1 Samuelsbok 1:4

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

På den dagen Elkana ofret, ga han offerdeler til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 12:17-18 : 17 Du må ikke spise innenfor dine porter tienden av ditt korn, ny vin, olje, førstefødte av ditt storfe og småfe, heller ikke noe av dine løfteoffer du forplikter deg til, dine frivilligoffer eller din innhøstingsgave. 18 Nei, du skal spise dem for Herrens, din Guds åsyn, på det stedet Herren din Gud velger ut, du selv og din sønn og datter, din tjener og tjenestepike, og levitten som er i dine porter; og du skal glede deg for Herrens, din Guds åsyn over alt du har vunnet med dine hender.
  • 5 Mos 16:11 : 11 Du skal glede deg foran Herren din Gud, du selv, din sønn og datter, dine tjenere, levitten som er innenfor portene dine, den fremmede, farløse og enken som er blant deg, på det stedet Herren din Gud velger for å la sitt navn få bolig.
  • 3 Mos 3:4 : 4 Og begge nyrene med fettet på dem, som er ved hoftene, og lappen over leveren sammen med nyrene, skal han ta ut.
  • 3 Mos 7:15 : 15 Kjøttet av hans takkoffer ved fredsofferet skal spises den dagen det blir ofret. Ingenting av det skal bli liggende til morgenen.
  • 5 Mos 12:5-7 : 5 Nei, dere skal søke det stedet Herren deres Gud velger ut blant alle deres stammer for å sette sitt navn der, til sin bolig, og dit skal dere komme. 6 Til dette stedet skal dere bringe deres brennoffer og slaktoffer, deres tiender og offergaver, deres løfteoffer og frivilligoffer, samt førstefødte av storfe og småfe. 7 Der skal dere spise for Herrens, deres Guds åsyn, og glede dere over alt det dere har vunnet med deres hender, dere og deres husstander, som Herren din Gud har velsignet dere med.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    1Det var en mann fra Ramataim-Sofim i Efraims fjellområde. Han het Elkana og var sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efraimit.

    2Han hadde to koner. Den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.

    3Hvert år dro denne mannen opp fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinhas, prester for Herren.

  • 81%

    5Men til Hanna ga han en dobbel del, for han elsket Hanna, men Herren hadde lukket hennes morsliv.

    6Og hennes rival provoserte og krenket henne stadig fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.

    7Dette skjedde år etter år. Hver gang hun dro opp til Herrens hus, provoserte Peninna henne slik at hun gråt og ikke spiste.

    8Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte sorgfullt? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?'

    9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Eli, presten, satt på stolen ved dørstolpen til Herrens tempel.

    10Fylt av sorg begynte hun å be til Herren, og hun gråt sårt.

    11Hun avla et løfte og sa: 'Herre, hærskarenes Gud, dersom du ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for alle hans leveår, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'

    12Det skjedde, mens hun fortsatte å be for Herren, at Eli la merke til hennes munn.

    13Hanna snakket i sitt hjerte; bare leppene beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Eli trodde derfor at hun var drukken.

    14Så Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du fortsette å være drukken? Bli kvitt vinen din!'

    15Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne med dypt sorg. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.'

    16Nei, regn ikke din tjenestekvinne som en uverdig kvinne, for det er av min store sorg og nød at jeg har talt helt til nå.'

    17Eli svarte henne: 'Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'

    18Hun sa: 'Må din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne.' Deretter dro kvinnen bort, spiste, og hennes ansikt var ikke lenger trist.

    19Neste morgen stod de opp tidlig, tilbad for Herren, returnerte til sitt hjem i Rama. Elkana hadde samkvem med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.

    20Etter en tid ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg ba Herren om ham.'

    21Den følgende gangen Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre til Herren årets offer og sitt løfte, dro Hanna ikke med.

    22Hanna sa til sin mann: 'Jeg vil ikke dra opp før gutten er avvent. Da skal jeg føre ham fram, og han skal bli der hos Herren for alltid.'

    23Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør det som er best i dine øyne. Bli her til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen værende og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.

    24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med opp sammen med en treårig okse, en efa mel og en skinnsekk med vin, og hun førte ham til Herrens hus i Sjilo. Gutten var da ennå ung.

    25De slaktet oksen og førte gutten inn til Eli.

    26Hun sa: 'Min herre! Så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her hos deg og ba til Herren.'

    27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.

    28Nå gir jeg ham tilbake til Herren. For hele hans liv skal han være gitt til Herren.' Og de tilbad Herren der.

  • 77%

    19Hans mor laget en liten kappe til ham og tok den med seg hver år når hun dro opp med mannen sin for å ofre det årlige offeret.

    20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den han ba om til Herren.' Så dro de hjem igjen.

    21Herren ga oppmerksomhet til Hanna, hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Samuel vokste opp i Herrens nærhet.

    22Eli var veldig gammel, og han hørte om alt hans sønner gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjenestegjorde ved åpningen til møteteltet.

  • 11Elkana dro så hjem igjen til Rama, men gutten tjente Herren under presten Elis oppsyn.

  • 70%

    25sønn av Mikael, sønn av Baaseja, sønn av Malkia,

    26sønn av Etni, sønn av Serah, sønn av Adaja,

    27sønn av Etan, sønn av Zimma, sønn av Simei,

  • 66%

    2Da David hadde fullført ofringen av brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.

    3Han delte ut til hver mann og kvinne i Israel, hver mann fikk et brød, et stykke kjøtt og en rosinkake.

  • 11Dette skal også være ditt: de hevingsofferene som Israels barn gir. Jeg gir dem til deg, dine sønner og dine døtre som en evig lov. Alle som er rene i ditt hus, kan spise det.

  • 17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.

  • 1I de dager da dommerne styrte, ble det hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro da av sted for å bo som fremmed i Moabs land, han, hans kone og de to sønnene hans.

  • 19Han delte ut til hele folket, til hver mann og kvinne i Israels mengde, et brød, en daddelkake og en rosinkake hver. Så vendte folket hjem igjen.

  • 11Når Herren fører deg inn i kanaanittenes land, slik han sverget til deg og dine fedre, og gir deg det,

  • 1I løpet av hvetesanketiden besøkte Samson sin kone med en geitekilling og sa: "Jeg vil gå inn til min kone, til soverommet." Men hennes far tillot ham ikke å gå inn.

  • 19Hans svigerdatter, Pinehas’ kone, var gravid og nær ved å føde. Da hun hørte nyhetene om at Guds ark var tatt, og at hennes svigerfar og mann var døde, bøyde hun seg og fødte, for riene kom over henne.

  • 22Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vær barmhjertige mot dem, for vi tok ikke hustruer til noen mann i krigen, og deres samtykke er ikke nødvendig nå, så dere ikke gjør dere skyldige.

  • 23Men hans kone svarte: «Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennofferet og matofferet fra vår hånd. Han ville ikke ha vist oss alt dette eller latt oss høre slike ting nå.»

  • 29Til fredsofferet: to okser, fem værer, fem geitebukker, fem hannlam i deres første år. Dette var Eliav, sønn av Helons, offer.

  • 4Hans sønner pleide å holde fest i sine hjem, hver hus i tur, og de sendte bud etter sine tre søstre for å spise og drikke sammen med dem.

  • 4Du skal gi ham førstegrøden av kornet ditt, vinen din og oljen din, og første ullen av sauene dine.

  • 16når han skifter arv til sønnene sine, kan han ikke gi den elskedes sønn førstefødselsretten over den førstefødte sønnens rett, som tilhører den oversettes sønn.