1 Kongebok 22:36
Om kvelden gikk et rop gjennom hæren: 'Hver mann til sin by og hver mann til sitt land.'
Om kvelden gikk et rop gjennom hæren: 'Hver mann til sin by og hver mann til sitt land.'
Ved solnedgang gikk det et rop gjennom hæren: Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!
Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: «Hver mann til sin by! Hver mann til sitt land!»
Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: Hver mann til sin by, hver mann til sitt land!
Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: "Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!"
Ved solnedgang gikk det ut et rop gjennom leiren: «Hver mann til sin by, hver mann til sitt land!»
Og det ble proklamert i leiren ved solnedgang: "Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land."
Da solen gikk ned, lød det rop gjennom leiren: Hver til sin by og hver til sitt land!
Ved solnedgang kom en oppfordring gjennom hæren: «Hver mann til sin by, og hver mann til sitt hjem.»
Og en kunngjøring gikk gjennom forsamlingen ved solnedgang: «Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land.»
Ved solnedgang kom en oppfordring gjennom hæren: «Hver mann til sin by, og hver mann til sitt hjem.»
Da solen gikk ned, gikk det et rop gjennom leiren: «Hver mann til sin by, hver mann til sitt land!»
As the sun was setting, a cry spread throughout the army, 'Every man to his city, and every man to his land!'
Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: «Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!
Og man udraabte igjennem Leiren, der Solen gik ned, og sagde: Hver (gaae) til sin Stad, og hver til sit Land.
And there went a proclamation throughout the host about the going down of the sun, saying, Every man to his city, and every man to his own country.
Og det gikk et rop gjennom hæren ved solnedgang: Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!
And there went a proclamation throughout the army as the sun went down, saying, Every man to his city, and every man to his own country.
And there went a proclamation throughout the host about the going down of the sun, saying, Every man to his city, and every man to his own country.
Ved solnedgang lød det et rop gjennom hæren: Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land.
Ved solnedgang lød ropet gjennom leiren: 'Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!'
Og da solen gikk ned, lød det et rop gjennom hele hæren: "Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!"
Ved solnedgang gikk det et rop gjennom hele hæren: La alle dra tilbake til sine byer og til sitt land, for kongen er død.
And whan the Sonne wente downe there was a proclamacion made in the hoost, and sayde: Euery one gett him in to his cite, and to his countre.
And there went a proclamation thorowout the hoste about the going downe of the sunne, saying, Euery man to his citie, and euery man to his owne countrey.
And ther wet a proclamation throughout the hoast about the goyng downe of the sunne, saying: Euery man to his citie, and to his owne countrey.
And there went a proclamation throughout the host about the going down of the sun, saying, Every man to his city, and every man to his own country.
There went a cry throughout the host about the going down of the sun, saying, Every man to his city, and every man to his country.
and he causeth the cry to pass over through the camp, at the going in of the sun, saying, `Each unto his city, and each unto his land.'
And there went a cry throughout the host about the going down of the sun, saying, Every man to his city, and every man to his country.
And there went a cry throughout the host about the going down of the sun, saying, Every man to his city, and every man to his country.
And about sundown a cry went up from all parts of the army, saying, Let every man go back to his town and his country, for the king is dead.
A cry went throughout the army about the going down of the sun, saying, "Every man to his city, and every man to his country!"
As the sun was setting, a cry went through the camp,“Each one should return to his city and to his homeland.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Kongen av Aram bød sine vognmestere, tretti og to i tallet: 'Dere skal ikke kjempe mot liten eller stor, men bare mot kongen av Israel.'
32Da vognmesternes høvitsmenn så Joasjafat, sa de: 'Dette må være kongen av Israel!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Joasjafat ropte ut.
33Da vognmesternes høvitsmenn så at det ikke var kongen av Israel, vendte de seg bort fra ham.
34Men en mann spente buen i sin villfarelse og traff kongen av Israel mellom ringene og brynene. Da sa han til sin vognstyrer: 'Vend deg og før meg ut av krigen, for jeg er såret.'
35Striden ble hardere den dagen, og kongen ble støttet opp i vognen mot arameerne og døde om kvelden, mens blodet rant ut av såret i vognen.
32Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, snudde de seg bort fra ham.
33Men en mann spente buen på måfå og traff Israels konge mellom panseret og brynjen. Han sa til sine vognstyrer: 'Vend om og ta meg ut av kampen, for jeg er såret.'
34Striden raste den dagen, og Israels konge sto opprett i vognen mot arameerne til kvelden. Da solen gikk ned, døde han.
37Kongen døde og kom til Samaria, og de begravde kongen i Samaria.
5Ved skumringstiden sto de opp for å gå til arameernes leir. Når de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
6For Herren hadde latt arameernes leir høre lyden av vogner, hester og en stor hær, så de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid mot oss kongene av hetittene og egypterne for å komme mot oss.
7Så de sto opp og flyktet mens det ennå var mørkt, og de forlot teltene sine, hestene og eslene, leiren slik som den var, og flyktet for å redde sitt liv.
10De kom og ropte til vokterne ved byporten og fortalte dem: Vi kom til arameernes leir, og se, det var ingen der, ingen lyd av noen mennesker. Bare hestene og eslene var bundet, og teltene stod som de var.
11Vokterne ropte, og meldingen ble fortalt inn til kongens hus.
