1 Samuelsbok 1:17

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Eli svarte henne: 'Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 5:19 : 19 Elisja sa til ham: "Gå i fred." Så dro han fra ham et stykke på vei.
  • Dom 18:6 : 6 Presten svarte dem: 'Gå i fred. Herren ser med velvilje på deres vei.'
  • 1 Sam 25:35 : 35 Så tok David imot fra henne det hun hadde brakt, og sa til henne: «Dra i fred til ditt hus, se, jeg har hørt din stemme og har sett velvilje til deg.»
  • Sal 20:3-5 : 3 Måtte han sende deg hjelp fra helligdommen og støtte deg fra Sion. 4 Måtte han huske alle dine offergaver og ta imot dine brennoffer med velbehag. Sela. 5 Måtte han gi deg etter ditt hjertes ønske og oppfylle alle dine planer.
  • 1 Sam 29:7 : 7 Så vend nå tilbake med fred, slik at du ikke gjør noe som virker ondt i lederne blant filisternes øyne.
  • 1 Krøn 4:10 : 10 Jabes ropte til Israels Gud og sa: 'Å, om du ville velsigne meg rikelig og utvide mitt område! Måtte din hånd være med meg, og fri meg fra ondt, så jeg ikke må lide smerte.' Gud hørte hans bønn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18Hun sa: 'Må din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne.' Deretter dro kvinnen bort, spiste, og hennes ansikt var ikke lenger trist.

  • 20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den han ba om til Herren.' Så dro de hjem igjen.

  • 77%

    26Hun sa: 'Min herre! Så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her hos deg og ba til Herren.'

    27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.

  • 74%

    8Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte sorgfullt? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?'

    9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Eli, presten, satt på stolen ved dørstolpen til Herrens tempel.

    10Fylt av sorg begynte hun å be til Herren, og hun gråt sårt.

    11Hun avla et løfte og sa: 'Herre, hærskarenes Gud, dersom du ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for alle hans leveår, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'

    12Det skjedde, mens hun fortsatte å be for Herren, at Eli la merke til hennes munn.

    13Hanna snakket i sitt hjerte; bare leppene beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Eli trodde derfor at hun var drukken.

    14Så Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du fortsette å være drukken? Bli kvitt vinen din!'

    15Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne med dypt sorg. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.'

    16Nei, regn ikke din tjenestekvinne som en uverdig kvinne, for det er av min store sorg og nød at jeg har talt helt til nå.'

  • 74%

    5Da sa de til ham: 'Vær så snill å spørre Gud for oss, slik at vi kan vite om vår vei som vi tar vil lykkes.'

    6Presten svarte dem: 'Gå i fred. Herren ser med velvilje på deres vei.'

  • 73%

    15Nå er jeg kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, fordi folket skremte meg. Din tjenerinne tenkte: ‘Jeg vil tale til kongen. Kanskje vil kongen oppfylle sin tjenestekvinnes bønneord.'

    16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne fra den manns hånd som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.'

    17Hun sa: 'Måtte min herre kongens ord bringe ro, for min herre kongen er som Guds engel til å høre både godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg!'

  • 19Elisja sa til ham: "Gå i fred." Så dro han fra ham et stykke på vei.

  • 12Kvinnen sa: 'Må din tjenerinne få tale et ord til min herre kongen.' Han svarte: 'Tal.'

  • 23Han spurte: 'Hvorfor skal du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Det går bra.'

  • 35Så tok David imot fra henne det hun hadde brakt, og sa til henne: «Dra i fred til ditt hus, se, jeg har hørt din stemme og har sett velvilje til deg.»

  • 9Måtte Herren gi dere at dere finner trygghet, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de brast i gråt.

  • 71%

    27La denne gaven som din tjener har brakt til min herre, gis til de unge menn som følger herren min.

    28Tilgi din tjeners overtredelse. For Herren vil uten tvil gi min herre et varig hus, siden du kjemper Herrens kamper, og ingen ondskap finnes i deg så lenge du lever.

  • 32David svarte Abigail: «Velsignet er Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg.

  • 16Mannen sa til Eli: «Jeg er den som kom fra slagmarken, og i dag har jeg flyktet fra slaget.» Og Eli spurte: «Hva skjedde, min sønn?»

  • 20Den gamle mannen sa: "Fred være med deg. Hva du enn mangler, skal jeg sørge for. Men overnatt ikke på torget."

  • 16Nå har jeg en liten forespørsel å gjøre til deg. Avslå meg ikke.» Hun sa til ham: «Si det.»

  • 13Da sa hun: 'Må jeg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenerinne, selv om jeg ikke er en av dine tjenestepiker.'

  • 20Etter en tid ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg ba Herren om ham.'

  • 70%

    16Men Eli kalte på Samuel og sa: "Samuel, min sønn." Han svarte: "Her er jeg!"

    17Og han spurte: "Hva er det Han talte til deg? Ikke hold noe skjult for meg. Må Gud gjøre med deg, ja mer til, om du skjuler noe for meg av alt det Han har fortalt deg."

  • 29At du ikke skal gjøre oss noe ondt, slik vi ikke har rørt deg og slik vi behandlet deg godt og lot deg fare i fred. Nå er du Herrens velsignede.»

  • 6Si til ham: ‘Fred til deg, fred til ditt hus, og fred til alt du eier.

  • 26'Løp og møt henne og spør: Har du det godt? Har mannen din det godt? Har barnet det godt?' Hun svarte: 'Ja, det går bra.'

  • 9Eli sa til Samuel: "Gå og legg deg, og hvis Han kaller på deg, skal du si: 'Tal, Herre, for din tjener hører.'" Samuel gikk og la seg på sin plass.

  • 12Han sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, la meg lykkes i dag og vis nåde mot min herre Abraham.

  • 7Hvis han sier: 'Det er godt,' vil tjenere ha det godt. Men hvis hans vrede vokser, vit da at han har onde hensikter.

  • 36Hun sa til ham: «Min far, du har åpnet din munn for Herren. Gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har skaffet deg hevn på dine fiender, ammonittene.»

  • 17Gideon sa til Ham: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er deg som snakker med meg.»

  • 9Kongen svarte: 'Gå i fred.' Da reiste han og dro til Hebron.

  • 22Nå ber jeg deg også lytte til din tjenestekvinne. La meg sette frem litt brød for deg, spis det så du får styrke når du skal dra din vei.'

  • 3Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.'

  • 3Men en av dem sa: 'Vær så snill, følg med dine tjenere.' Elisja svarte: 'Jeg skal bli med.'

  • 9og sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud, som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn:

  • 14Da Eli hørte lyden av skrikene, sa han: «Hva betyr denne larmen?» Mannen skyndte seg og kom og fortalte det til Eli.

  • 7Så vend nå tilbake med fred, slik at du ikke gjør noe som virker ondt i lederne blant filisternes øyne.