1 Kongebok 22:7
Men Joasjafat spurte: 'Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren gjennom ham også?'
Men Joasjafat spurte: 'Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren gjennom ham også?'
Men Josjafat sa: Er det ikke her en profet for Herren til, så vi kan rådføre oss med ham?
Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her enda en profet for Herren, så vi kan spørre gjennom ham?»
Men Josjafat sa: Finnes det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan rådspørre gjennom ham?
Men Josjafat spurte: "Er det ikke en annen profet her som kan søke råd fra Herren?"
Men Josjafat spurte: «Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan spørre til råds?»
Og Josjafat sa: "Finnes det ikke en profet fra Herren til, så vi kan spørre ham?"
Men Josafat spurte: Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan rådspørre?
Men Josjafat spurte: «Finnes det ikke her en annen profet av Herren som vi kan spørre?»
Og Josjafat sa: «Er det ikke en annen Herrens profet her, som vi kan forhøre oss hos?»
Men Josjafat spurte: «Finnes det ikke her en annen profet av Herren som vi kan spørre?»
Men Josjafat sa: «Er det ikke en profet for Herren her som vi kan rådspørre?»
But Jehoshaphat asked, 'Is there not another prophet of the LORD here whom we can inquire of?'
Men Josjafat spurte: «Er det ikke her en annen av Herrens profeter, så vi kan rådspørre ham?»
Men Josaphat sagde: Er her ikke endnu en Herrens Prophet, at vi kunde spørge ham ad?
And Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of the LORD besides, that we might inquire of him?
Josjafat sa: Finnes det ikke her en profet av Herren mer, som vi kan søke råd hos?
And Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of the Lord besides, that we might inquire of him?
And Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of the LORD besides, that we might enquire of him?
Men Josjafat sa: Finnes det ikke en profet av Herren her også, som vi kan spørre?
Men Josjafat spurte: 'Er det ikke her enda en profet for Herren, så vi kan spørre gjennom ham også?'
Men Josjafat spurte: "Finnes det ikke en annen profet for Jehova her, så vi kan spørre ham?"
Men Josjafat sa: Er det ikke en annen profet for Herren her, som vi kan spørre til råds?
But Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of Jehovah besides, that we may inquire of him?
And Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of the LORD besides, that we might enquire of him?
But Iosaphat sayde: Is there not one prophet here more of ye LORDE, that we maye axe at him?
And Iehoshaphat said, Is there here neuer a Prophet of the Lorde more, that we might inquire of him?
And Iehosaphat sayd: Is there here neuer a prophete of the Lord more, that we might inquire of him?
And Jehoshaphat said, [Is there] not here a prophet of the LORD besides, that we might enquire of him?
But Jehoshaphat said, Isn't there here a prophet of Yahweh besides, that we may inquire of him?
And Jehoshaphat saith, `Is there not here a prophet of Jehovah besides, and we seek by him?'
But Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of Jehovah besides, that we may inquire of him?
But Jehoshaphat said, Is there not here a prophet of Jehovah besides, that we may inquire of him?
But Jehoshaphat said, Is there no other prophet of the Lord here from whom we may get directions?
But Jehoshaphat said, "Isn't there here a prophet of Yahweh, that we may inquire of him?"
But Jehoshaphat asked,“Is there not a prophet of the LORD still here, that we may ask him?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: 'Vil du gå med meg til Ramot i Gilead?' Og han svarte ham: 'Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk. Vi vil være med deg i krigen.'
4Jehoshafat sa til Israels konge: 'La oss først spørre Herren i dag.'
5Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: 'Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Og de sa: 'Dra opp, for Gud vil gi byen i kongens hånd.'
6Men Jehoshafat spurte: 'Er det ikke noen annen Herrens profet her, som vi kan spørre om råd?'
7Israels konge svarte Jehoshafat: 'Det er fortsatt en mann vi kan spørre Herren til råd fra, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Og Jehoshafat sa: 'Kongen må ikke si slik.'
8Så kalte Israels konge på en av sine embetsmenn og sa: 'Bruk tid på å få hit Mika, sønn av Jimla.'
9Israels konge og Jehoshafat, Judas konge, satt i sine kongelige klær på tronene ved treskeplassen ved inngangen til Samarias port. Alle profetene profeterte foran dem.
4Han spurte Joasjafat: 'Vil du bli med meg for å gå til krig mot Ramot i Gilead?' Joasjafat svarte kongen av Israel: 'Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
5Joasjafat sa til kongen av Israel: 'La oss spørre Herren først i dag.'
6Kongen av Israel samlet de omkring fire hundre profetene og spurte dem: 'Skal jeg dra mot Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.'
10Da sa Israels konge: 'Akk, Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
11Men Josjafat spurte: 'Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren til råds gjennom ham?' En av Israels konges tjenere svarte: 'Her er Elisha, Safats sønn, som helte vann over Elias hender.'
12Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Men Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og din mors profeter!' Israels konge svarte: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
14Da sa Elisha: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg tjener: Hvis det ikke var for Josjafat, Judas konge, ville jeg ikke brydd meg om deg eller lagt merke til deg.'
8Kongen av Israel sa til Joasjafat: 'Det er én mann igjen som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Joasjafat sa: 'La ikke kongen si det slik.'
9Da kalte kongen av Israel på en hoffmann og sa: 'Hent snarere Mika, sønn av Jimla.'
10Kongen av Israel og Joasjafat, kongen av Juda, satt i hver sin trone, iført sine kongelige klær, på treskingplassen ved inngangen til Samarias port. Alle profetene profeterte for dem.
17Israels konge sa til Jehoshafat: 'Sa jeg ikke til deg at han profeterer ikke noe godt om meg, men bare ondt?'
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være?' Han svarte: 'Dra opp og seire, for Herren skal gi det i kongens hånd.'
16Kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg la deg sverge at du bare taler sannhet til meg i Herrens navn?'
17Mika sa: 'Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde, og Herren sa: De har ingen leder. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.'
18Da sa kongen av Israel til Joasjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt om meg, bare ondt?'
19Mika sa: 'Hør derfor Herrens ord. Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
20Herren sa: Hvem vil overtale Ahab til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? Og den ene sa ditt, den andre datt.
2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehosjafat: "Skulle du hjelpe den onde og elske dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede som kommer over deg fra Herren."
3Likevel finnes det noe godt hos deg, for du har fjernet Asjera-støttene fra landet og har satt ditt hjerte inn på å søke Gud.
32Da vognmesternes høvitsmenn så Joasjafat, sa de: 'Dette må være kongen av Israel!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Joasjafat ropte ut.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
19Herren sa: 'Hvem vil forføre Akab, kongen av Israel, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?' Den ene sa slik, og den andre sa slik.
29Kongen av Israel og Joasjafat, kongen av Juda, drog opp mot Ramot i Gilead.
26Men til kongen av Juda som sendte dere for å søke Herren, skal dere si slik: Så sier Herren, Israels Gud angående ordene du har hørt:
7Men en Guds mann kom til ham og sa: "Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, med alle Efraims etterkommere.
12Alle profetene profeterte på samme måte og sa: 'Dra opp mot Ramot i Gilead og seire, for Herren vil gi det i kongens hånd.'
13Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Se, ordene til profetene enes om å gi kongen et godt svar. La ditt ord være som en av dem og tal godt.'
9Tidligere i Israel, slik sa en mann når han gikk for å søke Gud: "Kom, la oss gå til seeren," for den som nå blir kalt profet, ble tidligere kalt seer.
49Jesafat bygde skip til Tarsis for å reise til Ofir etter gull, men de kom aldri dit, for skipene ble ødelagt ved Esjon-Geber.
15Han sa: 'Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for denne store hæren, for krigen er ikke deres, men Guds.'
20Tidlig neste morgen gikk de ut til Tekoa-ørkenen. Mens de gikk ut, sto Josjafat frem og sa: 'Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli bestå! Tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.'
5Da sa de til ham: 'Vær så snill å spørre Gud for oss, slik at vi kan vite om vår vei som vi tar vil lykkes.'
31Da vognkommandantene så Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Jehoshafat ropte høyt, og Herren hjalp ham og vendte dem bort fra ham.
7Du har også satt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem og si: 'Det er en konge i Juda!' Nå vil denne nyheten nå kongen. Kom derfor, så vi kan rådslå sammen.»
13Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda, om ordene i denne boken som er funnet. For Herrens vrede mot oss er stor, siden våre forfedre ikke har lyttet til bokens ord for å gjøre alt det som er skrevet der.
12Budbringeren som hadde gått for å kalle på Mika, sa til ham: 'Se, profetenes ord taler med en munn det gode til kongen. La også ditt ord være som en av dem, og tal godt.'
13En profet trådte frem for Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Ser du hele denne store hæren? I dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
45Josefat holdt fred med kongen av Israel.
3Josjafat ble redd, og han vendte ansiktet mot Herren for å søke hjelp, og han utlyste en faste over hele Juda.
6Han sa: 'Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Du hersker over alle folkenes riker. I din hånd er det makt og styrke, og ingen kan stå seg mot deg.'
5Da han kom dit, satt hærførerne der. Han sa: 'Jeg har et ord til deg, kommandant.' Jehu spurte: 'Til hvem av oss?' Han svarte: 'Til deg, kommandant.'
6Men tjeneren svarte ham: "Se, i denne byen er det en Guds mann, en anerkjent mann. Alt han sier, går i oppfyllelse. La oss gå dit, så kan han kanskje fortelle oss hvilken vei vi skal ta."