12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har dratt ut av leiren for å gjemme seg i marken og tenkt: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og trenge inn i byen.
28Guds mann kom til Israels konge og sa: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en fjellgud og ikke en dalgud, vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, så dere skal vite at jeg er Herren.»
29De lå leir mot hverandre i syv dager. På den syvende dagen brøt kampen ut, og Israels folk drepte hundre tusen fotfolk blant arameerne på en dag.
30De som var igjen, flyktet til Afek inn i byen, og muren falt over syv og tyve tusen mann som var igjen. Ben-Hadad flyktet også og kom inn i byen, fra rom til rom.
24Gjør følgende: Fjern kongene fra deres plass og sett feltherrer isteden.
25Samle en hær lik den du mistet, med like mange hester og vogner, så skal vi kjempe mot dem på flat mark. Da vil vi sikkert overvinne dem.» Og han lyttet til deres råd og gjorde som de sa.
19Da mennene fra byen, de tjenere som var under provinshøvdingene, og hæren som fulgte dem, gikk ut,
20slo hver mann sin motstander, og arameerne flyktet. Israels menn jaget dem, og Ben-Hadad, Arams konge, slapp unna på en hest sammen med kavaleriet.
21Israels konge dro ut og slo ned hestene og vognene, og påførte arameerne et stort nederlag.
22Profeten kom til Israels konge og sa: «Gå og styrk deg! Sørg for å vite hva du skal gjøre, for neste år vil Arams konge komme mot deg.»
8Kongen i Aram var i krig med Israel og rådførte seg med tjenerne sine, og sa: 'På det stedet vil jeg slå leir.'
9Da sendte Guds mann et bud til kongen i Israel og sa: 'Pass deg for å dra forbi det stedet, for der har arameerne slått leir.'
23Kongen lot dem da få en stor middag, og når de hadde spist og drukket, sendte han dem bort, og de dro tilbake til sin herre. Siden kom ikke arameiske styrker mer inn i Israels land.
24Men senere samlet Ben-Hadad, kongen i Aram, hele sin hær, dro opp og beleiret Samaria.
30Kongen av Aram hadde gitt vognoffiserene sine ordre: 'Ikke slåss med liten eller stor, men bare med Israels konge.'
24‘Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp, og dere skal ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend hver mann tilbake til sitt hus, for dette er skjedd etter min vilje.'" Og de adlød Herrens ord og dro hjem igjen etter Herrens befaling.
14Joab og folket som var med ham, nærmet seg arameerne for å kjempe, og de flyktet for ham.
16De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad og de trettito hjelpekongene drakk seg fulle i teltene.
17De tjenere som var under provinshøvdingene, gikk først ut. Ben-Hadad sendte noen for å undersøke, og de meldte fra: «Det kommer noen menn ut av Samaria.»
13Joab og folket som var med ham gikk til kamp mot arameerne som flyktet fra ham.
16Da arameerne så at de hadde blitt beseiret av Israel, sendte de budbringere og førte Arameerne fra øst av elven. Sjofak, hærføreren til Hadadezer, ledet dem.
17Da David fikk beskjed om dette, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom mot dem. Han stilte seg opp mot dem, gjorde seg klar for kamp, og arameerne kjempet mot ham.
17Da David ble informert om dette, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og begynte kampen.
18Men arameerne flyktet for israelittene. David drepte syv hundre vogner og førti tusen ryttere av arameerne, og han slo Sjovak, deres hærsjef, som døde der.
8'Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere. For jeg sverger ved Herren at om du ikke går ut, vil ingen være hos deg i natt, og dette vil bli verre for deg enn alt det onde som har skjedd med deg fra din ungdom til nå.'
1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin, trettito konger var med ham, samt hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria, og kjempet mot byen.
8Dere skal omringe kongen på alle sider, hver med våpen i hånden. Den som nærmer seg rekkene, skal drepes. Vær med kongen både når han går ut og når han kommer inn.
24Selv om de kom med et lite antall menn, overgav Herren en meget stor hær i deres hender, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Således ble de straffet mot Joas.
39Da kongen kom forbi, ropte han til ham: «Din tjener gikk ut midt i kampen, og se, en mann kom og brakte en annen mann til meg og sa: Hold denne mannen, hvis han savnes, skal du svare med ditt eget liv, eller du skal betale en talent sølv.»
43Israels konge gikk hjem til Samaria, tynget av bekymringer og nedtrykt.
4Så sier Herren: Dra ikke opp og kjemp ikke mot deres brødre! Vend tilbake, hver mann til sitt hus, for dette er kommet fra meg. De adlød Herrens ord og vendte tilbake, gav opp sin reise mot Jeroboam.
6Kongen av Israel samlet de omkring fire hundre profetene og spurte dem: 'Skal jeg dra mot Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.'
15Kongen Joram vendte tilbake til Jisre'el for å bli helbredet etter at arameerne hadde såret ham i kampen mot Hazael, kongen av Aram. Jehu sa: 'Hvis dere er med meg, la ingen flykte fra byen for å fortelle dette i Jisre'el.'
16Da sa Mika: 'Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde. Herren sa: 'Disse har ingen mester. La hver av dem vende tilbake i fred til sitt eget hus.'
15De fulgte etter dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og gjenstander som arameerne hadde kastet fra seg i hast. Budbringerne kom tilbake og fortalte det til kongen.