1 Kongebok 22:44
Men offerhaugene ble ikke avskaffet. Folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på dem.
Men offerhaugene ble ikke avskaffet. Folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på dem.
Josjafat sluttet fred med Israels konge.
Likevel ble offerhaugene ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
Josjafat hadde fred med Israels konge.
Og Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.
Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse der.
Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.
Og Josjafat skaffet fred med Israels konge.
Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.
Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og tenne røkelse på offerhaugene.
Nevertheless, the high places were not removed, and the people continued to offer sacrifices and burn incense there.
Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
Dog bleve Høiene ikke borttagne; Folket offrede endnu og gjorde Røgelse paa Høiene.
And Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
Josjafat gjorde fred med Israels konge.
And Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
And Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
Josjafat holdt fred med Israels konge.
Josjafat levde i fred med Israels konge.
Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.
Josjafat stiftet fred med kongen av Israel.
And Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
And Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
and he had peace with the kynge of Israel.
And Iehoshaphat made peace with the King of Israel.
And Iehosaphat made peace with the king of Israel.
And Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
And Jehoshaphat maketh peace with the king of Israel;
And Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
And Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
And Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
(22:45) Jehoshaphat was also at peace with the king of Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jehosjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt palass i Jerusalem.
2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehosjafat: "Skulle du hjelpe den onde og elske dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede som kommer over deg fra Herren."
3Likevel finnes det noe godt hos deg, for du har fjernet Asjera-støttene fra landet og har satt ditt hjerte inn på å søke Gud.
1I tre år var det ingen krig mellom Aram og Israel.
2I det tredje året dro Joasjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.
45Josefat holdt fred med kongen av Israel.
29Kongen av Israel og Joasjafat, kongen av Juda, drog opp mot Ramot i Gilead.
30Kongen av Israel sa til Joasjafat: 'Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men du ta på deg dine kongelige klær.' Så forkledde kongen av Israel seg og gikk i kamp.
29Guds frykt kom over alle rikene på de omliggende landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
30Josjafats rike hadde fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
1Jehoshafat hadde stor rikdom og ære, og han giftet seg inn i Akabs familie.
2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet mange sauer og okser for ham og for folket som var med ham, og han overtalt ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: 'Vil du gå med meg til Ramot i Gilead?' Og han svarte ham: 'Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk. Vi vil være med deg i krigen.'
4Jehoshafat sa til Israels konge: 'La oss først spørre Herren i dag.'
10Guds frykt kom over alle kongerikene i landene rundt Juda, slik at de ikke våget å føre krig mot Jehoshafat.
41Josefat, Asa's sønn, ble konge over Juda i Ahabs fjerde år som konge i Israel.
1Jehoshafat, hans sønn, ble konge etter ham og styrket seg mot Israel.
28Så dro Israels konge og Jehoshafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Jehoshafat: 'Jeg vil forklé meg og gå i kamp, men du ta på deg dine kongelige klær.' Så kledde Israels konge seg om, og de dro i kampen.
30Kongen av Aram hadde gitt vognoffiserene sine ordre: 'Ikke slåss med liten eller stor, men bare med Israels konge.'
31Da vognkommandantene så Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Jehoshafat ropte høyt, og Herren hjalp ham og vendte dem bort fra ham.
32Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, snudde de seg bort fra ham.
4Han spurte Joasjafat: 'Vil du bli med meg for å gå til krig mot Ramot i Gilead?' Joasjafat svarte kongen av Israel: 'Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
5Joasjafat sa til kongen av Israel: 'La oss spørre Herren først i dag.'
43Han vandret på alle sine forfedres, Asas, veier og vek ikke fra dem. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne.
3Herren var med Jehoshafat fordi han fulgte de tidlige veiene til sin far David og søkte ikke Baalene.
4I stedet søkte han sin fars Gud og fulgte hans bud, i motsetning til Israels gjerninger.
5Derfor befestet Herren kongeriket i hans hånd, og hele Juda brakte gaver til Jehoshafat, og han fikk stor rikdom og ære.
32Da vognmesternes høvitsmenn så Joasjafat, sa de: 'Dette må være kongen av Israel!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Joasjafat ropte ut.
33Da vognmesternes høvitsmenn så at det ikke var kongen av Israel, vendte de seg bort fra ham.
12Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
34Josjafats øvrige historie, fra først til sist, er nedskrevet i profeten Jehus, sønn av Hanani, ord som er inkludert i Israels kongers bok.
35Senere inngikk Josjafat, kongen av Juda, forbund med Akasja, Israels konge, som handlet ugudelig.
49Jesafat bygde skip til Tarsis for å reise til Ofir etter gull, men de kom aldri dit, for skipene ble ødelagt ved Esjon-Geber.
50Da sa Akasia, Ahabs sønn, til Jesafat: 'La mine tjenere dra med dine i skipene.' Men Josefat ville ikke.
51Josefat la seg til hvile hos sine fedre og ble begravet sammen med dem i sin far Davids by. Hans sønn Joram ble konge etter ham.
32Han fulgte sin far Asas vei, og vek ikke av fra den, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.
22Da Joram så Jehu, spurte han: 'Er det fred, Jehu?' Han svarte: 'Hvordan kan det være fred så lenge din mor Jesabels hor og trolldom er så mange?'
5Han fulgte også deres råd og dro med Joram, Akabs sønn, Israels konge, til krig mot Hazael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead. Men arameerne slo Joram.
1Jehosjafat la seg til hvile hos fedrene sine og ble begravet sammen med dem i Davidsbyen. Hans sønn Joram ble konge etter ham.
6Han sa til Juda: La oss bygge disse byene og omgi dem med murer, tårn, porter og bommer. Landet er fortsatt vårt, fordi vi har søkt Herren vår Gud. Vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. Så de bygde, og det gikk dem vel.
9Kongen svarte: 'Gå i fred.' Da reiste han og dro til Hebron.
19Og det var ingen krig før det trettifemte året av Asas kongedømme.
15Det som ellers er å si om Joasj, det han gjorde og hans store gjerninger, og striden han hadde med Amasja, kongen over Juda, står skrevet i boken om Israels kongers historie.
12Han talte tre tusen ordspråk, og hans sanger var tusen og fem.
19Da alle kongene som var Hadadesers tjenere så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og arameerne fryktet å hjelpe ammonittene lenger.