra byen for å fortelle dette i Jisre'el.'
27Da Judas konge Akasja så dette, flyktet han gjennom hagen, men Jehu forfulgte ham og sa: 'Skyt ham også i vognen.' De gjorde det på veien opp til Gur, nær Ib'leam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
9Da sa han til meg: 'Kom hit og gjør ende på meg, for jeg er grepet av angst, selv om livet ennå er i meg.'
21Da kongen i Israel så dem, sa han til Elisja: 'Skal jeg hugge dem ned, far?'
31Hans tjenere sa til ham: «Vi har hørt at Israels konger er nådige konger. La oss ta sekker på våre hofter og tau på våre hoder, så kan vi kanskje be om nåde overfor Israels konge, så han kan spare ditt liv.»
7Da kongen av Israel leste brevet, rev han klærne sine og sa: "Er jeg Gud som kan drepe og gi liv, at denne mannen sender noen til meg for å helbrede ham fra spedalskhet? Se hvordan han prøver å provosere meg!"
18Arameerne flyktet for Israel, og David drepte araméerne sju tusen menn med vogner og førti tusen fotsoldater, og han drepte Sjofak, hærføreren.
24Selv om de kom med et lite antall menn, overgav Herren en meget stor hær i deres hender, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Således ble de straffet mot Joas.
28Guds mann kom til Israels konge og sa: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en fjellgud og ikke en dalgud, vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, så dere skal vite at jeg er Herren.»
29De lå leir mot hverandre i syv dager. På den syvende dagen brøt kampen ut, og Israels folk drepte hundre tusen fotfolk blant arameerne på en dag.
8Kongen i Aram var i krig med Israel og rådførte seg med tjenerne sine, og sa: 'På det stedet vil jeg slå leir.'
12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har dratt ut av leiren for å gjemme seg i marken og tenkt: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og trenge inn i byen.